Teori og praksis er to vidt forskjellige ting i denne sammenheng. Man kan f�r man skaffer seg en hund ha lest utallige hundeb�ker og f�tt utallige tips, og man tror man er meget godt forberedt p� det � ha en hund. Men, s� kommer hunden i huset! Da starter problemene. Jovisst leste man at en valp trenger � l�res alt fra a til �. Og jovisst st�r det at en valp vil kunne �dlegge saker og ting i hjemmet. Det st�r ogs� hvordan man f�r slutt p� dette, og hvordan man f�r hunden til � slutte med bjeffing m.m.

Men - man f�r ikke frem i b�ker eller i teori i det hele tatt alt ansvaret som ligger i det � ha hund. Ingen f�r vel skrevet at det � anskaffe seg en hund var s� mye mer mas og styr enn man forventet. Ingen f�r diekte sagt at: Det � skaffe seg en hund vil kreve masse av deg, mer enn du egentlig aner - i alle fall f�r hunden er s�nn passe dressert og kan diverse ting som ikke � �dlegge inventaret, og ikke bjeffe n�r den blir alene, og ikke fotf�lge mor eller far hvor de enn g�r, � ikke jage katta osv. Ingen har vel direkte f�tt dette ned p� papiret - og det er umulig. Hundehold m� oppleves i praksis!

Oppdrettere og omplasserere, andre hundeeiere, forfattere, blader, aviser, veterin�rer og andre g�r stadig ut med hvor viktig det er � vite hva man g�r til n�r man skaffer en hund. Men hva hjelper det, n�r mange leser side opp og side ned i en hundebok og f�r info fra andre om at det � ha en hund faktisk vil kreve en del av deg. Det vil kreve masse av din fridtid, det vil bli en del stress og mas f�r man f�r formet hunden slik man vil. Det krever enormt mye. Men alikevel s� har de ikke tenkt n�ye gjennom hva det faktisk vil si � ha en hund i huset. Man er ikke forberedt p� alt arbeide som kan ligge i det � ha hund. Man er ikke forberedt p� at man faktisk m� ofre en god del av fritiden sin p� denne h�yt �nskede hunden som man har lest s� mye om. Og all infoen gitt av andre har bare slumret lett gjennom "systemet" uten riktig � ha satt seg fast. Det � ha hund skal jo v�re morro det! Ikke mye mas og kjas slik at man blir oppgitt og sliten - hund skal jo v�re g�y! Det sier jo allle, det st�r det jo i b�kene!

Javisst - det ER g�y � ha hund - n�r man har kommet dit man vil med hunden. N�r man har lagt ned time etter time med arbeide i den. N�r man har g�tt gjennom alle fallgruver, all motivering, all Nei og Fy og Bra. N�r man har jobbet og jobbet med hunden og f�tt den hunden man �nsket fra starten av. N�r man ser glede i hundens �yne at: Der er du jo min herre. DA ER DET MORRO � HA HUND!!!

Men, veien til et godt og lykklig hundehold er lang - lengre enn mange tror. For noen kan det g� lekende lett, og alt g�r etter "oppskriften" i boken, mens for andre kommer alt det som man ble advart mot frem.

Noen velger seg en omplasseringshund som f�rstehund, dette for � slippe den valpetiden og ten�ringstiden som nesten alle snakker om. De tror at det � overta en voksen allerede lydig hund m� v�re tingen - da vil alt g� som en lek. Vel...hunden vil jo kunne ha det grunnleggende inne, men alikevel vil det � f� en omplasseringshund ogs� kreve sitt. Hunden vil teste ut grenser, selv om den g�r aldri s� bra lydighet s� er det ikke sikkert den vil h�re p� deg med en gang. Den vil jo finne ut hvor du st�r kontra den. Den kan fort forandre adferd i nytt hjem, enten ordi den er usikker, eller fordi eierne gir andre signaler om hva som er ok i forhold til det forrige hjemmet gjorde. S� det � overta noe man tror er en fiks ferdig hund - det kan bli en skuffelse. Det ligger arbeide i en hund uansett rase og alder og kj�nn. Man M� gi for � f�.

Det er rart i grunn, at til tross for at man gjentatte ganger forteller, skriver og sitere om det � ha hund, om jobben og slitet som kan f�lge med, s� g�r det inn ene �ret og ut andre p� enkelte. Man anbefaler dressurkurs, og de nye hundeeieren sier: � ja - s� morro, det m� vi pr�ve. Men, n�r hverdagen kommer, vel, da var det ikke s� morro lell da, og dressurkurs som man ble anbefalt - det koster jo penger, og s� m� man reise hit og dit - egentlig skulle man ha gjort lekser, lest avisen eller sett p� tv. Det er s� mye annet man skulle gjort enn � trena bikkja - bikkja som snart blir til den hersens bikkja og enda styggere ord.

