AGN

ULIKE TYPER NATURLIG AGN

• Makrell
• Sild
• Annen fisk
• Muslinger
• Snegler
• Blekksprut
• Børstemark
• Reker
• Krabbe/eremittkreps

Agnet bør skjæres i symmetriske stykker for at det ikke skal spinne på veien ned. Bruk små, tynne strimler til mindre fisk (skjær gjerne bort en del av kjøttet der det er tykkest) og træ dem en gang på kroken i den ene enden slik at de flagrer forlokkende i strømmen. Går du spesifikt etter stor fisk må du bruke større stykker. En klassiker til stor torsk, lange, havabbor og kveite er en halv makrellside. Til store rovfisker som havål, lange, hai og skate, bruker britene ofte en såkalt "flapper". Dette er en hel fisk som er delt på langs og hvor ryggraden og halefinnen er fjernet, men innvollene gjerne får være på. Dette agnet sprer lukt på en effektiv måte.
Hvilke fiskearter er makrell best til? Hai, skate, havål, lange, brosme, hvitting og piggvar, men det finnes vel knapt den fiskeart som ikke biter villig på makrell på et eller annet tidspunkt.

Sild
Brukes omtrent som makrell, og foretrekkes av mange framfor dette (jeg er ikke en av dem). Sitter langt dårligere på kroken, men man kan få kjøpt kroker med små "hetter" som gjør at man kan feste hodet på småsild bedre. De får silda til å sitte godt, og stå rett ut i vannet; dødelig for sei og lyr. Brisling kan brukes på samme måten.
Best til: De fleste rovfisk vil kunne fanges på sild.

Annen fisk
Kjøtt fra de fleste fiskearter kan brukes, men bortsett fra de fete artene makrell og sild, blir følgende mest brukt:
Sei brukes ofte til steinbit, og er brukbart også til stor torsk og kveite. Andre torskefisker som av og til benyttes som agn er lyr, hvitting, skjeggtorsk og sypike.
Uer er en viktig del av kostholdet til kveite, og burde prøves også som agn.
Sil (tobis) er et meget populært agn til lyr, havabbor og piggvar i England. Her kalles den "sandeel", og brukes ofte levende, noe som er forbudt i Norge. Sil fisker imidlertid også godt som død. Lever delvis nedgravd i sanden, og kan være vanskelig å få tak i. I England selges de i levende og frossen tilstand.
Kutlinger er en viktig del av næringskjeden i saltvann. I England brukes de nå og da til havabbor og piggvar. De er lette å få tak i på de fleste strender; jeg har aldri prøvd dem, men det er vel tvilsomt om de fisker bedre enn makrell.
Horngjel skal visstnok være et brukbart agn. Brukes omtrent som makrell.
Taggmakrell brukes som vanlig makrell.
Ål, som er en meget fet fiskeart, er et populært agn til gråhai på De Britiske øyer.

Muslinger
Mange arter muslinger, som knivskjell, hjerteskjell, sandskjell og blåskjell er glimrende agn. Sistnevnte er uten tvil mest utbredt som agn i Norge. Et undervurdert agn som avgir mye lukt og som er lett å få tak i, men litt plundrete å bruke. Er kjent for å sitte dårlig på kroken, så det er best å surre skjellkjøttet fast med litt tynn bomullstråd, eller bruke et hårnett e.l. Jeg har prøvd kokte, frosne og til og med formalinfikserte skjell, men fersk vare er utvilsomt best.
Best til: Rødspette, berggylte, steinbit, stoflekket rødhai, hyse, torsk, hvitting.

Snegler
Strandsnegler er lett å få tak i på brygger og svaberg i fjæra. Knuses før bruk. Sitter usedvanlig godt fast på kroken, og er derfor supert til agnrøvere som berggylte. Andre snegler som f. eks. kongssnegl og albuesnegl er også verd et forsøk.
Best til: Uten tvil mitt favorittagn til berggylte; ellers godt til små flatfisk og torsk.

Blekksprut
Deles grovt inn i 8 armede og 10 armede arter. Det er sistnevnte gruppe som brukes mest til agn. Ikke så utbredt her til lands, men meget populært på De Britiske Øyer. Kjøpes gjerne frossent. Sitter godt på kroken, og brukes først og fremst sammen med annet agn som en "cocktail".
Best til: Torsk, havabbor, havkaruss.

Børstemark
Dette er uten tvil det mest populære agnet ved fiske fra land i Storbritannia og på Kontinentet, men brukes også ofte fra båt. Det finnes mange arter som er egnet til agn, og de kan grovt deles inn i to typer: de bevegelige (engelsk: ragworm) og de mer ubevegelige, som på norsk kalles fjæremark (engelsk: lugworm). Sistnevnte ligger nedgravd i sand og mudder og legger fra seg karakteristiske sandhauger i fjæra. Med litt trening lar de seg grave opp, men det er ikke alltid så lett i Norge, da tidevannet ikke går langt nok ut (det er værre å grave dem opp når de er dekket av vann).
De mer bevegelige børstemarkene graver seg også ned i sand og gjørme; andre arter gjemmer seg i steinsprekker eller skjellkolonier. De er heller ikke spesielt lette å få tak i. I skumringen om våren ser man ofte svermer av store børstemark inne på grunna. Disse er i ferd med å legge egg, og jeg vet ikke om de er spesielt godt egnet som agn, selv om mange fisker er ville etter dem.
Alle børstemark er relativt skjøre og brekker lett. De er litt grisete å jobbe med, og det tres gjerne flere godt opp på kroken og inn på fortommen i digre klyser. Jeg har brukte både fjæremark og børstemark med hell til flatfisk og torsk, og vil absolutt anbefale dette agnet - det er verd innsatsen. Engelskmennene kan nesten ikke tenke seg noe annet når de fisker fra land.
Best til: Torsk, hvitting, flatfisk, havabbor, havkaruss og visse typer skate.

Meitemark
Jeg har eksperimentert litt med meitemark i sjøen, uten at det foreløpig har tatt av. Meitemark lever en stund i sjøvann, og har vist seg bl. a. å være et meget godt agn til ål, skrubbe og andre flatfisker.

Reker
Noen foretrekker å bruke rå reker, når disse er å få tak i, mens andre (slik som undertegnede) foretrekker den kokte varianten. Det er ikke noe problem å ha et lager av kokte reker i fryseren klar til bruk. Jeg pleier å skrelle dem først (da avgir de mest lukt), og deler dem opp til mindre arter som f. eks. flatfisk. Ofte trer jeg også en liten makrellstrimmel ytterst på kroken (da blir det en såkalt rekecocktail). Nest etter makrell, er nok reker det agnet jeg bruker mest.
Best til: Kjempebra til hyse, men også sandflyndre, skrubbe, knurr, steinbit, berggylte, torsk og enkelte skater.

Krabbe/eremittkreps
Strandkrabbe er et av engelskmennenes favorittagn, men brukes nesten aldri her. Det er særlig de som er i ferd med å skifte skall ("peelers") eller de som nettopp har gjort det ("softbacks") som er ettertraktet. Man bruker gjerne en halv krabbe som danderes etter alle kunstens regler på kroken. "Peelers" og "softbacks" finner du ofte under steiner i fjæra - gjerne langt opp på tørt land. Det går også an å bruke krabber med hardt skall ("hardbacks"), men disse regnes som et mindre optimalt agn.
Eremittkreps brukes på samme måten, men er vanskeligere å få tak i (kjøtt fra taskekrabbe og hummer burde også kunne brukes til agn).
Best til: Torsk, flatfisk, havabbor, berggylte, enkelte skater og glatthaier.