Griffin og Goldsberry
var de første som utviklet suksessfulle metoder for
å fange og transportere orcas, og deres
fangstmetoder er i bruk den dag i dag. Fiskegarn som
kan snurpes sammen brukes for å omringe hvalene, av
og til på åpent hav, men vanligvis i fjorder eller
bukter. Ironisk nok kunne hvalene enkelt hoppe over
nettet, eller klare å bryte seg igjennom det, men
det er sjelden man ser at de prøver på det.
Utvalgte hvaler blir deretter heist opp fra vannet i
en bæresele og satt i en kasse hvor de kjøles med
vann og is. De er deretter klare for transport med
båt, trailer eller lastefly.
Ved utgangen av 1968
hadde Griffin og Goldsberry fullført fire sånne
fangstoperasjoner. De hadde fanget 13 hvaler, hvorav
3 endte opp i Sea World etter å ha vært en tid i
Seattle. Andre ble solgt til akvarier i New York,
Florida, Texas, Canada og England, og til US Navy på
Hawaii.
Det økende markedet
for spekkhoggere førte til at også en gruppe
fiskere begynte fangst. I 1968 og 1969 fanget de 12
spekkhoggere, som ble sendt til Vancouver Aquarium,
til Marineland i Frankrike, og til Sea Worlds
konkurrenter i California - Marineland of the Pacific
og Marine World ved San Francisco. Det var også
andre fiskere som fanget enkelte spekkhoggere som ble
solgt.
Det var på denne
tiden fritt frem for hvem som helst som ville prøve
lykken som spekkhoggerfanger, og -selger. Men prisen
ble høy, - mange orcas druknet i fangstnettene, og
mange ble hardt skadet eller døde i mislykkede
fangstforsøk. Skulle man lykkes behøvde man endel
kunnskaper, og dette begrenset fangsten noe.
Når hvalene ankom
sine nye hjem var det mange som døde etter kort tid.
Noen på grunn av skader etter fangsten, og andre
etter skader under transport. Og mange overlevde ikke
de dårlige forholdene de ble nødt til å leve
under. Dårlige vannforhold, små tanker, dårlige
pumper og dårlig behandling var dagligdags. Før
1970 døde halvparten av orcaene i løpet av sine
første to år i fangenskap, de fleste av disse det
første året. Det var noen unntak. Ti orcas fanget
før 1970 overlevde 10 år eller mer, og to av disse
har nå passert 20 år.
1970 ble et
høydepunkt for de som jobbet med spekkhoggere i
fangenskap. 16 orcas ble fanget dette året, og
spekkhoggerne fikk stor oppmerksomhet i media verden
rundt.
I mars 1970 begynte
Sealand of the Pacific i Victoria sitt egen
hvalfangstprosjekt. Chimo, en orca de fanget på sin
første tur, var albino. Dette vakte oppsikt. Til nå
hadde spekkhoggere gått for titusenvis av dollar,
men på denne albinoen fikk man et bud på en halv
million dollar, fra et amerikansk akvarium. Sealand
aksepterte ikke dette budet, og beholdt Chimo som en
innbringende attraksjon. Hun døde etter 2 år og 8
måneder.
Da Chimo ble fanget,
ble samtidig tre av hennes gruppemedlemmer fanget.
Disse tre ble oppbevart i en innhegning i Pedder Bay,
vest for Victoria, hvor de nektet å ta til seg mat.
Den ene av dem døde etter 78 dager. De andre to , en
hann og en hunn, skulle sendes til et akvarium i
Texas. Men dette ble det ikke noe av, for noen hadde
sluppet dem fri en natt! Helt inntil i dag har man
kunnet observere disse hvalene svømmende rundt
Vancouver, og siden 1979 har de blitt sett med en
kalv.