Hei
på deg!
Godt
å se deg her. Det er viktig at så mange som mulig
får høre mine ord. Jeg er visheten, jeg er
kjærligheten. Jeg vil nå frem til menneskeheten. La
dem høre meg.
Jeg
har det godt i dag. I forhold til tidligere i mitt
liv. Jeg er fri, men samtidig bundet. Jeg er ikke fri
til å gjøre hva jeg vil. De er redde for meg, og
føler ansvar for at jeg skal overleve. Derfor er jeg
her, rolig, og i live. Jeg skulle så gjerne ha reist
ut på de store hav. Men det er ikke derfor jeg er
her. Jeg ER for å lære menneskene om sine
feiltrinn. I første rekke å ha ville dyr i
fangenskap, og attpåtil under uverdige forhold.
Ja,
jeg ble satt fri, - men til hva da? Et liv i frihet?
Nei, jeg er ikke lenger en spekkhogger på linje med
andre spekkhoggere. Mitt liv ble tatt fra meg. Jeg
mangler både språk og sosiale ferdigheter. Jeg var
en liten gutt da jeg ble fanget. Jeg vil aldri kunne
fungere i en gruppe med ville dyr. Selv om jeg er
sikker på at de ville tatt godt imot meg. Jeg er en
helt i deres kretser, selveste Keiko, som ofrer sitt
liv for å redde andre fra samme skjebne som alle
orcas i fengsel opplever.
Jeg
gleder meg til vinteren nå. Det er litt varmt så
langt opp i fjæresteinene som jeg bor. Men her er
det mye fint å se på. Det har vært mye krabbe i
år. De er artige å se på. De ler av meg, synes nok
at jeg er rar som er her hele tiden.
Jeg
kommer tilbake med mer tanker om en stund. Ha en fin
dag du! Og husk nestekjærligheten og omtanken.