Synet
er godt både i vann og i luft. Kjertler i øyekroken
sørger for at øyet smøres med et geleaktig slim.
Spekkhoggere
er utrolig nok veldig sensitive i huden, og føler
berøring godt.
Smakssansen
vet man ikke så mye om. Men spekkhoggeren har
smaksløker på tungen, og har gjerne mat den
foretrekker foran annen mat.
Forskere
mener at de ikke har luktesans, da
det ikke er funnet noe lukteorgan-lapp i hjernen.
Spekkhoggere
har godt utviklet hørsel.
Høresenteret i hjernen er høyt utviklet.
Spekkhoggeren
benytter seg av ekkolokalisering. Den sender da ut
lyder i form av klikk og pulserende lyder,for så å
analysere lydene som kommer tilbake. Hvalene benytter
både høyfrekvente og lavfrekvente lyder, og dette
kombineres med den godt utviklede retningshørselen.
Lyden produseres innvendig i hvalen, og sendes i en
direkte strøm gjennom et fettfylt organ i hvalens
forhode og ut i vannet. Lydbølgene har en hastighet
på ca. 1500 meter i sekundet, noe som er fire og en
halv gang så raskt som i luft. Ekkoet som kommer
tilbake bringer informasjon om hvalens omgivelser, og
mottas gjennom det fettfylte hulrommet i dens
underkjeve som virker som en akustisk linse, eller
vindu. Lyden blir så overført fra underkjeven til
mellomøret og så til hjernen for bearbeiding og
tydning.
