|
Det er mye å tenke på når man skal skaffe seg et dyr. Man må tenke seg om flere ganger, ikke gjøre et spontant kjøp fordi kattungen eller valpen "bare var så herlig". Vi har å gjøre med levende vesener, og de trenger like mye omsorg og kjærlighet som et lite barn. Selv om det er mange likhetstrekk mellom et barn og en valp / kattunge eller andre dyrebarn, må vi ikke glemme at de begge vil vokse opp, og mens barnet vil klare seg mer og mer selv, vil dyret alltid ha behov for deg.
Vi som driver med omplassering av dyr ser ofte resultatet av "spontan - kjøp" og pressanger av dyr. Man ser en vakker og vel oppdratt hund og tenker med seg selv "en slik vil jeg og ha". Det er da så altfor lett å få tak i en slik liten valp.
Før man skaffer seg et dyr er det visse ting man må ta hensyn til:
- Er noen i familien allergiske? Man må undersøke seg for allergi mot hunder. Undersøk hele familien, barn og voksne, for man skaffer seg ikke en hund dersom man er allergisk. Det finnes noe som heter "allergivennlige" hunder, og dette er hunder som ikke er så allergi - fremmkallende som andre raser. Man må imidlertid huske på at en hund vil dra med seg støv og pollen utenfra, og dette setter seg i pelsen slik at det kan få allergien til å blomstre. Sørg derfor for at du ikke skaffer deg en hund som kan fremprovosere annen allergi!
- Man må tenke seg en 10 - 15 år fremover i tiden, vil jeg fortsatt ha like god tid til hunden min om 4 - 5 år? En frisk og sunn hund kan leve til den er 15 år. Hunden vil da kreve like mye av deg som eier, og det er viktig at man ikke skaffer seg en hund når du f.eks. har planer om en jorden rundt reise om et par år.
- Hva skal jeg ha hunden til? Dette er en viktig ting å tenke på, for man må velge hund etter hva man vil bruke den til. Det å skaffe seg en Schæfer fordi du bare vil ha en sofahund og fordi en Schæfer er vakker og de jeg har sett er veloppdragne, er helt feil. Den hunden du har sett som er veloppdragen og snill har blitt jobbet mye med av eieren. Den har gått på dressurkurs, fått sosialtrening og masse psykisk og fysisk trening. Ta kontakt med folk som driver med omplassering eller med de forskjellige rasene du kunne tenke deg å ha og finn ut mest mulig om hver enkelt rase. Ta deg god tid, få hjelp av hundevante mennesker, ikke bare hopp i det å kjøp en hund over din evne.
- Pels - hvor mye tid vil jeg legge ned i pelsstell? Liker du å børste hunder, trimme og klippe pels? Vil du ha minst mulig arbeide med pelsen? Vil du børste gjennom den en gang i uka? Velg ikke hund kun etter utseende. Husk på at en langhåret hund, f. eks. Bearded Collie er meget vakker når den er ny frisert og gjennomgredd, normalt vedlikeholdt i pelsen, men det finnes vel ikke noe mindre pent enn en hund av denne rasen som nesten aldri blir børstet eller vasket Pelsen filtrer seg, underpelsen klumper seg sammen og det vil bli ubehagelig for hunden.
Langhårete hunder er nydelige, men de krever at du har tid til å holde pelsen vedlike. En New Founlender er vel en skikkelig god bamse, men den krever en del pelsstell. Den har en kraftig pels som lett floker seg ved ører, albue og hale dersom den ikke får en omgang med børsten minst en gang i uken. Hunder som ikke røyter krever også masse pelsstell. Vi får henvendelser fra mennesker som ønsker en "liten, røyte - fri hund som ikke krever pelsstell, gjerne en Bichon Frise" Der tar man så enormt feil! En Bichon Frise har behov for masse pelsstell, det samme gjelder Puddel, Wheaten Terrier og andre lignende raser. Disse rasene må klippes og børstes ofte.
Glatthårete hunder krever mindre pelsstell, men til gjengjeld setter hårene seg fast overalt. Du finner dem i maten, i sofaen, i jakker, dresse, bukser og kjoler - de setter seg fast overalt! Man må nemlig ikke regne med å bo i ett støv - og hår - fritt hus når man har en hund.
