Dette er utskriftsversjonen av teksten p� http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/migrasjon.html
Migrasjon mer effektiv enn bistand
- Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04 -
En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, b�r det st�tte migrasjon.
Disse provokante tesene stammer fra den sveitsiske sosialantropologen Alessandro Monsutti fra Institut universitaire d�études de développement i Genève. I 11 �r har han forsket p� migrasjonen fra Afghanistan til Pakistan og Iran.
- Afghanistans befolkning har bare delvis overlevd p� grunn av den humanit�re hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest, sier han til det sveitsiske nyhetsbyr�et Infosud. Han viser til at pengeoverf�ringene fra afghanerne i utlandet er langt st�rre enn den internasjonale humanit�re hjelpen. Og hva mer er: Migrantenes penger brukes mer effektivt og m�lrettet enn bistandspengene.
Mens Monsutti var i Afghanistan ble han mer og mer kritisk overfor den internasjonale innsatsen. Et problem er hjelpeorganisasjonene som konkurrerer med hverandre. Antallet steg fra 46 i 1999 til 350 i 2002 etter talibanenes fall. Hjelpen deres undergraver if�lge Monsutti de lokale strukturene.: En overf�ring av ansvar til lokale myndigheter finner ikke sted. De store matvareleveringene svekket de lokale b�ndene og de afghanske hjelpeorganisasjoner.
Vei til selvhjelp
Hjelpen fra de afghanske migrantene derimot havnet hos dem som trengte den. Migrasjon betegner Monsutti som "vei til selvhjelp". Afghanerne har i lang tid dratt til nabolandene for � jobbe, spesielt etter den sovjetiske invasjonen i 1978-79.
Etterhvert har migrantene bygget opp et stort nettverk mellom slektskapsgrupper i Iran, Pakistan og Afghanistan som de kan dra nytte av - for eksempel for � overf�re penger n�r bankene ikke lenger er i drift. Antropologen bruker en stor del av avhandlingen til � beskrive et slags banksystem som migrantene har utviklet p� egen h�nd. P� grunn av de tette sosiale b�ndene kan en overf�re penger per telefon eller gi dem videre fra h�nd til h�nd - og pengene kommer fram!
Monsuttis innsikter st�r i motsetning til r�dende syn: Migrasjon blir ofte sett som et problem. Kan avhandlingen snu innvandringsdebatten p� hodet? Utrop har ringt antropologen i Geneve. Han sier at avhandlingen ikke har v�rt publisert f�r for seks uker siden og debatten ikke har kommet igang enn�. Men han har registrert at et paradigmeskifte er p� gang: FNs h�ykommissariat for flyktninger (UNHCR) ser ikke lenger repatriering (hjelp til tilbakevending) som f�rsteprioritet. Ogs� International Organisation for Migration (IOM) ser migrasjonens positive betydning for avsenderlandet mer enn tidligere.
En vanlig del av livet
Overfor Utrop framhever antropologen at migranter fra andre u-land er like aktive.
- If�lge tall fra IOM bel�per seg pengesummen som migrantene sender tilbake p� 200 - 300 milliarder dollar per �r. Det er fire til seks ganger s� mye som hele den internasjonale humanit�re hjelpen.
Ogs� migrasjonsforskningen, som hittil ofte dreidde seg om sp�rsm�l om integrering og identitet, har begynt � vie migrasjonens betydning for avsenderlandet mer oppmerksomhet. Men omr�det er if�lge norske antropologer fortsatt lite utforsket.
Boka Norsk Innvandringshistorie viser at Norge har v�rt et innvandringsland gjennom hele sin historie. Det � flytte har alltid v�rt like naturlig som � bli. � stille sp�rsm�lstegn ved "bofastideologien" er ogs� noe som er viktig for Monsutti � f� fram i avhandlingen sin:
- Migrasjon er noe grunnleggende i mennenskenes sosiale liv. Men migrasjonens verdi kan ikke bare m�les i penger. Migrasjon er for mange migranter ogs� en m�te � utvide den sosiale og kulturelle horisonten sin p�. Derfor b�r migrasjon ikke hindres, men st�ttes, avslutter han.
Alessandro Monsutti: Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d'Afghanistan, Ed. de l'Institut d'ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l'homme de Paris. Kan bestilles via telefon 0041 32 718 17 10 eller e-post: patricia.demailly@unine.ch.
Lorenz Khazaleh, 06.06.2004