Slik lager du
AGNTAKKEL TIL HAVFISKE
Under havfiske med pilk eller agn binder man aldri pilk eller krok direkte på hovedsnøret (eller buffersena, hvis du bruker det). Man bruker en eller annen fortom der krokene, pilken eller søkket er festet. Ferdige fortommer med opphengere f�r man kj�pt, men du lager dem billigere og bedre selv.
Fortommen
Fortommer til vanlig havfiske bør lages av vanlig sene (monofilament). Til fiske etter hai eller annet storvilt må man bruke andre typer fortommer, men det vil jeg ikke komme inn på i første rekke. Fortomssena bør være klar, relativt kraftig, men helst ikke for stiv. Jeg bruker ofte 2-3 forskjellige dimensjoner (0,45-0,70 mm) alt etter hva slags fisk jeg er ute etter. Bruk så tynn fortom som du mener er forsvarlig. Dette har to fordeler: krok og agn beveger seg ledigere og mer naturlig med en relativt tynn og myk fortom, og fisken får ikke så lett øye på den. Lengden på fortommen kan være fra 1 til flere meter, avhengig av hvor mange kroker du vil bruke. Jeg synes 1,5-2 m er en passe lengde.
Fortommen forbindes med hovedsnøret med en kraftig svivel for å unngå at den tvinner seg.
Hvor mange kroker?
Du kan bruke så mange kroker du vil, men vær oppmerksom på at Norges Havfiskeforbund bare tillater 3 kroker (f. eks. søkke og 3 opphengere, eller pilk og 2 opphengere) ved vanlige festivaler, men bare 1 ved tynnlinefestivaler (skal du prøve å få registrert en verdensrekord, har du bare lov til å bruke 2 kroker). Jeg vil si at mer enn 3 kroker begynner å bli upraktisk.
Opphengere
Opphengerne binder du i selve fortommer ved hjelp av en opphengerknute, som er en variant av blodknuten. (Jeg forutsetter at du har kjennskap til de vanligste fiskeknutene). Spytt på knuten før du strammer den godt til. Krokene kan festes direkte i løkken som dannes. Da er det svært enkelt å bytte krok, hvis det er ønskelig. Kroken og agnet beveger seg imidlertid friere hvis du klipper opp løkken og binder kroken i enden på vanlig måte. Avstanden mellom pilk/søkke og første opphenger og mellom opphengerne behøver ikke å være mer enn 40-50 cm. Pass på at opphengerne ikke er så lange at de filtrer seg i hverandre under fisket.
Attraktorer
Ved agnfiske i havet er det sjelden man agner en ren krok. De fleste vil alltid bruke en form for fargerik attraktor som festes på eller over kroken. I denne kategorien kommer gummimark, gummislange, jighaler, perler, paljetter, fluer, spinnerblad og lokkeskjeer (se bilde). Hva du bruker kommer mye an på hva du tror på, men det er nok ikke noe tvil om at attraktorene i de fleste tilfeller lokker flere fisk til hugg. Hvis var nødt til å velge en type av disse attraktorene, ville jeg trolig ha valgt fluer. De er utrolig effektive til de fleste av de vanligste fiskeartene. Havfiskefluer kan du binde på få minutter uten noe som helst spesielt bindeutstyr. Det er bortkastet å bruke lang tid på dem, for etter en dags fiske er det vanligvis ikke så mye igjen av dem.
Er det lurt å bruke fluorescerende eller selvlysende attraktorer?
I mange tilfeller er svaret ja. En fluorescerende attraktor (f. eks. perler eller gummislange) forsterker lyset i en spesiell kjemisk reaksjon. Du kjenner dem igjen på at de ofte har en skarpt lysende farge, men de lyser ikke av seg selv i mørket. De selvlysende (fosforiserende) attraktorene derimot lyser av seg selv hvis du f. eks. tar dem fra et lyst til et mørkt rom. På dypt og i grumsete vann tror jeg absolutt at selvlysende attraktorer har noe for seg. Jeg bruker nesten alltid noe selvlysende materiale i fluene mine eller setter på selvlysende perler eller gummislange på opphengere eller slep.
