Selvmord - en annerledes sorg

Vi tenker ofte ikke på depresjon som en dødelig sykdom. Mange tror at det er bare å ta seg sammen. Dette er fryktelig misforståelse. Sykdommen kan bli fatal. Slik den ble for min tvillingbror.

Hvert år tar ca 500-600 mennesker sitt liv i Norge. For hver av disse er det minst 20 personer; foreldre, barn, ektefelle, søsken, naboer, venner og andre som sitter igjen med sorgen og savnet, men ikke minst med alle de ubesvarte spørsmålene. Alle dødsfall innebærer smertefulle tap. Men det tapet som etterlatte utsettes for ved selvmord, er mer sammensatt. Etterlatte vil også på annen måte ofte kjenne skyldfølelse, for ord som ble sagt, for vonde konfrontasjoner eller for ikke å ha grepet inn eller gjort nok for å forhindre selvmordet (Kilde: Lars Mehlum).

Tvillingbroren min

Savnet etter tvillingbroren min er grenseløs. Å oppleve at noen som står deg så nær tar sitt eget liv er en opplevelse utenfor all forstand. Det har gått snart tre år siden han døde. Sjokket og den skarpe smerten har mildnet, men sorgen og savnet er et ensomt landskap. Livet er blitt annerledes. Tore var min beste venn. Vi vokste opp så tett. En slags enhet. Tvillingene.

Aldri mer er for evig tid.

Jeg tenker mye på de ulykkelige menneskene som strever med selvmordstanker. Om jeg kunne holde dem fast og og si til dem:

du må få hjelp til å klare å leve,
vi vil ikke, vi orker ikke å miste deg!

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Postboks 27, Smestad,
0309 Oslo
http://www.levenorge.no

Give sorrow words; the grief that does not speak knits up the o`erwrought heart and bids it break.
W. Shakespeare, Macbeth