Migrasjon mer effektiv enn bistand
Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04
En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, b�r det st�tte migrasjon.
|
|
Antropolog Alessandro Monsutti: Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, b�r det st�tte migrasjon. FOTO: Boris Beer
|
- Afghanistans befolkning har bare delvis overlevd p� grunn av den humanit�re hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest, sier han til det sveitsiske nyhetsbyr�et Infosud. Han viser til at pengeoverf�ringene fra afghanerne i utlandet er langt st�rre enn den internasjonale humanit�re hjelpen. Og hva mer er: Migrantenes penger brukes mer effektivt og m�lrettet enn bistandspengene.
Mens Monsutti var i Afghanistan ble han mer og mer kritisk overfor den internasjonale innsatsen. Et problem er hjelpeorganisasjonene som konkurrerer med hverandre. Antallet steg fra 46 i 1999 til 350 i 2002 etter talibanenes fall. Hjelpen deres undergraver if�lge Monsutti de lokale strukturene.: En overf�ring av ansvar til lokale myndigheter finner ikke sted. De store matvareleveringene svekket de lokale b�ndene og de afghanske hjelpeorganisasjoner.
Vei til selvhjelp
Hjelpen fra de afghanske migrantene derimot havnet hos dem som trengte den. Migrasjon betegner Monsutti som "vei til selvhjelp". Afghanerne har i lang tid dratt til nabolandene for � jobbe, spesielt etter den sovjetiske invasjonen i 1978-79.
Etterhvert har migrantene bygget opp et stort nettverk mellom slektskapsgrupper i Iran, Pakistan og Afghanistan som de kan dra nytte av - for eksempel for � overf�re penger n�r bankene ikke lenger er i drift. Antropologen bruker en stor del av avhandlingen til � beskrive et slags banksystem som migrantene har utviklet p� egen h�nd. P� grunn av de tette sosiale b�ndene kan en overf�re penger per telefon eller gi dem videre fra h�nd til h�nd - og pengene kommer fram!
Monsuttis innsikter st�r i motsetning til r�dende syn: Migrasjon blir ofte sett som et problem. Kan avhandlingen snu innvandringsdebatten p� hodet? Utrop har ringt antropologen i Geneve. Han sier at avhandlingen ikke har v�rt publisert f�r for seks uker siden og debatten ikke har kommet igang enn�. Men han har registrert at et paradigmeskifte er p� gang: FNs h�ykommissariat for flyktninger (UNHCR) ser ikke lenger repatriering (hjelp til tilbakevending) som f�rsteprioritet. Ogs� International Organisation for Migration (IOM) ser migrasjonens positive betydning for avsenderlandet mer enn tidligere.
En vanlig del av livet
Overfor Utrop framhever antropologen at migranter fra andre u-land er like aktive. - If�lge tall fra IOM bel�per seg pengesummen som migrantene sender tilbake p� 200 - 300 milliarder dollar per �r. Det er fire til seks ganger s� mye som hele den internasjonale humanit�re hjelpen.
Ogs� migrasjonsforskningen, som hittil ofte dreidde seg om sp�rsm�l om integrering og identitet, har begynt � vie migrasjonens betydning for avsenderlandet mer oppmerksomhet. Men omr�det er if�lge norske antropologer fortsatt lite utforsket.
Boka Norsk Innvandringshistorie viser at Norge har v�rt et innvandringsland gjennom hele sin historie. Det � flytte har alltid v�rt like naturlig som � bli. � stille sp�rsm�lstegn ved "bofastideologien" er ogs� noe som er viktig for Monsutti � f� fram i avhandlingen sin:
- Migrasjon er noe grunnleggende i mennenskenes sosiale liv. Men migrasjonens verdi kan ikke bare m�les i penger. Migrasjon er for mange migranter ogs� en m�te � utvide den sosiale og kulturelle horisonten sin p�. Derfor b�r migrasjon ikke hindres, men st�ttes, avslutter han.
Alessandro Monsutti: Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d'Afghanistan, Ed. de l'Institut d'ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l'homme de Paris. Kan bestilles via telefon 0041 32 718 17 10 eller e-post: patricia.demailly@unine.ch.
