Hunder oppf�rer seg merklig til tider. Mange av oss ser ikke noen logikk i dens oppf�rsel, og for oss virker den helt "dum". Men, det er en helt "logisk" og naturlig �rsak til enkelte av hundens v�rem�ter, vi m� bare l�re oss � tolke disse singnalene som hunden gir oss. Det er noe av det vi vil pr�ve � forklare p� denne siden. S�, vi h�per dettekan bidra til � f� deg til � skj�nne mer av hundens handlem�te, og kanskje det kan f�re til et bedre samarbeid mellom deg og hunden.

• VALPEFAKTER: Hunder handler ut fra adferd og instinkter. Det meste hunder gj�r, har en logisk forklaring, valpefakter er en av disse adferdene til hunden.

N�r hunden kommer med labben, er dette noe som henger igjen fra den var valp. Den forteller deg som leder, at den er bare en liten valp, s� ikke gj�r meg noe. Det � gi labb henger igjen fra tiden hvor valpen diet av sin mor.

Slikking rundt munnen er noe man ofte kan se at hunder gj�r. Dette er ogs� en valpefakt som henger igjen fra tiden den diet av mor. N�r en valp dier, lager den smattelyder, det er dette hunden etterligner n�r den slikker seg rundt munnen. Det er ogs� en m�te � fortelle at: jeg er en liten valp, ikke skad meg.

Slikking i ansiktet p� mennesker er noe mange ser p� som en unote. Dette er en instinktiv handling fra hunden, fra den tiden den var valp. I en villhundflokk vil valpene slikke moren/lederen i flokken rundt munnvikene for � fremkalle brekkninger hos den voksne. Dette for at den voksne skal kaste opp mat til valpen. S�, n�r en hund hopper opp p� mennesker, er det oftest for � slikke dem i munnviken og fortelle: Hei, jeg er en liten valp, ikke gj�r meg noe.

Legge seg p� ryggen og blotte kj�nnsorganene er noe hunder ofte gj�r n�r de m�ter andre hunder eller mennesker. Dette henger ogs� igjen fra valpetiden, da moren eller en annen voksen likker valpen rundt kj�nnsorganene slik at valpen skal f� urinert/jort fra seg. Denne formen for underkastelse, er hundens m�te � si at den kun er en valp, s� v�re s� snill, ikke skad meg.

Oppfordre til lek, enten med andre hunder eller mennesker ser man ogs� ofte hos hunder. Dette ser man n�r to hunder m�tes. Den ene vil sprette rundt, ha en middelshalef�ring, loggre og innby til lek. Dette for � fortelle den andre hunden eller mennesket at den kun er en liten valp, som du ikke m� skade. Det er til tider irriterendes med hunder som oppf�rer seg p� denne m�ten. Spesiellt n�r hunden har gjort noe galt, eller du ber den gj�re noe. Det kan da se ut som om hunden ignorerer det du ber den om, og at den heller vil leke det bort. Det hunden fors�ker � fortelle deg, er at den er en liten valp, og den vet den har gjort noe galt, men den vil forsikre seg om at du ikke vil gj�re den noe. I slike tilfeller skal man unng� � kjefte p� hunden, ignorer den i stedet for.

• RENSLIGHET: Mange opplever problemer med � f� valpen renslig. Man tar den med ut p� lang tur, ofte i skog og mark, men valpen holder seg til den kommer inn i huset igjen. Hvorfor? Hva kan man gj�re?

Hvorfor er s� enkelt som at en valp ikke har noe behov for � markere utenfor sitt omr�de. Den vil ikke bevege seg utenfor sitt territorium for � markere. Den har ingen rett til det, og den vet at om den markerer p� et omr�de den ikke har noe med, s� kan det komme en hund som er st�rre og mer dominant enn valpen, � ta den. Valpen vil gj�re fra seg der det er trygt, oftest inni huset der du og valpen bor.

Hva man kan gj�re med dette, er � f�rst skape et tryggt milj� for hunden i hagen der man bor. La valpen f�le at dette er en del av dens teritorium. Her er den trygg og kan gj�re fra seg. N�r valpen vokser til og f�ler seg tryggere, vil den t�rre � g� et skritt vidre med sin markering. Man skal IKKE straffe en valp som gj�r fra seg "ulovlig". Dette f�rer til enda mere usikkerhet fra valpens side, og det vil ta lengre tid f�r den blir renslig. Forvent ikke at en valp er renslig n�r du henter den fra oppdretter, den er kanskje renslig der, men den vil ikke v�re det hjemme hos deg f�r den er trygg p� seg selv og omgivelsene. Ta tiden og t�lmodigheten til hjelp.