Og, bikkja blei faktisk ikke s�nn som man hadde trodd den skulle bli. Den ble ikke den superlydighe hunden som boka beskrev at den ville bli dersom man gjorde s�nn og slik. Og p� kurset, ja, der l�rte man jo en del og hunden gikk fint n�r man var der, men n�r man kom hjem s� var all info borte vekk. Hva skjedde? Egentlig ikke mer hokus pokus enn at man glemte vedlikeholdstreningen. Man glemte at det � g� p� kurs en dag i uka ikke i seg selv skaper en lydig hund. Man glemte at man faktisk m� trene p� egenh�nd ogs� - hjemme utenfor dressurkurset.

Og boka, vel, dens beskrivelser fungerer sikkert p� mange hunder, men den fungerer ikke p� alle. Leser man hundeb�ker s� st�r det forskjellig beskrevet i alle sammen hvordan man f�r en lydig hund - jo flere b�ker man leser, jo mindre forst�r man meningen med hva de skriver, til man den dagen finner ut at: Aha - jeg kan faktisk plukke fra hverandre hver enkelt bok og ta alle bitene og pussle dem sammen til min egen lille bok! Jeg selv kan lese og l�re og ta til meg det jeg finner ok for meg og min hund.

Men, s�nne ting finner man som regel ut i etterh�nd at det var faktisk slik det fungerte. At man kanskje ikke skulle h�rt p� Hr. Hansen som har hatt fuglehunder i 20 �r, eller Fru. Pedersen som har hatt sine sm� selskaps dachser i fem �r, eller p� naboen som har hatt hund i ett �r og tror han vet alt. Eller at man slukte alt instrukt�ren p� kurset sa, uten � stille sp�rsm�l med det man funderte p�, det man f�lte et lite drag i maven av. Det kommer liksom s� alt for sent i de fleste tilfeller. Det kommer n�r man er p� vei til � gi opp hunden, eller allerede har gitt den opp.

Hvorfor var det ingen som sa dette f�r man fikk hunden da? Tenk n�ye etter - det var kanskje mange som sa det til deg. Oppdretter, andre hundeeiere, forfattere i b�kene du leste, veterin�rer og andre. Sikekrt mange som sa det, men �nsket om en hund overstr�mmet inntak av info. Man skal ta inn all info man f�r om hundehold, ford�ye det og plukke det fra hverandre bit for bit, tenke gjennom, finne biter - kaste biter, og pussle sammen de biter man har funnet ut at man vil pr�ve/praktisere. Man m� rett og slett analysere infoen og finne hva som passer for deg og din hund. at Hr. Hansen har hatt fine og s�nn passlig dresserte fuglehuner i alle 20 �r, beh�ver ikke si det samme som at du f�r en lik hund fordi du f�lger hans metoder - hunder er individer og reagerer ulikt p� en masse ting. Men, det finnes det som hunder reagerer stort sett likt p� - og det er rettferdighet og en real leder som vil jobbe med hunden. Hunder er meget t�lmodige, de lar oss eiere teste ut den ene etter den andre metoden - og mange hunder godtar dette uten problemer, men s� - endelig for hund og eier, kommer dagen hvor man finner den gyldne middelveien, og man kan jobbe frem mot et langt og lykkelig hundehold.

N� sitter sikker noen og sier: Aha, javisst ja, akkurat...og lignende, for de skj�nner faktisk hva som st�r skrevet her, MEN, det gj�r de n� - hva med i morgen, eller om en uke - n�r hunden kommer i hus - husker man det da? Skj�nner man det da? Noe husker man nok, mens mye er glemt . Man glemmer det meste man har lest og l�rt. Man glemmer formaninger, tips og gode r�d. Manglemmer at folk faktisk har fortalt dem at: Du, det � ha hund er ikke bare � f� en hund i huset og tro den er fiks ferdig. Det er ikke helt som det st�r i b�kene, det � ha hund, og man f�r p� en m�te panikk over alt det som man faktisk m� gj�re - all jobben frem til et lykklig hundehold. Klart - det st�r i b�kene at man m� trene og jobbe med hunden - men, at denkrever s� mye av en selv!

