UTSTYR

Stenger

Ved lett havfiske p� grunt vann innaskj�rs eller f. eks. ved tynnlinefiske, vil jeg anbefale en lettere og mykere stang - f. eks. en 12 punds. Til slikt fiske bruker jeg en Fenwick SaltStik 12-30 pund. Dette er en meget myk stang og ideell til finfiske p� grunt vann. Den egner seg d�rlig hvis vekten p� pilk eller s�kke overstiger 200 gram, s� noen 30 punds stang er dette definitivt ikke - alts� et godt eksempel p� det jeg nevnte ovenfor.

Stanga b�r v�re mellom 6 og 7 fot lang. Mange billige havfiskestenger er altfor korte (ofte bare 1,5 meter), og dessuten for stive. Velg en stang med myk toppaksjon hvis du skal fiske mest med agn. Til pilking er en stivere stang bedre egnet. Kj�p et anerkjent merke som Penn, Daiwa, Fenwick eller Shimano, og legger du ut 1000-1200 kroner s� f�r du som regel en brukbar stang.
(Jeg har lagt ut en test av havfiskestenger som ble publisert i bladet Alt om Fiske i november 1999.)

Sneller

En klassisk havfiskesnelle er Penn 113 ogs� kalt Penn 4/O. Dette er uten tvil en meget god snelle, som med godt stell varer livet ut. Jeg synes imidlertid at Penn 4/O er for stor for mye av havfisket som drives i Norge. Skal du hale opp stor torsk og sei p� Vestlandet eller i Nord Norge, eller lure kjempelanger og kveite fra store dyp, er dette en utmerket snelle. Men i de fleste tilfeller klarer du deg med en mindre og lettere snelle. En medvirkende �rsak til dette er de nye tynne, supersterke sn�rene, som f�rer til at du ikke lenger trenger digre spoler som rommer flere hundre meter tykk dacron eller sene.
Penn lager flere gode, mindre sneller, og andre firmaer som Daiwa, Shakespeare, Mitchell, Shimano og ABU lager ogs� glimrende havfiskesneller av litt mindre kaliber. For 1000-2000 kroner f�r du en fin allround havfiskesnelle av de nevnte merker.

Til lettere havfiske bruker jeg en liten 180 MS Penn Baymaster. Det er en enkel, men solid snelle til en meget rimelig pris (rundt 400 kroner). Den klassiske Ambassadeur 7000 fra ABU, og lignende sneller i samme st�rrelse, egner seg ogs� til lett havfiske. Spolen p� en havfiskesnelle m� v�re av metall: plastspoler o.l. kan sprekke under h�y belastning!

Sn�re

Vanlig sene: God, gammeldags monofilament har fremdeles anvendelighet til havfiske, s�lig hvis du ikke skal fiske s� dypt. Mange sener har i dag langt h�yere kvalitet en tidligere: de blir stadig sterkere, og mange er ogs� relativt stumme. Fordelen med sene er at den er grei � bruke, det er lett � lage knuter, og den t�ler mye slitasje. Bakdelen er at sene strekker seg. Jo tynnere den er, jo mer strekker den seg. Ved fiske p� st�rre dyp m� du derfor bruke relativt tykk sene (0,60-0,70 mm), noe som igjen gj�r at du m� bruke sv�rt tunge s�kker for � n� bunnen (str�mmen tar lettere tak i tykt sn�re, og oppdriften blir ogs� st�rre jo tykkere sn�ret blir). Ved lettere fiske p� grunt vann har imidlertid sene fremdeles mye for seg. En egnet bruddstyrke til dette fisket er mellom 10 og 15 kilo (ca 0,35-0,45 mm p� moderne sener).

Dacron: Dette multifilamentsn�ret var lenge n�rmest ener�dende n�r det gjaldt havfiske p� litt st�rre dyp. Fordelen er at det strekker seg minimalt slik at du fremdeles har kontakt med agn eller pilk selv p� store dyp. Bakdelen er imidlertid at dacron er relativt tykt, slik at du m� bruke store s�kker. Dacron er ogs� ganske f�lsomt for slitasje.

Multifilament: Disse sn�rene har n�rmest revolusjonert sportsfisket de siste �rene, og helt erstattet de forferdelige wire-sn�rene som man tidligere brukte til fiske p� meget dypt vann. De er supersterke og tynne (0,39 mm Fireline har en bruddstyrke p� hele 27 kilo!), og helt uten strekk. Dette f�rer til at du kan fiske p� store dyp, med forholdsvis lite bly, og fremdeles ha full kontakt med agn eller pilk. Det er etter min mening ikke n�dvendig � bruke tykkere multifilamentsn�re enn 0,25-0,30 mm.
De har imidlertid en bakdel: de er f�lsomme for slitasje. Dessuten m� du passe fingrene hvis du har f�tt bunnapp - de er skarpe og gir ikke etter, s� hvis du har surret det rundt fingeren kan du lett bli alvorlig skadd! De er ogs� en god del dyrere enn sene.

Hvis du bruker et sn�re uten strekk, l�nner det seg � knyte p� ca 10 meter sene nederst ("buffersene"). Den t�yelige sena vil dempe belastningen p� krokens feste i fisken hvis den bestemmer seg for plutselig � dypdykke. Det vil ogs� gj�re det lettere � feste fortommen, da det er litt mer plunder med knutene p� de stumme sn�rene. Buffersena t�ler dessuten mer slitasje fra steiner og skjell p� bunnen.

Kroker

Noen ord om krokst�rrelser er imidlertid p� sin plass. De fleste kjenner vel til det noe forvirrende systemet for angivelse av krokst�rrelser:

Dette er stort sett de st�rrelsene som er aktuelle for havfiskeren. St�rrelse 8 kan nok virke meget sm�tt til havfiske, men brukes ofte til f. eks. tykkleppet multe; de st�rste st�rrelsene (4/O og over) f�r du bruk for til kveite, stor torsk og lange, samt hai. Krokene med /O bak kalles ofte "en-null", "to-null" osv.

Et lite tips til slutt: De fleste h�per p� den virkelig store fisken, og bruker derfor ofte for store kroker. Husk at stor fisk ogs� kan fanges p� relativt sm� kroker, men at sm� fisk vanligvis ikke fanges p� meget store kroker. Jeg synes 1/O er en brukbar allround st�rrelse, men selvf�lgelig ikke til de aller st�rste fiskene.

S�kker og pilker

Tyngden p� s�kket eller pilken avhenger av fiskedypet, sn�rets diameter og materiale, str�m, og hvor fort b�ten driver. Lange, kompakte pilker som f. eks. r�rpilker, S�lvpilk eller �vikpilken er bedre enn de bredere stingsildpilkene eller svenskepilk n�r b�ten driver eller det er mye str�m. Ved b�tfiske (hvis det da ikke er meget grunt) er det sjeldent bruk for s�kker eller pilker under 100 gram. Utstyr deg med s�kker og pilker til alle forhold.

Diverse utstyr

Du m� selvf�lgelig ha med deg en kniv, tang og klepp (evt. h�v). Et belte med kopp til stanga kan ogs� v�re kjekt � ha hvis du skal pumpe opp storfisk. En rem eller en taustump til � binde fast stanga med hvis du m� g� fra den er heller ikke noen dum investering. Det ligger flere dyre stenger og sneller p� bunnen av Dr�baksundet etter at storseien har v�rt p� ferde! Flyteplagg er en selvf�lge, og vhis du hektes p� havfiske, vil du ganske snart skaffe deg en kombinert flyte/varmedress.