Keiko - spekkhogger kommunikasjon

KEIKOS LIV/
FOTOALBUM:

1978 - liten baby
1979 - fanget
1982 - Marineland
1985 - Mexico
1992 - filmstjerne
1995 - Oregon
- - - - - -side 1 - 2 - 3
1998 - Island
- - - - - -side 1 - 2 - 3 - 4
2000 - havet
2002 - fri
2002 - Skålvikfjorden
- - - - - side 1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 -
- - - - - 8 - 9 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14
2002 - Taknesbukta
- - - - - side 1 - 2 - 3 - 4 - 5
2003 - Død

KOMMUNIKASJON OG EKKOLYDER

En hvalgruppes lyder kaller vi en dialekt. Denne er ulik fra gruppe til gruppe. Selv om disse hvalene kommuniserer på en strukturert måte, kan det ikke sammenlignes med menneskenes språk. Alle tannhvaler produserer lyder, ikke bare for kommunikasjon, men også for navigasjon. De har stor variasjon i lyder, - stønning, plystring, triller, grynt, knirk, hvin og klikkelyder. De kan lage disse lydene uavhengig av hvilken dybde de er på.

En gruppe deler det samme reportoar i lyder. Noen grupper har enkelte felles lyder, men de fleste lydene er så spesielle at man ved hjelp av dem kan identifisere hvilken gruppe hvalen hører hjemme i. Denne dialekten som er unik for gruppen beholdes selv om flere grupper møtes med jevne mellomrom. Dialekten kan forandres, - men da over veldig lang tid.

Spekkhoggerne kommuniserer med hverandre ved å benytte ulike typer kall. Vi vet ikke hva hvert av disse kallene betyr, men hvalene lager lyder når de blir adskilt, når de møter en annen gruppe hvaler, og når de bestemmer seg for å gjøre noe spesielt, eller dra et sted.

Klikkelyder benyttes for ekkonavigering. Ekkoet fra klikkelydene forteller spekkhoggeren mye. Den kan avgjøre størrelse, form, tetthet og til og med indre oppbygging på det den har foran seg. Alle tannhvaler kan danne seg et tydelig bilde av omgivelsene ved hjelp av ekkolokalisering. Flaggermus benytter et lignende system for å orientere seg i mørket.

Corky - Sea World i California