De som holder p� med omplassering av hunder opplever ofte slikt. At man sitter og gir info om hunden, info om hva man kan vente seg av en omplasseringshund, info om hva det vil si � ha en hund. Man gir tips og r�d, og de som skal ta hunden med seg - de sitter der og er enig, men har egentlig ikke f�tt med seg hva en har sagt. de har ikke tenkt gjennom det som har blitt anbefalt. De ser hunden, og tenker med seg selv at: Dette g�r s� greit, vi er godt forberedt og har lest x antall b�ker. Fomaninger, tips og r�d blir nesten sett p� som plagsom masing - de har jo lest om hva det vil si � ha hund, og man hadde da hund som liten- s� dette blir en smal sak. Javel, s� maser an da - enten man er oppdretter eller omplasserer. men heller mase ti gnger for mye enn ingen i det hele tatt. M�let er � f� den nye hundeeieren til � skj�nne hva man mener, s� da f�r man heller mase. Og hundeeiere, tripper for � komme seg hjem med hunden og f� den hund man alltid har dr�mt om. Man trenger da ikke dressurkurs - dette har man lest om og man er veldig forberedt.

Ja, s� kommer man da hjem med hunden. Men hva skjer? Hunden hopper i sofaen - det er koslig det, stakkars hunden har jo nettop flyttet jo, s� litt kos m� den f�. Og den er s���� s�t n�r den tigger etter middagsrester, en smakebit fra middagen - den m� jo f� litt, den har jo nettop kommet hit.  Men huff da! Ikke ta plassen til mor n� da - du f�r legge deg der. Men h�r da! Fillebikkje! Ikke mas s�nn. Vi skal ikke leke n�. Kan du ikke roe deg da. ikke stress. �����, du vil leke med ballen ja - javisst, det kan vi jo gj�re. Men du - ikke riv ned alt i vinduskarmen da! Hent ballen - ikke blomsten. Kutt ut med � jage katta! �����, de sa jo at den var vant med katter. det s� vi jo ogs� at den var. �, fillebikkje! Hvorfor skaffet jeg meg deg? Det er jo bare mas og atter mas med deg! Ok, s� g�r vi tur, s� blir du sliten og sover en stund. Ikke det nei, du vil leke mer...Jaha, da g�r vi en tur til da, kaster litt ball og pinner. da blir du vel sliten. Pokker, hjalp ikke det heller! Nei, detta var ikke som jeg hadde trodd - det � ha hund er ikke noe g�y! Vi leverer deg tilbake - gidder ikke ofre s� mye tid p� deg. Det var ikke slik jeg forestillte meg livet med hund. Jeg s� for meg en venn som gjorde som jeg sa - lekte n�r jeg ville og sov n�r jeg ville det. Du bare maser du jo!

Hva skjedde? Joda, infoen, r�dene, tipsene, formaningene - alt man fikk med seg p� veien er en saga blott. Man stoppet ikke opp og tenkte p� hva man faktisk gjorde. Man fikk ikke med seg info om at n�r hunden kommer til et nytt sted, s� vil den jage kattene der selv om den er vant med katter fra f�r av. Det er jo nye katter. At hunden ikke lekte og maset inne der den kom fra, men at den fort kunne pr�ve p� det et nytt sted - det gikk oss hus forbi. Det var jo s� morro � ha f�tt en hund, men at man skulle bli s� sliten - det hadde man jo ikke trodd - det st�r jo ikke i b�kene! At de som leverte hunden sa at man m�tte sette grenser, ha klare regler familien i mellom om hva som var lov og ikke - det kan man ikke huske ble nevnt! At hunden f�rste perioden kunne tisse inne, pipe, mase om oppmerksomhet, bjeffe for � f� viljen sin - det glemte man ogs� at ble nevnt. N� er naboen irritert fordi fillebikkja bjeffer. Mor har vondt i hodet over opp og ned i sofaen. Jeg er lei fordi jeg ikke �r gjort noe helt annet, men bare m� g� tur og atter tur med hunden. At man ikke kan slite ut hunden nok med bare tur alene, det var kanskje noen som nevnte det, men pytt sann, jeg blir jo sliten etter en time i skogen! Hvorfor ikke hunden?

Resultatet: Hunden blir levert tilbake med de ord at: Det var ikke slik jeg trodde det skulle bli. Hunden er ikke slik jeg vil ha den! Neivel, hvilken hund er slik du vil ha den da? Hunden til Frk. Jespersen? Den snille, veloppdragne hunden som ikke bjeffer annet enn n�r det ringer p� d�ren. Hunden som g�r pent i b�nd, som ikek jager katter eller river ned huset. Vel - en slik hund kan man f�, om man legger ned tid og arbeide i den. Man kan ikke forvente at man skal f� en fiks ferdig hund, ikke en gang om den er 10 �r gammel og av en "rolig" rase. Hunden vil h�yst sannsynlig teste ut hva som er lov i sitt nye hjem, og klart - f�r den lov de f�rste dagene � gj�re som den vil, s� blir det vanskligere � f� vekk uvanene igjen. Det � lage en uvane hos en hund - det er en smal sak. V�rre er det � f� den vekk igjen.

