- Dogen Roshi, philosopher
L�ring er ogs� overkompensasjon?
P� Trondheim �konomiske H�gskole ble jeg introdusert for to-vektallsfaget statestikk. Jeg som mente jeg hadde god greie p� lesing av fotballtabeller og navnestatestikk fra statistisk sentralbyr�, mente at det ikke ville by p� s�rlige problemer. Men det gjorde det. Intet fag har irritert meg mer. Det var deler av stoffet som jeg ikke forstod selv om studieveileder benyttet en halv time bare p� meg. Jeg ville, men fikk det ikke til � henge sammen. Og det at ting ser ut til � henge sammen, vet jeg er en viktig del av spr�ket matematikk. Det mest irriterende var kanskje at mine kollokvie-medstudenter syntes � forst� det. Jeg tenkte at jeg kanskje ikke var sk�ret ut for en slik utdanning eller at jeg var for ung. Jeg la b�kene i skapet dro til sentrum og fors�kte ikke � tenke mer p� det. Kanskje jeg var heldig p� eksamen og fikk best�tt uansett.
Noen dager senere s� jeg sammenhengen.
Dette eksamplet er kanskje banalt og overtydlig eksempel p� overkompensasjon, men det var slik det hendte. Jeg mente jeg hadde anlegg for � l�re det, leste meg opp, gjorde oppgaver som jeg var vant til og det var bare ikke til � fatte. Jeg "br�t ned" mine egne ideer og tenkebygninger p� omr�det og hjernen satt det etterp� sammen til en ny forst�elig teori.
Neste: Skynd deg langsomt