|
Mange er av den oppfatning at havet er et overflødighetshorn og at det bare er å slenge ut snøret og fisken biter. Utpregede ferskvannsfiskere fnyser derfor ofte av saltvannsfiske og mener det ikke gir noen sportslige utfordringer. De kan ikke ta mer feil. Havfiske er en minst like stor utfordring som f. eks. laksefiske. Du må ha kunnskap om fiskenes biologi og utbredelse, om hva de lever av og hvor de oppholder seg for å bli en skikkelig havfisker. For å skyte tilbake på dem som ser ned på fiske i sjøen kan jeg sitere en bekjent i USA som på spørsmålet om han ikke også fisket i ferskvann repliserte: ”Freshwater fishing is for whimps!” (oversettelse unødvendig). Nedenfor skal jeg kort redegjøre for når og hvor det er best å fiske fra båt i sjøen. Når på dagen? Lysforholdene spiller en rolle ved havfiske som ved alt annet fiske. Lyset spiller nok ikke like stor rolle i sjøen som i ferskvann (andre forhold spiller sterkere inn), og det kommer også an på hvor dypt det er der du fisker – det er ikke mye lys som slipper ned til 100 meter eller mer. Fisken blir som kjent mindre sky når det blir mørkt, og trekker da ofte nærmere land for å jakte på småfisk og krabber. Da må du følge etter. Mange fiskearter er nattaktive, og vanskelige å fange om dagen. Dette gjelder f. eks. storflekket rødhai, mange skate-arter og tunge. Tidevann Tidevannet spiller en meget stor rolle for saltvannsfiskenes aktivitet og hvorvidt de er bitevillige eller ei. I Storbritannia, der forskjellen på flo og fjære kan være enorm, er det nesten umulig eller bortkastet å fiske hvis ikke tidevannet er riktig. I Norge er ikke forskjellen mellom flo og fjære like ekstrem, og enkelte steder på Sørlandet er det knapt en halv meters forskjell (lokale forhold spiller imidlertid inn), mens det i Nord Norge kan være 2-3 meters forskjell. Ikke desto mindre har tidevannet stor innvirkning på fiskenes aktivitet også i Norge. De fleste av oss fisker nok når vi har tid, og da tar vi ikke hensyn til om det er flo eller fjære. Generelt kan man si at det er best fiske på stigende vann. Vannstrømmen inn mot land konsentrerer ofte byttefisken på bestemte steder, og virvler opp fødeemner fra bunnen. Da blir det fart i fisken. Særlig flatfisk, som ligger delvis nedgravd i sanda store deler av dagen, merker trykket fra tidevannet når det snur, og begynner aktivt å lete etter mat. Tidspunktet for flo og fjære er angitt i de fleste aviser, eller du kan kjøpe deg en almanakk. Vind Vindforholdene kan være avgjørende for fiskelykken. Pålandsvind er ofte gunstig, og etter noen dager med slik vind, trekker ofte fisken inn mot land for å lete etter mat som slås løs fra strender og svaberg. Sjøørret, torsk, lyr og havabbor er ofte lettere å komme i kontakt med etter kraftig pålandsvind. Fisket langs land er likeldes ofte bra etter en storm. 
Hvor står fisken?Fisken i havet er ikke jevnt fordelt på bunnen. De er der hvor maten er, og disse plassene må du også finne. Hvis du ikke er kjent, er det enkleste kanskje å spørre lokalkjente fiskere. Men med litt erfaring og hjelp fra et godt sjøkart og ekkolodd finner du raskt de gode plassene selv. For å finne tilbake kan det kanskje lønne seg å investere i GPS. Nedenfor har jeg listet opp flere tradisjonelt gode fiskeplasser. Disse er imidlertid bare en grov pekepinn, for lokale forhold er ofte helt avgjørende. Her er det din erfaring og kunnskap om området som må avgjøre. Langs landMange havfiskere kjører i kanskje en time eller mer for å komme til gode fiskeplasser, når det ofte er et rimelig godt fiske kloss opptil land. Her er bunnforholdene varierte, og artsmangfoldet stort. Fisken er vanligvis av et noe mindre kaliber inne ved land, men det er ofte mange av dem. Torsk, sei, lyr, hvitting, sypike, knurr, berggylte og ulike flatfisker er bare noen av artene du kan fange kun få meter fra land. Om kvelden er det som nevnt ofte et godt fiske nær land, og da kan det også hende du treffer på storfisk. En av mine favorittmetoder er dorging så nært opptil land jeg tør å gå. Da er det lite som slår en blå Rapala i enden av snøret. Midt på sommeren blir det ofte for varmt inne ved land, og man må oppsøke fisken på dypere vann.
|
Grunner og fjelltopper som stikker opp over en ellers konturløs havbunn er ofte sikre plasser. Disse finer du som regel avmerket på sjøkart. De varierte bunnforholdene på og like i nærheten av grunner og topper er grobunn for ulike organismer som igjen lokker til seg fisk av forskjellige slag.
Kanal blitt populære fiskeplasser. Havål, stor torsk, lange, lyr, havabbor, piggvar og slettvar frekventerer ofte vrak. Vrakfiske er ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men vi har en hel del av dem som det sikkert vil lønne seg å utforske.
områder med litt mudder, skjell og flekker med steiner og tang er det bedre grobunn for fødeorganismer og følgelig mer fisk. Fisken står ofte i molbakken der stranda brått blir dypere (her er et ekkolodd til god hjelp). Her kan man få ulike flatfisker, knurr, hyse og større rovfisker som torsk og havabbor (særlig når det skumrer). Tidlig på sommeren kan man være så heldig å treffe på piggvar som er inne for å gyte. Midt på sommeren er vannet ofte for varmt for fisken på sandstrendene, men fisket tar seg opp igjen på høsten.Ski Havfiskeklubb | Drøbak | Linker