S� - alle dere som tenker p� � anskaffe hund. Tenk gjennom mange mange ganger hva det vil si � ha hund. Ikke sett Frk. Jespersens hund som ditt m�l. Hun har nemlig lagt ned mange timers jobb for � f� en slik hund som hun har. Det m� ogs� du gj�re for � f� en slik hund. Sett deg i starten lave m�l, m�l man kan oppn� med litt jobbing, og bygg vidre derfra. Mange opplver som omplasserere at de som vil ha hunden er interessert i pr�vetid. De vil se hva det vil si � ha hund, de vil se om hunden fungerer hjemme hos dem.  Vel, hvor lang pr�vetid er det snakk om? Tja, en s�nn 2 ukers tid. Og p� den tiden forventer man at hunden er god innarbeidet i sitt nye hjem. At den har sl�tt seg til ro og vil fungere like bra resten av livet. Vel, da har du flaks - for etter to uker er det sjelden hunden viser sitt sanne jeg.

Det har faktisk g�tt 6 m�nder f�r hunden har vist sitt sanne jeg, f�r den har blitt helt trygg p� de nye omgivelsene og t�r � vise hvem den er. Er det s� lang pr�vetid man vil ha da? Og levere hunden tilbake og si: Nei, dette gikk ikke! De fleste som holder p� med omplassering har ikke pr�vetid annet enn i spesielle tilfeller, for det med pr�vetid kan ende opp med en hund som kasteball. Hunden bor f�rst hos familien Pedersen i 14 dager. De orket den ikke, for den bjeffet s� mye, og det hjalp ikke om de ropte aldri s� mye til den. S� kommer hunden p� pr�ve til Syversen i tredje etasje p� frogner. Han leverer hunden etter 7 dager, for da har fillebikkja spist i stykker fire par sko. Svendsen p� landet - de kan ikke ha den de heller, og leverer den etter endt pr�vetid, for bikkja stikker av fra g�rden - de ville jo ha en hund som kunne g� l�sp� g�rden!

Hunden vil for hvert nytt sted den kommer til bli mer og mer stresset, mer og mer usikker og til slutt kan den bli totalt �dlagt fordi de har g�tt p� runde hos den ene etter den andre som ville ha pr�vetid. Man skal v�re s� sikker i sin sak, at det kun er dersom det oppst�r virkelige problemer med hundeholdet at man gir opp og leverer den tilbake. Man skal ikke pr�ve den ene hunden etter den andre. det er feil mot hundene, og mot de som jobber for � finne nye hjem til hundene. Hvordan hadde du selv f�lt det om du m�tte flytte f�rst ett sted, s� til neste, og s� enda til et sted, for s� og komme til noen andre. du ville blitt totalt forvirret - ikke skj�ntt hvor du h�rte til. Du ville bli sur og gretten - og det skjer med hunder ogs�! Er du usikker p� den hunden du har blitt tilbydt - si NEI for alles skyld - men mest for hundens del! Hunden er et levende dyr, og den m� ogs� behandles slik. Hunder er ingen kasteballer i samfunnet for folk som vil ha hund men som vil ha hunden slik og s�nn. Man kan f� en hund som ikke bjeffer, som ikke maser og br�ker - men det krever ogs� noe av deg som hundeeier!

Gir du opp etter en dag fordi hundeholdet ikke var slik du forventet - ja - skaff deg da ikke hund igjen! I alle fall ikke f�r om mange mange �r n�r du vet hva det vil si � ha en hund, n�r du virkelig er klar for oppgaven med � overta en hund for resten av dens liv. (Det tas her hensyn til at hunden er "normal" og ikke har store adferdsproblemer som vises med aggresjon eller stor angst. Og at man har f�tt n�dvendig info om hunden.)

Konklusjon: Teorikurs for kommende hundeeiere - en bra sak, vansklig - om ikke umulig � gjennomf�re. Og, hva gj�r man med praksisen, for teori og praksis innen hundehold - det er to vidt forskjellige ting. P� lik linje med f�rerkort for bil. At man kan all teorien, beh�ver ikke si det samme som at man kan kj�re. Man m� ha kj�retimer. og, hvordan f�r man gjennomf�rt dette med hunder? Ha utleie av hunder for at man skal best� en test? Nei, fin tanke med god hensikt - helt sikkert effektivt i mange tilfeller, men det viktigste vil mangle: PRAKSISEN!!!!