3.1.03 Livet om dagen... Kunne helt klart v�rt bedre... F�ler det meste er feil n� - til tross for at jeg har tak over hodet, jobb, venner, samboer, familie, hunder og barn i magen... Kanskje det er nettopp det siste som er "problemet" n� for tiden ? Det kom som ett sjokk - ett skikkelig sjokk. Plutselig en dag oppdaget jeg, eller, jeg var vel mer eller mindre 100% sikker p� at jeg var blitt gravid. Og det p� P-pilla (lenge leve Trionetta - NOT). Var som om hele verden raste ned i hodet p� meg. Dette var slettes ikke planlagt !!! Ikke bodde jeg passende til. Ikke hadde jeg tid. Ikke hadde jeg r�d. Ikke hadde jeg s� veldig lyst heller...Var liksom ikke helt tiden for meg � bli gravid... Men, det var jeg alts� - testen viste helt klart to bl� streker. HURRA (ironi). Kan vel ikke si jeg var s�rlig happy. Vet ikke om samboer'n var det heller...Det kom som ett sjokk p� oss begge. Vi hadde vel s� vidt det var snakket om barn, men, hallo...Vi hadde nesten nettopp truffet hverandre (februar 2002). Det at vi hadde kjent hverandre p� nettet siden 1998 er en ting, men, vi ble tross alt ikke sammen f�r i 2002, og 4 mnd etter at han flyttet til Oslo, for kun � bo litt hos meg til han fant noe eget (som om det skjedde noen gang lissom...) s� var jeg gravid !!! Som du sikkert skj�nner n�r jeg sier at jeg har 2mnd og 3 dager igjen f�r jeg blir lagt under kniven, s� valgte vi � beholde det som var i magen min. Til v�r glede og fortvilelse. I alle fall min fortvilelse mange ganger. Ogs� n�... N� er ting bare helt p� tryne'. At det er hormoner i bildet - � gjett da. Men, er vel kanskje mer enn det og...Jeg vet ikke. Bare h�per jeg kommer ut av den dalen jeg er nedi n�. For, jeg vil ikke v�re her s� mye lenger. Det blir man s� himla sliten av, for ikke � snakke om hvordan det t�rer p� forholdet man er i. Man fungerer ikke helt som man burde... En ting er sikkert: N�r man blir gravid, s� snues en hel masse ting p� hodet. Slik som livet mitt :-/ Det var s� mye som skjedde p� en gang...S� mye som ikke trengte skje akkurat der og da - burde i alle fall ikke v�rt n�dvendig at s� mye m�tte gj�res. Men, med meg og min ut�lmodighet, s� m�tte ting skje fort. Og, greit � f� ting unna og da...Men, alts�: Vi kunne ikke bo der vi bodde. Vi m�tte ha nytt sted. Ja, og hvor lett tror du det er da ? � finne seg noe � leie n�r man har to hunder...Ikke lett. Definitivt ikke lett. Vel, vi hadde ett hus p� h�nden, med stor tomt og hundeg�rd, men, det l� s� alt for langt unna jobbene v�re. Vel, da var det bare � fortsette leting. Lapper ble hengt opp, annonser ble saumfart, men neida... I Oktober fant vi stedet. Bare rett nedi gata for der vi bodde omtrent. En smule st�rre plass, og ikke s� alt for ikke pris heller (� bo i Oslo er ikke billig). Vel, s� var det � sette igang med � pakke da. Jippi s� morro det er � finne ut alt r�l man har samlet gjennom �rene. Og jeg som trodde jeg hadde kastet s� mye n�r jeg flyttet i 2000. Den gang ei !!! Det var en god del som ble gjennomg�tt og p�lma. Skulle nesten bare mangle...Det var snakk om ting jeg ikke hadde sett, eller tenkt p� - langt mindre brukt, p� ett par �r - Rett i s�pla med det...Allikevel sitter jeg igjen med en masse ting...Hvor kommer alt fra ??? Men, i alle fall er taket over hodt p� plass. Ser ut som at bikkjene trives. Tror samboer'n trives, og jeg trives. Selv om jeg ikke er helt 100% trygg i nye omgivlser enda da, men er p� god vei. Jeg hadde store planer for � skaffe ny hund i dette �ret vi er i n�. En valp som skulle bli f�dt s�nn ca. m�nedskiftet Februar/Mars. Men, nei...S�nn skulle det ikke g�, for, jeg mener...Ett kull p� den 4-bente og ett kull p� meg, til samme tid...Ikke helt bra vil jeg tro. S�, da m� jeg vente. Litt kjipt egentlig, for jeg var rimelig klar til � f� en ny hund. En hanne denne gangen. Men, det kommer flere dager f�r man h�pe. Enn s� lenge f�r jeg tr�ste meg med den jeg har. En fabelaktig tispe som har det som rasen skal ha, dog, hun kunne i mine �yne godt v�rt litt reservert ovenfor fremmede. Men, hun er temmelig tett opptil � v�re slik gamlehannen min var. Og, hun er sunn og frisk, for ikke � snakke om det mentale som hun har. Hun har enorme ting i hodet, b�de � det gemyttlige og p� det bruksmessige. Og helsa har hun godt i behold. Stabil og st�dig som f�. Og en skikkelig mammadalt :-) Rart � tenke p� at vi er inne i ett nytt �r. Synes tiden har g�tt s� innmari fort...Er ikke lenge siden jeg fikk mld fra samboeren om at: "Jeg vil vekk herfra." Og jeg svarer med freidig mot: "Skaff deg jobb i Oslo og flytt hit da vel. Kan bo hos meg til du finner ditt eget." Tror dere ikke han gjorde det da ? Han pakket bagen og flytta han. F�rste gang han traff meg var i d�ra hjemme (og hvem sier at dr�mmemannen ikke en dag bare banker p� din d�r ???). Jeg morragretten - han kom en time tidligere enn han sa han skulle. Han m� jo ha f�tt sjokk, men tydeligvis ikke nok til at han ble skremt. Dog, kan v�re han har tatt skade av det, men at symptomene ikke har kommet frem enda...Vel, det var ikke mange dagene det tok - eller skal jeg si timene ??? - f�r jeg fant ut at jeg ville noe mer enn bare ligge pent ved siden av den kroppen der. Heldigvis var han av samme oppfatning, og, det tok ikke lange stunden f�r vi var mer eller mindre ett par. Ett u nder at han har holdt ut med meg s� lenge. Spesielt n� i denne hormonfylte tiden som ett svangerskap er. Flere sier til meg at dette er den beste tiden av livet, at jeg m� nyte det, at den tiden aldri kommer tilbake. Jo takk for den...Bare s� innmari synd at jeg faktisk ikke klarer � nyte den slik jeg kanskje burde. Til det har jeg for mye angst og tanker i hodet. Og, det er for j�vlig trist !!! For ikke � snakke om hvor frustrerende jeg synes det er. Og, en periode trodde jeg at det var noe riv ruskende galt med meg, siden jeg tenkte slik, men, s� har jeg v�rt inne p� nettsidene til Snart Mamma, og der har jeg f�tt vite at jeg faktisk ikke er s� helt alene med de tanker jeg har g�tt rundt med. Og, det er en befrielse... N� burde jeg legge meg...M� i alle fall "bla" om :-) |
| DAGBOK |