- Hvordan bor jeg til? Det må man også ta hensyn til. Jeg ville ikke valgt en St. Bernhard når jeg bor i leilighet. Ikke fordi den er så stor, men fordi den har masse pels og liker godt å være ute. Mange tror at man ikke kan ha en stor hund dersom man bor i leilighet. Dette stemmer ikke helt, fordi en hund som får riktig mosjon både fysisk og psykisk, krever ikke god plass hjemme. Store hunder som Grand Danois og Irsk Ulvehund er ikke noe problem å ha i en leilighet, den må selvfølgelig få lov til å gå rund og strekke på beine, men en hund som har fått det den trenger, vil ikke ha behov for å vimse rundt i huset.
Ofte er det en fordel for hunden dersom den bor i leilighet. Det å ha en hage kan nemlig virke negativt inn på hundens mosjon fordi det er fryktelig lettvint og bare slippe hunden ut i hagen og glemme hele turen. Selv om man har hage må man gå tur med hunden slik at den får stimulans gjennom andre lukter og får brukt kroppen på en helt annen måte enn når den tusler rundt i hagen. Det er også viktig å ta hensyn til naboene dine. Lær hunden å være alene hjemme, la den ikke stå i hagen eller i huset og bjeffe, dette skaper ofte nabobråk!
- Hvordan kjønn skal jeg velge? Hannhunder blir gjerne større og kraftigere enn tisper. Ulemper med hannhunder er at de ofte er vanskeligere å dressere, at de "løper" hele året, de markerer mye og de kan være kranglete med andre hunder. En tispe har løpetid ca. 2 ganger i året, de er mindre og ofte lettere å ha med å gjøre, men ofte går de ikke bra sammen med andre tisper. Det er også viktig å passe på hunden i løpetiden slik at det ikke blir uønskede valper, de er det nok av! Valget mellom hannhund og tispe er sjelden enkelt. Få derfor hjelp av hundemennesker.
- Stor eller liten hund? Som jeg har nevnt kommer det ikke så mye an på hvordan du bor når du skal velge størrelse. Man må ta hensyn til ennå en gang hva man skal bruke hunden til. Nå mener jeg ikke at en liten hund ikke kan brukes til noe, for de trenger like mye dressur og oppdragelse som en stor hund, ofte mer også. Det er aldri hyggelig å møte på en liten uoppdragen hund, men det hender ofte fordi folk ikke merker så mye av størrelsen på den og "den er jo så liten og lett".
Det er helt feil å tenke på den måten. En liten hund krever dressur og de kan brukes til lydighet og agillity likså godt som en stor hund. Mange velger også en liten hund fordi "den trenger mindre mosjon". Hvem har sagt noe slik? En liten hund trenger like mye mosjon som en stor hund, den trenger å få løpe løs, snuse i skogen, leke med andre hunder o.l. Det er bare en myte at man må mosjonere flere timer med en stor hund!
En annen ting man må ta hensyn til når det gjelder valget mellom en stor og en liten hund, er at ofte er små hunder usikre på seg selv, og dermed kan de oftere enn store hunder forsvare seg med tennene. Feilen vi mennesker gjør da er at vi bare ler og sier ennå engang "den er jo så liten og god". EN LITEN HUND TRENGER OGSÅ OPPDRAGELSE!!! Jeg foreslår sjelden at en barnefamilie skal skaffe seg en liten hund, mye støy og herjing fra barn vil ofte få den til å bite eller glefse etter barna. Ofte har de mindre toleranse, dette er min erfaring, jeg vil ikke tråkke noen på tærne, for jeg har også sett små hunder som går helt topp med små barn.
- Barn og hund. Det er positivt for et barn å vokse opp med en hund i huset. Det som er viktig av deg som foreldre og eier, er at du lærer barnet ditt til å respektere hunden. Lær barnet at når hunden trekker seg tilbake for å hvile, da skal den få ligge i fred.
Sørg for at hunden har en egen plass hvor den ikke blir forstyrret av barn eller folk. En hund som ligger i sengen sin har rett til å ligge alene. Sørg for at barnet ikke drar hunden i halene og ørene. "En hund må da tåle sånt" sier vi. Feil, hvordan hadde du likt dersom et barn stakk deg i øynene med fingrene, drar deg i håret og klyper deg i øra? Du liker det ikke og du sier fra om det. En hund kan ikke snakke som oss mennesker, så vi må lære oss dens språk. Lær barnet at det å dra hunden i halen, erte den og være slem mot den gjør hunden vondt. La barnet selv få føle hvordan det er , klyp den i øret slik at barnet forstår at hunden må få være i fred.
