Den 7. november 2002
viftet Keiko farvel til Skålvikfjorden, og flyttet
til sitt vinteroppholdssted i Taknesbukta. Grunnen
til flyttingen er at det om vintrene blir is i den
fjorden han til nå har oppholdt seg. Dessuten er det
større sjangs for at det kommer ville spekkhoggere
forbi her til våren. Vanligvis svømmer det en stor
flokk på ca. 80 dyr innom denne bukta i
januar-februar.
Colin Baird og
Torbjørg Kristiansdotter valgte å flytte med Keiko
til Taknes. Med seg i teamet fikk de også Frank
Håvik.
I Taknesbukta ble det
ordnet med flytebrygge, og sperringer ble satt opp
for å holde publikum på god avstand. Etter hvert
ble det lagt ut 400 meter lange bøyeliner fra land
og ut til holmen, som hindrer båtttrafikk i Keikos
nærhet.. Keiko ble foret i bukta i helgene, men var
resten av uken ofte på treningstur ute i fjorden, og
ble da matet fra båten.
Man håpet at Keiko
vil kunne nyte sin frihet fra denne basen. Etter
hvert ble han mer og mer ivrig på å ta seg små
turer på egen hånd, og prøvde seg også på å
dykke litt.
Desember 2002:


Keiko og islandske Thorbjørg
Valdis Kristjansdottir er gode venner.
Foto: Kjell Herskedal Scanpix
Norsk jul. Keiko og Thorbjørg
er begge klare for sin første jul i Norge.
Foto: Kjell Herskedal, Scanpix