:MENY:
Startside
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
CV av Alessandro Monsutti (Universitetet i Geneve, p� fransk)
Innvandrere i Norge sender hjem milliarder (Norge er blant de industrilandene der innvandrere sender hjem mest penger. Regnet pr. innbygger sender de hjem 1150 kroner hvert �r - Aftenposten, 7.4.03)
Innvandrere sender penger til familien (En av tre innvandrere i Norge overf�rer regelmessig penger til familien sin. Verdensbanken ansl�r at minst seks milliarder norske kroner blir overf�rt hvert �r. Dette kommer fram av statistiske analyser som forsker J�rgen Carling ved institutt for fredsforskning (PRIFO) presenterer p� en stor UDI-konferanse om integrering - Dagsavisen, 19.4.04)
- Overf�ringene har stor betydning (Bortimot 80 prosent av bosnierne i Norge sender penger til n�rmeste familie. Penger som kan avgj�re framtiden for Bosnia-Hercegovina, mener Safet Huseinovic - Dagsavisen, 19.4.04)
Latin-amerikanere sender pengene hjem (Latinamerikanere bosatt i utlandet sendte i fjor 230 milliarder kroner tilbake til sine familier. Mexico alene mottok 70 milliarder kroner fra sine arbeidende landsmenn i USA, viser en ny unders�kelse - Aftenposten, 31.3.03)
Migrants from Tonga - or: The great island money pipeline (Millions of dollars pour out of New Zealand every year, sent back to poor Pacific Islands by people often struggling to make ends meet - The New Zealand Herald, 5.6.04)
BOOK REVIEW: Transnationalism from Below (1998) (Several chapters examine the ways hometown associations among migrants in receiving countries organize and collect money that is used to make improvements to the physical infrastructure of the sending community - Lynn A. Staeheli, University of Colorado)
Knut Kjeldstadli: Globale migrasjoner - implikasjoner for v�r forst�else av historie og samfunn (Migrasjon har v�rt en like sj�lsagt del av menneskenes historie som det � v�re bofast - Et foredrag ved De norske historiedagene 2002 i Oslo)
Mulighetens land? - Innvandring til Norge 1500 - 2002 (Om en tidligere utstilling i Norsk Folkemuseum)
Startside
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
CV av Alessandro Monsutti (Universitetet i Geneve, p� fransk)
Innvandrere i Norge sender hjem milliarder (Norge er blant de industrilandene der innvandrere sender hjem mest penger. Regnet pr. innbygger sender de hjem 1150 kroner hvert �r - Aftenposten, 7.4.03)
Innvandrere sender penger til familien (En av tre innvandrere i Norge overf�rer regelmessig penger til familien sin. Verdensbanken ansl�r at minst seks milliarder norske kroner blir overf�rt hvert �r. Dette kommer fram av statistiske analyser som forsker J�rgen Carling ved institutt for fredsforskning (PRIFO) presenterer p� en stor UDI-konferanse om integrering - Dagsavisen, 19.4.04)
- Overf�ringene har stor betydning (Bortimot 80 prosent av bosnierne i Norge sender penger til n�rmeste familie. Penger som kan avgj�re framtiden for Bosnia-Hercegovina, mener Safet Huseinovic - Dagsavisen, 19.4.04)
Latin-amerikanere sender pengene hjem (Latinamerikanere bosatt i utlandet sendte i fjor 230 milliarder kroner tilbake til sine familier. Mexico alene mottok 70 milliarder kroner fra sine arbeidende landsmenn i USA, viser en ny unders�kelse - Aftenposten, 31.3.03)
Migrants from Tonga - or: The great island money pipeline (Millions of dollars pour out of New Zealand every year, sent back to poor Pacific Islands by people often struggling to make ends meet - The New Zealand Herald, 5.6.04)
BOOK REVIEW: Transnationalism from Below (1998) (Several chapters examine the ways hometown associations among migrants in receiving countries organize and collect money that is used to make improvements to the physical infrastructure of the sending community - Lynn A. Staeheli, University of Colorado)
Knut Kjeldstadli: Globale migrasjoner - implikasjoner for v�r forst�else av historie og samfunn (Migrasjon har v�rt en like sj�lsagt del av menneskenes historie som det � v�re bofast - Et foredrag ved De norske historiedagene 2002 i Oslo)
Mulighetens land? - Innvandring til Norge 1500 - 2002 (Om en tidligere utstilling i Norsk Folkemuseum)