En
voksen spekkhogger spiser omlag 5% av kroppsvekten
hver dag. Det vil si mellom 100 og 300 kilo.
De er
allsidige rovdyr. De spiser alt fra blekksprut og
fisk til fugler, havskilpadder, sel og delfiner. De
kan til og med klare å ta så store dyr som
blåhvaler, man da må flokken samarbeide. Flokkene
har ofte spesialisert seg på en bestemt matressurs,
og ignorerer annen type føde.
I
norske farvann har spekkhoggeren hovedsakelig sild
på menyen. Vandringsmønsteret til spekkhoggeren er
nært knyttet til vandringen hos silda. Sildespisende
spekkhoggere er mer avhengige av å jakte i flokk,
enn andre, som f.eks. spekkhoggere i Stillehavet, som
livnærer seg mer på laks.
Spekkhoggerne
lokaliserer silda med å sende og motta lydbølger i
vannet. Et slags ekkolodd. Strategien til
spekkhoggerne når de jakter sild er å isolere en
liten stim eller deler av en stor stim og deretter
tvinge den opp mot overflaten. I denne fasen er det
viktig at flere spekkhoggere samordner sine angrep,
ellers unnslipper silda. På dypt vann, hvor det er
mørkt, vil spekkhoggerne produsere lyder som silda
reagerer på. Dette antar vi er hovedårsaken til at
spekkhoggerne kan lede og manipulere silda i
stummende mørke til å svømme fra dypt til grunnt
vann. Jo mindre stimen er, og jo høyere opp mot
overflaten den svømmer, desto større er sjangsene
for å lykkes med jakten. Når silda er brakt opp mot
overflaten hvor det er lyst, vender spekkhoggerne den
hvite buken sin mot silda og slipper samtidig ut
luftbobler fra blåsehullet. Dette gjør den for å
lure silda, så stimen presser seg tett sammen til en
rund ball. Når tettheten i stimen er høy, slår
spekkhoggeren kraftig med halen i ytterkanten av
stimen, mens andre medhjelpere arbeider med å holde
stimen samlet og under kontroll. Kraften og
trykkbølgen fra disse slagene dreper og svimeslår
sild som er i nærheten.

Spekkhoggerens
meny:
fisk
blekksprut
hai
fugl
sel
sjøløve
havskilpadde
andre hvaler