Det å ha hund og barn sammen krever mye av deg. La aldri barn og hund være alene sammen, mye kan skje på kort tid. Husk også på at for en hund vil et nytt barn i familien være under hunden på rangstigen. Det er først når barnet er 10 - 12 år at den vil komme over hundens rang. En hund ser på et barn som en valp, og dermed vil den se på seg selv som sjef over barnet. Det er også viktig at dersom du har hund fra før av og du får et barn, må du la hunden få like mye oppmerksomhet som den fikk tidligere. Du kan ikke skyve den unna i situasjoner hvor du lekte med den tidligere, en slik behandling fører ofte til sjalusi og hunden kan bli grinete på barnet!
Lær også barnet til at selv om deres hund er glad i barn behøver ikke andres hunder å like barn. Lær barnet å ALLTID spørre eieren om man kan hilse på hunden. Det er viktig at man også lærer barnet til at man ALDRI går bort til en hund i bånd!!!
- Valp eller voksen? Skal du ha en valp eller skal du ha en voksen hund? En valp trenger masse oppmerksomhet og oppdragelse. Du kan ikke dra bort å la den være alene hjemme, du må lære den til det og det kan ta lang tid og masse tålmodighet må du ha. En valp må læres til mye, den må trenes for å bli husren, den må dresseres, den kan fort finne på å ødelegge sko, møbler og annet inventar. En voksen eller en ung hund, vil ofte kunne være alene hjemme, det vil ikke dermed si at du skal dra fra hunden med en gang du har fått den, nei den må jo bli kjent med omgivelsene sine. En ung / voksen hund kan ofte litt dressur, og den er fullt mottagelig for mer, man kan lære en gammel hund å sitte! Valper er selvsagt utrolig søte, men velg ALDRI hund fordi den er søt! Når du overtar en voksen hund vet du hva du får, med en valp kan man aldri vite hvordan den vil utvikle seg.
- Mosjonering - En valp skal ikke mosjoneres. Den skal få lov til å utfolde seg fritt, ikke lengre turer i bånd. Selvsagt må du venne den til både halsbånd og lenke, men ikke ta den med på lengre turer. Hundens skjellet trenger lang tid på å bygge seg opp, enkelte hunder er ikke ferdig utvokst før de har nådd 3 - 4 år! Sykkle ikke med en hund før den er fylt to år, trekk eller kløv aldri med en hund før den er to år! La hundens muskulatur utvikle seg i normalt tempo, ikke fremskynde skader på skjelettet ved å sykle, trekke eller kløve med den før den er ferdig utvokst.
En annen viktig ting når hunden di er klar for lange turer; ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten at du løper eller sykler flere mil med hunden hver dag for å slite den ut. Det er utrolig mange som gjør dette og til slutt omplasserer hunden sin fordi de ikke orker alle lange turene mer. Dette er så unødvendig. Det finnes ingen standard på hvor mye mosjon en hund trenger, men det beste er om den en gang om dagen får strekke ordentlig ut på et jorde eller i skogen. NB! Husk båndtvang og ha alltid kontroll!
I tillegg trenger hunden en tur om morningen hvor den får gjort fra seg, denne turen behøver ikke å være så lang, det blir en vane sak og du vil etterhvert finne ut hvor mye hunden trenger for å holde seg i fin form og for at den blir fornøyd. Ikke så godt ordvalg, for helt fornøyd blir vel en hund sjelden, derfor er det viktig at hunden også blir trent psykisk. Det er mange enkle og rimelige måter man kan gjøre dette på; gjem godbiter under kopper og kar og la hunden bruke sin fantasi for å få tak i godbiten. Ta en plastflaske og lag noen hull i den, fyll den med godbiter og la hunden rulle den rundt på gulvet eller plenen slik at godbitene detter ut. Gjem godbiter i hagen, i skogen eller i huset og la den finne dem.
Slike aktiviteter er sundt for hundens psyke. Etter ca. 10 min. vil hunden være fornøyd og veldig sliten. Det at hunden får brukt hodet fører til en helt annen stimulans enn en lufte / mosjonstur, og hunden blir mer sliten. Tenk på deg selv dersom du i 10 minutter skal sitte med en lang og stor matteoppgave, du vil da blir rimelig sliten i hodet. Det gjør også hunden. Slik hindrer man en stresset og masete hund.
