Hunnene blir kjønnsmodne i en alder
av ca. 10 år, og får vanligvis sin første kalv
når de er mellom 11 og 17 år.
Hannene vokser til de er omtrent 20
år gamle, men man regner med at de blir kjønnsmodne
når de er 5-6 meter lange, eller mellom 10 og 13 år
gamle.
Hunnene er brunstige flere ganger
hvert år, og kan således føde på forskjellige
tider av året, selv om det er i sommermånedene det
fødes flest kalver.
Svangerskapet varer i litt over 16
måneder. Hunnene kan føde så ofte som hvert tredje
år, men kan av og til vente i opptil 8 år. Kalven
veier mellom 150 og 180 kilo som nyfødt, og er ca. 2
meter lang.
Hvalen føder levende unger. Som
regel er det bare en unge. Den fødes under vann,
nær overflaten, og kommer normalt ut med halen
først. Den nyfødte ungen er i begynnelsen litt
klossete. Under fødselen kan det godt hende at en av
de andre hunnene hjelper til med å ta imot den
lille. Moren eller en fødselshjelper puffer den
lille ungen forsiktig opp til overflaten, så den kan
trekke pusten for første gang.

Bildet viser K'yosha som blir født i
fangenskap.
Moren heter Bjossa. K'yosha ble bare 3 måneder
gammel.
Kalven har vanligvis ferskenfarge på
de lyse partiene på kroppen det første året, før
flekkene lysner og blir hvite. I løpet av de første
levedagene vil ryggfinnen og halefinnen gradvis
stivne til i riktig fasong. Ungen holder seg tett
inntil moren, og blir trukket med i den
hydrodynamiske oppdriften moren lager, og sparer
energi på den måten.
Moren gir barnet melk igjennom sine
to brystsprekker på undersiden. Den får gjerne melk
flere ganger i timen. De første 6 månedene av dens
liv tilbringes like ved morens side. 6 måneder
gammel vil den forsøke seg på annen mat, men
fortsetter å få melk til den er i alle fall 1 år.
Muligens dier de så lenge som 3 år.

K'yosha dier.
Tennene får den gradvis når den er
2 til 5 måneder.
Allerede fra den er liten vil kalven
lage lyder, men språket utvikler seg etter hvert.
Først vil den begynne å etterligne moren.
Kalven blir mer og mer uavhengig fra
den er 2 år. Som 7-åring er den ikke lenger så
opptatt av hva mor holder på med, og ønsker å
utforske og leke på egen hånd, og sammen med
venner.
Nesten halvparten av ungene dør før
de blir 1 år. Bare 4-5 prosent av spekkhoggerne er
kalver. Denne sene reproduksjonen skyldes også at
endel hunner ikke får avkom. Dette kan bl.a. skyldes
sosial undertrykking (som hos ulver), eller alderdom.
På den annen side er det høy overlevelsesprosent
hos spekkhoggerne. Kun 4% av de voksne
flokkmedlemmene dør hvert år.
NESTE SIDE »