En av �rsakene til at jeg f�ler meg drevet til � g� Hammer'n er � oppleve litt av substansen til en lang distanse. Med det mener jeg at man ikke opplever hvordan denne veien virkelig er, n�r man kj�rer den med bil eller tog, eller endog sykkel.
For � f� en viss forst�else over hvilken distanse man tilbakelegger p� en time med bil, er det n�dvendig � kjenne alle bakker, endel�se strekninger, humper og hus, p� den samme strekningen.
Tidligere er det noen som har laget denne veien: Budsjettert, f�tt �konomisk st�tte, gravd opp, planert ut, fyllt opp, grusa og asfaltert nettopp strekningen du g�r eller l�per. F�r dette har det v�rt mennesker som har oppfunnet asfalt, oppfunnet bensinmotor, skapt infrastruktur. Noe som vi kun i sv�rt liten grad har v�rt en del av.
Jeg ser det derfor som n�dvendig � betale prisen for � kunne sitte i nettopp den bilen ved � kunne se utviklingen i �ynene og tenke "Vel, jeg var ikke der n�r du kom, men jeg har kjent hver eneste meter under s�lene".
Hehe, dette er ikke dr�vtygd filosofi. Men et spedt fors�k p� forklaring.