Ulike typer takkel
Her skal jeg kort komme inn p� de viktigste typene av havfisketakkel til meitefiske. Et godt tips er � binde disse ferdige p� forh�nd. Lag mange forskjellige, som du oppbevarer i sm� plastposer med lynl�s - f. eks. i en liten mappe eller perm. Dette vil du ikke angre p� - det er nemlig ikke spesielt moro eller enkelt � binde takkel i h�y sj� med valne fingre mens sidemannen dra opp fisk etter fisk...
Paternoster
Dette klassiske agntakkelet består rett og slett av et søkke i bunnen av fortommen, med en eller flere opphengere over. Et meget godt "allround" takkel, som nesten aldri setter seg fast (figur A). På et vanlig pilketakkel er søkket erstattet med en pilk.
Slepetakkel
Man kan selvf�lgelig agne en vanlig pilk, noe som ofte er god medisin for stor torsk, lange og kveite. Men hvis man erstatter treblekroken på en pilk med en enkeltkrok på en senestump, har man et enkelt slep (det sleper langs bunnen) (figur B). Dette er lurt, fordi treblekrokene på pilker alltid har en lei tendens til å sette seg fast, s�rlig hvis man fisker fra drivende b�t. Fisker man med slep, har man større sjanse til å få arter som holder seg tett ved bunnen, f. eks. skate, lange, brosme, steinbit og ulike flatfisker.
For å lage et noe mer avansert slepetakkel, trenger du en bom (bommer lager du lett selv, klikk her hvis du vil vite mer). Slepet best�r av en bit sene med krok som festes til den lengste armen til bommen. Lengden p� slepet varierer fra alt mellom 40-50 cm og opptil 
flere meter. Hvis du fisker fra drivende b�t eller det er en del str�m, kan du forlenge slepet. Fra stillest�ende b�t er det vanskelig � fiske med slep lengre enn 50-60 cm. I Storbritannia, hvor det ofte er meget sterke tidevannsstr�mmer, bruker de ofte flere meter lange slep - spesielt til arter som gr�hai, piggvar og r�dspette. Figur C viser et klassisk slepetakkel med en opphenger p� vanlig m�te over bommen.
Hvis du spesifikt er ute etter flatfisk eller annen bunnfisk, kan du pr�ve et slep med to kroker (figur D). Den ekstra kroken fester du som en vanlig opphenger, eller du kan bruke dobbeltbommen som jeg har beskrevet et annet sted. Det g�r ogs� an � ha 3 kroker (gjerne av forskjellig st�rrelse) p� slepet. Da har du muligheter til � eksperimentere med opptil 3 forskjellige agn samtidig hvis du er usikker p� hva flyndra foretrekker.
Du m� bruke en svivel mellom slepet og bommen - ellers f�r du senetvinn. Mange bruker ogs� hemper mellom slep og bom og mellom fortom og bom, slik at det skal bli lett � bytte. Dette kan v�re greit, s�rlig under konkurranser, men husk at hemper kan g� opp.
Glidetakkel
Bommer til dette bruk er beskrevet i kapittelet om bommer. Fortommen tr�s da helt gjennom bommen. Tr� s� p� en stoppeperle, og monter en svivel; fest slepet p� vanlig m�te til denne (figur D). Glidetakkel er mye mer utbredt p� De Britiske �yer enn i Norge, og brukes til de fleste arter. Det kan ofte v�re en fordel � bruke det til litt sky arter som f. eks. de fleste flatfisk. N�r de napper i slepet vil fortommen trekkes gjennom bommen, uten at fisken kjenner vekten av flere 100 gram bly (dette er i hvert fall teorien).
