På Island ble Keiko tatt godt vare
på av Ocean Futures Society. Et 12 mann stort
forskningsteam hadde fått i oppgave å gjøre Keiko
til en hval som vil klare seg i frihet. Dette ble
blandt annet gjort ved å flytte hans oppmerksomhet
fra over vannet, til under vannet. Man håpte
at Keiko etter hvert skulle bli mindre avhengig av
menneskelig kontakt, og bli mer interessert i sine
naturlige omgivelser.
I januar 2000 ble et 280 meter langt
nett nett ble strekt ut på tvers over Klettsvikbukta
på Vestmannaeyar, og forankret til bunnen. Nettet
ble utsatt for sterke påkjenninger fra vær og vind,
og forbedringer ble gjort, før man kunne stole på
at det ville holde.
Endelig, - den 3.mars 2000 ble Keiko
sluppet ut fra sin flytende innhegning etter 18
måneder, og ut i den avstengte bukta. Dette ga Keiko
et stort område å svømme på, like stort som 22
fotballbaner, og med en dybde på opptil 15 meter var
det også muligheter for at han kunne begynne å
trene på dykking.
Her kunne Keiko nyte friskt sjøvann,
betrakte stranden, berøre havbunnen med steiner og
tang, se på fisk, krabber, og andre levende sjødyr
for første gang siden han var en liten spekkhogger
som svømte tett inntil moren sin.