til tross for vann i kroppen og stadig sure oppst�t da. Ja, og at jeg er sulten nesten konstant

Men, s�nn ellers s� har jeg det bra. Har det godt med meg selv, med samboer'n og med folk rundt meg.

S�nn med unntak av psyken min, s� har jeg hatt ett veldig lett og greit svangerskap. Ikke bekkenl�sning, vonde kynnere eller leggkramper. Bare kvalme helt i starten og vekt�kning, tungpusthet og s�nn, men det er jo noe som h�rer med. S� jeg har sluppet lett unna.

Veldig synd at det ikke er N� som jeg blir gravid. N� som jeg har klart � komme mer i balanse med meg selv. N� som jeg har l�rt meg � takle ting p� en enklere m�te. Det er n� jeg skulle blitt gravid, for da vil jeg tro jeg hadde klart � storkose meg gjennom svangerskapet.

For, jeg m� si jeg har savnet det som mange har beskrevet: om hvor kos det er � prate med mage, kose med den osv. S�nn har ikke jeg v�rt. Ikke har jeg v�rt noen glad shopper heller. Har bare kj�pt ett flaskestativ og flasker, samt noen kl�r fra Anika.no s�nn p� eget initiativ. Er egentlig ikke s� glad i � shoppe, men, hadde jo trodd at det var en del av det � v�re gravid da - det � shoppe inn til ungen kommer. Men, s�nn var n� ikke jeg da.

N� derimot, kunne jeg godt ha tenkt meg � tatt en shopping runde. Noe det blir til uka, for vi har ett par sm�ting som m� handles inn s�nn i siste liten: sengebeskytter, laken og diverse stelleutstyr. Ellers er alt i boks. Og det vi finner ut at vi m�tte mangle, det ordner samboer'n n�r jeg er p� sykehuset eller noe s�nn. Ting ordner seg som regel - jeg har begynt � l�re det n�...

Men, s� kommre jo den snikende stemmen da, som hvisker meg i �ret: "Du Line, h�r her...N� n�r du har begynt � slappe av vet du, du husker hva som pleier skje da ? Alt g�r til helvete..." Stemmen er der, og den hvisker, men jeg pr�ver � dytte den vekk. Den skal ikek f� lov til � komme og �delegge noe n�. N� tar vi en dag av gangen, s� f�r det g� som det g�r. Blir omtrent som i Donaldblader, hvor det sitter en engel p� ene skulderen, og en djevel p� den andre - vel, her i dette tilfellet sitter to djevler, og den sterkeste - mitt alter ego, den vinner. For jeg gidder rett og slett ikke lenger ha det slik jeg har hatt det. N� er det MITT liv, og jeg er sjef over det !

S� langt har jeg kommet siden jeg ble gravid. Og det synes jeg faktisk er meget langt jeg. Med tanke p� hvordan jeg var f�r. Jeg er skikkelig stolt av hva jeg har klart � forandre ved meg selv, og stolt over at jeg har begynt � tenke mer p� meg og mitt, og ikke bekymre meg s� mye for andre. Det er faktisk jeg som er det viktigste her - jeg og mitt ve og vel. Og, jeg har l�rt meg � si fra om det ogs� ! m Jeg sier fra n�r det er ting som plager meg, tar det der og da, fremfor � g� og gnage p� det over tid, slik at det til slutt eksploderer og det kommer opp en hel del som ikke har med saken � gj�re ogs�. Og dette gjelder samboern, venner og familie.

Jeg merker jo at hormonene tar overh�nd noen ganger da, slik som med de to br�dhodene som ikek ante foran og bak p� ett skademeldingsskjema, eller han idioten som kj�rer den digre BMW'n og som da tror at han M� bruke to p-plasser og aller helst gj�re slik at han tar tre. Men, de to jentene er greit nok. Ingen skade skjedd, og vel, de har sikkert hatt en type som har ordnet s�nne saker, og da er det lettvint � ikke l�re seg det selv Er godt � overlate ting til andre, det har jeg ogs� l�rt meg � gj�re, f�r klarte jeg nemlig ikke det. Jeg M�TTE ha kontrollen. Og, s�nn som til han mannen som ikke kan parkere, han bare ser jeg p� ogs� sier jeg: M� v�re ille � ha en s� stor og dyr bil og ikke ha r�d til � ta f�rerkort...R�dmer gj�r'n da gitt. Og faktisk, dagen etter s� hadde han klart � parkere litt bedre.

S�, jeg er stolt av meg selv. Og glad fordi jeg har det s� bra som jeg egentlig har det...Og, at jeg har innsett at det viktigste er faktisk at JEG har det bra. For om ikke jeg har det bra med meg selv, s� klarer jeg ikke ha det bra med andre. Og n� kommer det en i livet mitt som fortjener at jeg har det bra med meg selv, slik at han f�r det bra med seg selv og oss rundt han.

Men, n� skal dere ikke se bort fra at jeg kan komme med litt s�nn "trist og synes synd p� meg selv" - innlegg alts�...For jeg er livredd for hva som skjer den 6 mars.

Ellers vil jeg bare si til dere Marsjenter at dere er en flott gjeng, og jeg har l�rt en hel masse av dere. S� det er ogs� takket v�re dere at jeg har blitt tryggere p� meg selv. For � lese om deres tanker og erfaringer, det har gitt enormt masse.