The History of Homeland:

(in Norwegian version only so far)

Kongeriket Homeland's Historie:

 

1991:

12. April:

Norman Cheyney paa audiens hos H.M. Norges Kong Harald V. Cheyney er representant og talsmann for beboere i et grendelag i Larkollen vest og ytrer grendas oenske om aa faa selvstendighet. Gode argumenter og overbevisning foerte til at Hr Cheyney kom ut av Slottet med et stort smil om munnen.

 

13. April:

De foerste eiendommende i grenda blir selvstendige fra moderlandet, de kaller sin nye selvstendige emhet for 'Homeland'. Norman Cheyney blir hyllet til konge og utropes samtidig til president i miniputtstaten med monarkirepublikk som styreform.

Flagget vedtatt og de foerste symbolske frimerker utgitt samme dag.

 

14. April:

Et Rikskanseli (den foerste provisoeriske regjering) blir opprettet som i den foerste tiden tar seg av det administrative, kongen selv, Kong Norman var administrator, Dick Schwartzkopf som vise administrator og Andrew Bork som all-ambassadoer (fungerende utenriksminister)

 

12. - 15. April:

 Forhandlinger på Skoolind om de ecypeiske staters selvstendighet og status. Møtet ble avsluttet mandag den 15. med at Norge offisielt anerkjente de to siste statene. Lørdagen før, den 13., hadde Norge alt annerkjent Homeland som selvstendig stat. Et av de viktigste kravene for godkjennelse av selvstendigheten var at Norge fortsatt skulle spille en sentral rolle i politikk, forvaltning og rettsvesen. En annen høyst viktig kriterium var også at alle statene antok demokratiske styreformer. Homeland vedtok aa anskaffe et system med baade fungerende President som politisk overhode og en konge som statsoverhode og New Amerika proklamerte republikk, mens Aerigriaem fant frem til sin gamle styreform med en Conchiqres som statsoverhode. Senere ble denne tittelen forandret til konge.
13. april: Homeland blir selvstendig. Norman Cheyney som ledet forandlingene med Norge og som administrerte hele den foer-selvstendige prosessen, faar statusen som Homelands grunnlegger, han blir valgt til landets foerste Konge og President. Richard (Dick) Schwartzkopf blir utnevt til statsminister. Nasjonalflagget vedtaes og de symbolske foerste frimerker utgis. Nasjonaldagen blir vedtatt aa bli lagt til 4.Juni(men blir aldri etterfulgt).

15. April:

 Aerigrieaem og New America blir selvstendige. Homeland anerkjenner Aerigrieaem og republikken Ny America.

16. April:

 Kong Norman blir tilbudt posten som forsvarsminister i Aerigriaem. Til gjengjeld tilbys Kong Kenneth av Aerigriaem ministerpostene for forsvar, miljoevaern og utenriks i Homelands regjering. Gesten ved aa innsette hverandre som forsvarsministre i hverandres respektive regjeringer, var i realieten en forsvarspakt.

 

Rikets foerste offisielle regjering tar opp sitt virke. Kongene Norman og Kenneth dominerer de viktigste postene i denne foerste regjeringen.

 

Det vedtaes at Nasjonen ikke langer skal hete Homeland, men Rebelution. Dette vedtaket settes aldri ut i livet, men man har den 1. Mars 1996 en formell navnetilbakeendringssermoni i The Yellow House of Rebeland der det vedtaes at landet igjen formelt skal hete Homeland.

17. April:

New States for Nuws erklærer selvstendighet og anerkjennes bl.a. av Homeland, Aerigriaem og New America.

18. April:

De nyselvstendige nasjoner undertegner en fredsavtale på Skoolind.

20. April:

New States for Nuws’ eksistens oppherer sammen med dens myndigheter og mesteparten av dets områder tilfaller Aerigriaem. Paa tross av at New States for Nuws’ territoriale grenset opp mot Homeland og at de to staters kjerneomraader ikke laa lenger enn en km unna hverandre.

April:

Aerigriaems Kong Kenneth blir tildelt tittelen Hertug av Nedre Vardevei I Homeland av Kong Norman, og blir dermed den andre personen I Homeland med adelig tittel. Tildelingen skjer for aa styrke baandene landene imellom. Nedre Vardevei er territoriale som tidligere huset kjerneomraadet til New States for Nuws. Kenneth kommer I aarene fremover til aa spille diverse sentrale roller I Homelands ledelse I egenskap av sin tittel, sin posisjon I Homelands vepnede styrker og sine ministerposter.

13. Mai:

Ved Fort Law blir regjeringen i New Amerika og Aerigriaem enige om at de to landene skal inngå i en felles union. Homeland, representert ved Kong Norman er med på møtet, men avslår medlemskap. Den nye unionen skal hete Maesipph, og proklamerer en monarkisk og demokratisk styreform.

22. Mai:

Attentatforsøk mot Homelands kong Norman. Senere avsløres det at attentatet kom på ordre fra kong James-Edward I, og var et ledd i presset for å få Homeland med i Maesipph.

10. Juni:

I det første unionsrådsmøtet i Maesipp kom det klart frem at unionsrådet ikke ville støtte regjeringen i en utnytting av homelandske områder, men at det derimot var ønskelig at Homeland kunne innlemmes som en stat med et sterkt indre selvstyre, og at det ikke skulle avkreves skatt fra innbyggerne der. Dette betydde i realiteten at Homeland forble selvstendig.

12. Juni:

Homeland blir rent formelt innlemmet som stat under Maesipp.
Etter sterkt press fra de to kongene i Maesipph og etter en mindre militær intervensjon bestemmer homelandske myndigheter anført av statsoverhode og president Norman Cheyney at Homeland skal gå inn i den maeliske unionen. Landets posisjon innen unionen blir totalt ignorert og det betraktes kun som en landeutvidelse. Homeland får med andre ord ingen innflytelse slik de ble lovet. Til minne om denne dagen har det i senere år blitt avholdt en militær parade I New America.
 

25. Desember:

Homelands andre regjering blir oppnevt og Kong Normans nye gemalinne; Kathleen, blir formelt Homelands foerste dronning.

De foerste guvernoerer tiltrer sine poster.

 

Hosted by www.Geocities.ws