- Pinner! KAST ALDRI PINNER MED EN HUND uten at det er noen mening med det. Det å kaste pinner synes mange er morsomt, men man får ofte en mer stresset hund av dette. Det å løpe etter en pinne for en hund betyr jakt. Ved å kaste pinnen til hunden øker du dens jakt - innstinkt, og den vil bli mer og mer urolig, ha lettere for å plukke opp pinner i skogen og løpe rundt med dem. Dersom du skal kaste noe til hunden, la det bli en oppgave, ikke en vane som dere gjør fordi hunden vil. En annen ting som kan hende deg og hunden, er om hunden blir "pinnegal". Da vil hunden få den vanen at den vil plukke opp alle pinner den ser. Den kan også gå på brøytestikker og andre gjenstander som er nødvendige. Trær kan den også fort finne på å "overfalle" på sin jakt etter en pinne å leke med.
- Det er du som bestemmer! Når man har en hund eller får en hund inn i huset, husk på at det er du som bestemmer. Du er lederulven, hunden skal se på deg som sjef og flokkleder. For å bli en god leder må du være fast og bestemt, men også snill og vennlig. Fra dag en må du ha faste grenser. Husk på at en gang ja, da må du alltid si ja. Lar du hunden komme opp i sofaene en gang, da må den få lov til det hele tiden dersom den ønsker det. Lar du hunden leke med en sko, så må du regne med at den vil ta en annen sko.
Det er ikke lett for en hund å skjønne hvorfor du blir sint når den tar de nye skoene dine, den fikk jo lov til å leke med den gamle tøffelen jo! Vær konsekvent, det er veldig viktig. Nei er nei! Ikke godta at hunden setter seg når du ber den legge seg, eller at den legger seg når du ber den sette seg. Har du sagt sitt, så mener du sitt! Dersom du ber hunden legge seg, er det du som skal få hunden til å legge seg, ingen andre i familien har lov til å blande seg inn. Når en snakker til hunden, er det ingen andre som skal snakke til den og dersom slikt hender, sørg for at hunden hører på deg fordi du snakket til den først.
En enkel måte å lære hunden hvem som bestemmer på, er at den sitter før du går ut og inn av dører. Du er lederen og skal derfor alltid gå først ut av døren for å sjekke at kysten er klar. Den skal sitte før den går ut og inn av bilen, sitte før den får mat, ikke la den få før du sier at det er greit. På trange stier eller i trapper dere skal opp, sørg for at hunden ALLTID går sist. Slike enkle ting, ofte lett og glemme seg bort, fører til en god forståelse mellom hun og eier. En annen ting er at det er DU som skal starte og stoppe all aktivitet. Vil du leke med hunden, da starter du leken, vil du ikke mer, da stopper du. Ikke fall for hundens bedende øyne når den kommer til deg for å leke med ballen sin, ignorer den og vent til den har lagt seg ned, da kan du ta ballen og leke med den. Dette høres kanskje brutalt og slemt ut, men det fungerer.
- Riktig foring av hunder er også viktig. Det finnes mange for på markedet, mange dårlige og mange bra. Hold deg unna for fra vanlige butikker, ofte inneholder disse masse salter og unødvendig avfall. Samle informasjon om for fra forskjellige leverandører. Sammenlign innhold og selvfølgelig pris. Det er nemlig ikke alltid at det dyreste foret er det rimeligste. Forskning har vist at et av de dyreste forene på markedet inneholder store mengder antibiotika, og det er ikke bra for hunden. Velg også hundefor etter hvor stor aktivitet hunden er i og hvor gammel den er.
- Veterinærkontroll må også hunden til. Hunden trenger en vaksine pr. år. Når du vaksinerer hunden sjekker også veterinæren hunden for å finne ut om den er frisk og sunn. Hunden må også ha ormkur ca. 1- 2 ganger i året. Det finnes ikke så mange produkter av markkur på markedet, men er du i tvil, rådfør deg hos en veterinær. Du må også holde hundens ører rene, neglene korte og tennene frie for tannstein.
- Forsikring kan det også være lurt å ha på hunden. Slik slipper du å betale full pris hver gang du må til veterinær. Norsk Kennel Klubb har Gjensidige som forsikringsselskap, men ta kontakt med de ulike forsikringsselskapene og hør hvordan en hundeforsikring fungerer der.
- Merk hunden din! Du kan merke hunden din på to måter, den ene er tatovering i øret og den andre er en index brikke som "skytes" under huden på hunden. Dersom hunden er merket, vil du lettere finne den igjen om den skulle bli borte fra deg. Husk også på telefonnummer i halsbåndet, IKKE ha med hundens navn fordi det hender oftere og oftere at hunder blir stjålet!