• ALENE HJEMME: Mange sier at hunder ikke eier tidsf�lelse, derfor er den like overstr�mmende n�r du kommer hjem, enten du har v�rt borte 10 minutter eller 10 timer. Det er feil! Saken er nemlig, at n�r du forlater hunden, oppl�ses flokken. N�r du kommer hjem til den, er den glad og vil sette sammen flokken igjen. Den er ikke glad fordi det er DU som kommer hjem, men fordi flokken er gjenopprettet.

Mange opplever at hunden har rasert leiligheten n�r man har latt den v�re alene hjemme. Noen hevder at det er hevn fra hundens side, andre fordi den kjeder seg. �rsaken til at hunden raserer og biter i stykker ting, er fordi den fors�ker � fortelle oss noe. Den vil fotelle oss at: Det er farlig � v�re alene. En villhund som blir etterlatt av flokken, vil som oftest d�, enten fordi den blir drept av andre, eller fordi den ikke klarer � finne mat. Hunden er rett og slett redd for � bli etterlatt alene hjemme, i angst for � d�. Mange skaffer seg hund nummer to, slik at hundene ikke er alene lenger, men f�ler at flokken er samlet. Det er ikke ebstandig dette hjelper, for om en hund er mye preget p� mennesker, vil det ikke hjelpe om det er en annen hund der. Den tilh�rer flokken den ogs�, men det er DU som trengs for at flokken er komplett.

En l�sning for � unng� dette problemet, er � velge valp etter om man skal ha den mye alene hjemme eller ikke. En god oppdretter vil kjenne valpene og vil kunne fortelle deg om hvordan den og den valpen vil bli som voksen, dominant eller mindre dominant.

• HVORFOR KOMMER HUNDEN TIL MEG? La oss si du er redd hunder, ikke liker dem eller er allergisk og b�r unng� dem. Da har du sikkert opplevd at hundene gjerne kommer til deg. Hvorfor gj�r den det?

Vel, la oss si du og noen venner er invitert til et vennepar av dere som har hund. Vennene som du drar med, liker hunder og elsker � prate med dem og klappe p� dem, du gj�r ikke det. Du er redd hunder!

Vel plassert i deres venners sofa, sitter de andre og roper p� hunden, vil fremkalle reaksjon, vil ha den til � komme bort for � klappe. Hunden derimot, overser de andre og g�r bort til deg. Den vil snuse p� deg, den klenger p� deg. Du er redd den, og trekker deg mer unna. Den gir seg ikke.

Hvorfor gj�r hunden slik? Er det for � dominere deg? Nei, hunden oppf�rer seg slik, fordi du oppf�rer deg som en dominant leder. Du har ingen interesse av � hilse p� hunden, du har ingen interesse av � smiske for den. Du holder avstand til hunden, og hunden vil da klenge seg p� deg for � oppn� din anerkjennelse. Jo mer avvisende du er, jo bedre leder er du, du sender signaler til hunden at du er en sterk leder ved � trekke deg fra den. Du lever alene p� toppen av rangstigen. Jo sterkere leder du er, jo tryggere vil hunden f�le seg.

Mange hunder er redd for � hilse p� fremmede mennesker. De trekker seg bakover, de knurrer, de tar halen mellom bea og vil gjemme seg. Grunnen til dette er fordi hunden har en lav status. Den ser p� mennesket som en leder, og den blir forvirret, fordi den VET at den ikke har noen h�y status i flokken. Den forst�r ikke, og blir dermed engstlig, n�r folk vil innynde seg hos den. Det er ikke naturlig for denne hunden at folk vil hilse p� den fremfor p� lederne >eierne. S�, om du skal hilse p� en hund som virker redd, overse den totalt, hils p� eieren til hunden f�rst, ikke snakk med hunden, la den bli nysgjerrig p� hvem du er for en. Den vet helt klart at du har h�yere status enn den siden du ikke vil hilse p� den, og hunden vil f�le seg tryggere b�de p� deg og p� sin egen posisjon i flokken.

Hundeeiere b�r lese flere b�ker omhandlende adferd og hundens spr�k - vi har mye � l�re. Men, jeg har kommet til det punktet hvor jo mer jeg l�rer og leser, jo mer skj�nner jeg at jeg ikke kan og vet s� mye som jeg f�r trodde. Jeg blir mer og mer ydmyk overfor hunder og hunders enorme spr�k. F�ler meg ofte liten sammenlignet med to hunder som kommuniserer, og har innsett at til tross for hvor mange teorier som finnes, s� er det mye man ikke har funnet svaret p�. Man har teorier p� teorier, og man leser og h�rer at s�nn og slik er det, men jo mer man forsker i det, jo minde svar f�r man, for n�r man tror man har funnet svaret - s� g�r hunden ut og motbeviser hele den teori du har bygget opp.

