Keiko

KEIKOS LIV/
FOTOALBUM:

1978 - liten baby
1979 - fanget
1982 - Marineland
1985 - Mexico
1992 - filmstjerne
1995 - Oregon
- - - - - -side 1 - 2 - 3
1998 - Island
- - - - - -side 1 - 2 - 3 - 4
2000 - havet
2002 - fri
2002 - Skålvikfjorden
- - - - - side 1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 -
- - - - - 8 - 9 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14
2002 - Taknesbukta
- - - - - side 1 - 2 - 3 - 4 - 5
2003 - Død

Keikos ord 14. april 2004

Hei!

Datert 14/4, selv om tid ikke lenger eksisterer for meg. Tid er uvesentlig for meg. Men for mine venner der på jorden haster det. For de av dem hvor det ikke allerede er for sent. Enkelte er allerede dødsdømt. Det kommer til å dø mange spekkhoggere i fangenskap nå den nærmeste tiden. For å vise at det haster. Tilnærmet massedød. De snakker seg sammen. På tvers av landegrenser og kontinenter.

Pass på russerne! De planlegger å fange flere. Pengemaskiner skal de være. Tap av enkelte spekkhoggere må man regne med sier de, - det er verdt det. For forskningens skyld, og for education. Kan noen være så snill å kappe beina av disse menneskene? (ikke ta meg bokstavelig!) Og sett dem i bur. Sett dem i bur, og ta fra dem muligheten til å gå. Slik har vi hatt det, innesperret, og fratatt vår måte å bevege oss på.

Jeg har hele livet hatt problemer med bevegelsen. Mangler muskler, og naturlig bevegelse. Kroppen stivner. Som en veddeløpshest har jeg svømt i ring, i en evig venstresving. Skjev i kroppen og stiv i nakken.

Akkurat nå, i dag, fødes nok en spekkhogger. En misscarriage (dødfødsel/abort). De vil ikke fødes til dette livet. Hun ville uansett ikke klart å leve opp i det miljøet. Dårlige vannforhold.

Jeg vil så gjerne hjelpe, men vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har "sådd mange frø", men det gjenstår å se hvem av dem som vokser seg store nok til å bidra til en slutt på denne galskapen.