- Når skal jeg hente valpen min? En valp skal være fylt 8 uker før du henter den fra moren.
- Hvor skal jeg få hunden fra? Det er mange steder du kan få hunden din fra. Ønsker du en valp av en bestemt rase, ta kontakt med Norsk Kennel Klubb for å få tak i raseklubben. Sjekk alltid oppdretterne før du kjøper valp. Det er viktig at du sjekker litt rundt for å finne frem til den beste oppdretteren. Det er dessverre noen som driver useriøst oppdrett, og disse bør man holde seg unna. Sørg for at oppdretter er medlem av NKK.
Det er fint dersom du har mulighet til å følge opp valpen din en stund før du tar den med hjem. Hør om det er mulighet for å besøke den en gang i uka eller lignende. Hos oppdretter skal valpe kassen være ren. Hundene skal være sunne og friske, møt moren og om mulig faren til valpene, sjekk at det ikke foreligger arvelige sykdommer bakover i slekten. Vær obs på innavl og avl på syke hunder. En viktig ting er at valpene er sosialiserte, at de har fått omgås mennesker og andre hunder og gjerne andre dyr. La oppdretter hjelpe deg med valg av valp. Ofte har en seriøs oppdretter funnet ut hva hver enkelt valp vil egne seg til. Fortell derfor hva du er på utkikk etter hos en hund, og la oppdretter hjelpe deg med valget.
Vil du ha en hund fra omplassering, velg en omplassering som har oppfølging, som ikke er ute etter å tjene penger og som bryr seg om deg og hundene de omplasserer. Sørg for at de har kontrakter. Er du usikker på hvordan hund du vil ha, la de som omplasserer hjelpe deg med valget. Ikke ta den første og beste hunden du får tilbud om, for har du en liten følelse av tvil, vil du bare gjøre deg og hunden en bjørnetjeneste. Du skal være 110% sikker på at dette er den hunden du vil ha! Det er veldig viktig at de du får hunden fra er tilgjengelig for deg dersom du lurer på noe. At en oppdretter har oppfølging er veldig positivt.
- Når hunden blir gammel eller alvorlig syk! Dessverre kommer den dag da hunden har blitt gammel og sliten, mulig har den blitt så syk at den ikke vil leve et fullverdig liv uten bruk av medisiner. Det beste for hunden er at den får slippe mer smerte og lidelse, men det er ofte det verste for oss mennesker. Det å ta et dyr med til veterinæren en siste gagn er aldri en lett avgjørelse, men det må ofte til. Er du i tvil om hva du skal og bør gjøre, prat med en veterinær. En ting er sikkert, la din beste venn slippe lidelse og smerte, la den heller få en sprøyte hos veterinærene enn at du presser livets grenser så langt at hunden vil lide.
- Dersom du ikke kan eller ikke vil ha hunden din lenger, la den få livets sjanse gjennom noen som driver med omplassering. Hunder har lettere for å omstille seg enn vi mennesker har. Friske og mentalt gode hunder er lett å få omplassert. Velger du å omplassere hunden på egenhånd, sørg for at du kan komme på besøk til de nye eierne og sørg for at de er seriøse mennesker.
Helt til slutt vil jeg be dere om at dere IKKE kjøper dyr i presang til barn, venner, onkler, tanter eller andre. Et dyr er et levende vesen, og dersom du har egne barn som maser om et dyr, husk på at det er DU som må ville ha dyret og at det er DU som vil ha ansvaret for det!!! GI ALDRI BORT ET DYR!!!!
- Når det gjelder katter, burde disse steriliseres / kastreres dersom de skal være utekatter. Slik hindrer vi at katte standen øker ukontrollert og vi hindrer en rekke avlivninger og omplasseringer og hjemløse katter. En katt har det bra som inne katt så lenge den får bevege seg fritt og så lenge den kan ha tilgang på frisk luft. Merk også katten din, bruk ikke halsbånd med bjelle. Lyden av bjellen er grusom for katten. Vaksiner katten din, sørg for riktig foring. Husk også på at en kattunge skal være 12 uker før den blir tatt fra moren!!!
Før du skaffer deg et dyr, enten det er hund, katt, fugl eler gullfisk: sørg for at du har tenkt deg om mange ganger. Et dyr er som nevnt et levende vesen og det trenger mat, mosjon, vann, og omsorg. Sørg også for at ingen i familien er allergiske mot pelsdyr. Dette gjelder ikke fisker, skilpadder og enkelte ganger fugler.
Av Line Marie Engen
|