En ting er helt sikkert - det finnes ingen eksperter innen hundehold. Man kan aldri bli ekspert p� et slik enormt omr�de, de er for mye, for mye komplisert til at vi egentlig kan fatte omfanget av det hele. Om vi pr�ver aldri s� mye s� kan vi ikke bli hunder. Vi mangler s� mye av deres adferd at sikkert mange hunder ser p� oss som noen enorme tullinger der vi streber med � praktisere den ene teorien etter den andre. det beviser at det er s~~~~ forskjell p� teori og praksis, noe en hundeeier vil erfare mer og mer n�r man jobber med hunder - det hele virker uendelig.

En bejent sa til meg at: man har forskjellig type hundeeiere som g�r gjennom forskjellige faser, s� kanskje det rette er � si at man har forskjellige faser som en hundeeier g�r gjennom, men som n�r er i den og den fasen kan betegnes som den type hundeeier:

• Man har de som har hund kun for � ha et familiemedlem - en kamerat, og som ikke legger noe jobb i trening med hunden, men alikevel f�r det til. Dette er de heldige - de som er heldige med individet de har f�tt. Og, for mange fungerer denne typen hundehold helt utmerket - uten noe mer trening og snakk om lederskap osv. det bare fungerer helt av seg sselv - og de mennesker er heldige, men kan bli skuffet n�r neste hund kommer, og som viser seg at ikke vil fungere p� denne m�ten.
   
  
• S� har man de som har hatt hund i ca. 1 �r - f�rstegangs eierne som kan alt fordi de har g�tt et kurs eller to og lest noen b�ker. Mange av oss som har v�rt innom den fasen der - man visste allt mye bedre enn alle andre, for dette kunn man. Uff s� dum man var p� den tiden, men n� i dag ser jeg at det er en fase jeg m�tte gjennom for � komme vidre med utviklingen innen kunnskapen om hunder og hundehold.
   
  
• S� kommer man til de som l�rer - de som har hatt hunden i to-tre �r, eller kanskje flere hunder og funnet ut hvor forskjellige hunder egentlig er - til tross for mange likehter, og innsett at faktisk s� var det ikke slik som jeg trodde, det var s� mye mer. Det er de som er ivrige etter mer og mer informasjon. De benytter enhver anledning til � l�re om hunder og hundehold - gjerne i flere �r.
   
  
• S� kommer da de som har l�rt og l�rt, og som n� tror de kan - en slags "verdensmester/ekspert" fase nummer to. En som helt klart kan mer enn den i fase en, men som alikevel ikek har forst�tt omfanget av alt med hunder - forst�tt hvor stort det egentlig er. Vedlig ofte er disse i denne fasen hundeinstrukt�rer som stagnerer p� det punktet i veldig lang stund. Jeg har ogs� v�rt der en gang, og kanskje er jeg innom der en gang i blandt n� ogs�, men i mindre grad enn f�r.
   
  
• Og, s� har man da de som har hatt hunder eller holdt p� aktivt med hunder og hundetrening i en del �r, og som har skj�nt at det med hunder - det har ingen fasit. Man kan l�re og l�re, men mindre og mindre f�ler man seg, dummere og dummere blir man. Man f�r s� mye info at man skj�nner omfanget av hundeholdet - det er s� mye man ikke vet og kan, s� mye som man stadig observerer. Man har blitt s� dyktig at man kan lese hunder og skj�nne hva som gj�r at de handler p� denne bestemte m�ten, men alikevel ikke v�re helt 100% sikker, fordi det er s� enormt mye.

En annen bekjent av meg fortalte om faren med � kunne mye om hunder. Hun fortalte at dersom man kan mye og er f.eks. instrukt�r - s� kan man fort bli sett p� som guru og Gud. Man kan jo s� mye, og som oftest har man en veldressert hund som man demonstrerer �velser p�, og de p� kurset - veldig ofte nybegynnere - tror at man faktisk vet alt om hunder. Hun sa det var en skremmende tankevekker, for man m� v�re forsiktig med hva man sier om diverse. Slik som en sleivete kommentar om en rase,ment som sp�k, kan f� utfall av at noen p� kurset tar det inn p� seg i den grad at man faktisk tror at rasen instrukt�ren kommenterte faktisk er slik. S� det � vite mye, er noe man b�r v�re forsiktig med, man b�r tenke gjennom hva man gir for r�d og ta seg tid til � forkalre at det n�dvendigvis ikke er slik og s�nn, men at det kan fungere.