Tidligere kj�rte jeg en del sn�brett. Etter f�rste gang, en ettermiddag i nederste bakken i Trysil, angret jeg p� at jeg hadde kj�pt brettet. Jeg var bl�t gjennom superundert�y og bukse. Jeg hadde sl�tt hode, rumpe, kn�r og armer. Bena f�lte ut som om de hadde v�rt med p�, ja, kanskje en maraton. Heldigvis kvittet jeg meg ikke med brettet da. Uten at jeg gjorde noe mer med saken, neste gang jeg kom til Trysil, greide jeg faktisk � svinge til venstre uten � falle. Senere svingte jeg begge veier. Og mot slutten av andre dag, greide jeg � sette sammen venstre- og h�yresvinger til en slags kj�ring p� sn�brett.
Etter hvert l�rte jeg meg ogs� � hoppe og gj�re noen andre enkle triks. Alt skjedde p� samme m�te. De f�rste gangene �nsket jeg � gi opp hele greia. Det f�ltes ikke bra. Jeg har flere bilder i hukommelsen, der jeg sitter i sn�en og holder p� en kroppsdel (som oftest en arm) og venter p� at de v�rste smertene skal gi seg. Slik at jeg kan gli ned til varmestua og drikke kakao til skibussen tar meg hjem. Men plutselig fikk en mekanisme inne i hodet mitt meg til � gli inn mot kanten, satse, sveve og lande, med et smil om munnen. Jeg hadde mistet kontrollen og jeg hadde l�rt. For�vrig drev det aldri lenger enn av favorittrikset mitt ble "rolling up the windows"; Et hopp det jeg satser alt jeg klarer p� hoppkanten og m� sveive febrilsk med armene for � holde balansen.
Jeg tror at en av forutsetningene for at overkompensasjon skal skje, er at du utsetter deg selv for noe som kroppen din eller hjernen din ikke har helt kontroll p�. Hvis du fortsetter med dine joggeturer p� to kilometer to - tre ganger i uken, vil etter hvert kroppen din v�re s� vant med belastningen at stigningen av formen flater ut. Hvis du fortsetter � bare lese Donald Duck-blad hver tirsdag, vil du ved passerte tjuefem �r, v�re drittlei og mindre smart enn dine medstudenter eller kollegaer. Ikke noe vondt � si om Donald, men det er lett underholdningslektyre uten store utfordringer.
Hjernen din fungerer ganske p� samme m�te som din fysiske kropp. Gir du den utfordringer, blir den sterkere. Kanskje det er slik for andre kjensgjerninger i livet?
I lyset av denne teorien, tenk deg svaret p� disse sp�rsm�lene:
- Hvem har det sterkeste imunforsvaret, den som aldri er syk eller den som er forkj�let hver v�r?
- Kan din �konomi overkompenseres?
- L�rer man mere ved � lese forskjellig typer faglitteratur?
Forts.