Som du kanskje allerede har sett av bildene av
Osterøy, er det en flott natur på Osterøy. De
siste årene har det også vært en enorm skog-
vekst på øya, som igjen betyr at villdyr-
bestanden er på vei oppover. For eksempel har
det aldri i nyere tid vært større og flere hjorte-
stammer på Osterøy. Hjorten har nesten alltid
vært det viktigste jaktviltet på øya, og når
stammene har blitt større har også fellings-
kvoten økt. I 1998 lå kvoten på 234 dyr, og det
ble felt 171 dyr. I løpet av de siste årene har
også elg og gaupe blitt observert på øya. Noe
som også er spesielt på øya er at kun finnes en
slags orm på øya, og det er huggorm. Før fantes
det også buorm, men er ikke observert i de siste
år. Når det gjelder fugleliv er det flere slag fugler
som hekker og lever på øya. De mest vanlige er
bla. smålom, hegre, spurvehauk, ringdue, heilo, tiur, rugde, kattugle osv.
Ferskvannsfiske er også populært på Osterøy. På øya er det rundt om 50 vann som er større enn 50 dekar, den største av disse er Storavatnet. Den mest vanlige fiskearten er innlandsørret og røye. For sportsfiskere med laksen og ørret som mål, er det Loneelva man finner dette. I denne elva vandrer laks og sjøørret opp for å gyte om høsten. På Osterøy er det også naturreservat. Det er Herlandsnesjane naturreservat (ved Storavatnet) som har et unikt myrområde på omtrent 500 dekar. Reservatet er på omtrent 1400 dekar. Her er et myrområde som ulike myrtyper som til sammen gir et tverrsnitt av vestnorsk myrvegetasjon. Området rundt er veldig idyllisk, hvor furuskogen som vokser mellom myrtjernene er med på å gi landskapet et vakkert og spesielt preg.
"Osterøy-planten" ble for noen år siden kåret til å være brake (einer) av ostringene. Denne planten vokser i store mengder på øya og kan bli ganske høye, og dermed ble planten brukt til mange nytteformål rundt på gårdene. Det mest kjente og spesielle er at braken ble brukt som kledning på de fleste løer og uthus. (Se "Byggeskikk på Osterøy"). Omtrent alle gårdsbruk på Osterøy hadde eller har brakekledte vegger. De siste årene har heldigsvis noen forutseende tatt vare på denne tradisjonen og bygd nye brakekledninger på løene i bygdene.
