Mulighetens land?
- Innvandring til Norge 1500 - 2002
Til 10. september 2003

James Collett kom fra England som agent for engelske handelshus i 1677. Han ble stamfar til en av Christianias rikeste og mest betydningsfulle handelsfamilier.

Nitana Andreasdotter forlot en fattig og barnerik sm�brukerfamilie i Bohusl�n p� jakt etter bedre k�r i 1891. Norge var et vanlig reisem�l for svensker som ikke hadde r�d til amerikabillett.

Berthold Gr�nfeld kom �tte �r gammel fra Tsjekkoslovakia som j�disk flyktning. Organisasjonen Nansenhjelpen kjempet igjennom at Norge skulle ta i mot en kvote p� 37 tsjekkiske barn.

Zekiye Algunerhan kom fra den tyrkiske del av Kurdistan. Da var hun 37 �r gammel og mor til seks barn.

Dette er fire av enkeltskjebnene som illustrerer innvandring til Norge i utstillingen Mulighetenes land? - Innvandring til Norge 1500 - 2002. "Med utstillingen vil vi vise hvordan innvandrergrupper har satt sitt preg p� Norge og norsk kultur gjennom tidene - fra ca. 1500 og frem til i dag. Gjennom � belyse skjebnene til enkeltpersoner og grupper vil vi pr�ve � finne svar p� hva som fikk innvandrere til � begi seg ut p� den lange reisen til Norge. Hvordan ble de mottatt? Hva bidro de med, og hvilke spor satte de etter seg?", sier utstillingsansvarlig Liv Hilde Boe ved Norsk Folkemuseum. Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom Innvandringsprosjektet p� Historisk institutt ved Universitetene i Oslo og Troms�, Internasjonalt Kultursenter og Museum og Norsk Folkemuseum. Utstillingsansvarlig er Liv Hilde Boe ved Norsk Folkemuseum. Utstillingen bygger p� et fler�rig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om innvandring til Norge gjennom tidene. Dette prosjektet vil resultere i en bokserie som utkommer ved �rskiftet.

Innvandring f�r og n�
Innvandring og innvandringspolitikk er sentrale debatt-temaer i dagens Norge. Innvandrere som har med seg religion og kultur som blir oppfattet som fremmedartet i forhold til det norske oppleves som noe helt nytt i norsk historie. Vi tenker oss Norge for noen hundre �r siden som et samfunn hvor de f�rreste flyttet lengre enn til nabobygda, hvor alt var trygt og kjent.

Men folk flyttet over landegrensene i eldre tid ogs�. De s� muligheter for � tjene penger, de s�kte seg nye og bedre levem�ter, eller de br�t opp fra fattigdom og ressursknapphet.

Selv om innvandrerne i eldre tid stort sett kom fra Nord-Europa ble ogs� noen av dem ansett som sv�rt fremmedartede. Katolikker kunne bli m�tt med samme mistro og skepsis som muslimer m�ter i dag. Finske innvandrere ble beskrevet som "barbariske folk" med mongolsk preg. Svensker sto heller ikke h�yt i kurs. "Ser'u svensken ta'n i hue og raua og rensk'n", het det p� Gr�nerl�kka. Om innvandrerne i Bergen skrev forfatteren Sabinus f�lgende i 1584: "H�ns av alle slags farger om hverandre; dette er rotter og Skotter, havde n�r sagt hundsfotter, Hjelter, Orkn�yinger og F�r�yinger, de ere folk som i sannhet ei ere landet til nytte, men til st�rste skade�"

Var Norge et mulighetenes land?
Hvordan kunne det karrige Norge som knapt kunne br�df� sine egne innbyggere, v�re et mulighetenes land for innvandrere? P� samme m�te som ville vesten trakk til seg dristige lykkejegere, fungerte Norge som et "ville Norden". Ressursene var der, men ikke kompetansen og kapitalen som skulle til for � utnytte dem. Handelsmenn og h�ndverkere som ikke fikk tilstrekkelig armslag i hjemlandet, kunne gj�re sin lykke i Norge. I historiske framstillinger er det som regel eliteinnvandrerne vi m�ter - handelsmenn, embetsmenn og offiserer. Men ogs� fattigfolk kunne finne nye muligheter i Norge, for eksempel finner og svensker. Fattige var de da de kom, og rike ble de heller ikke i Norge. Men for folk som ikke hadde r�d til en Amerika-billett, var l�nnsarbeid i Norge likevel et bedre alternativ enn � bli i hjembygda.

Innvandrere i nye n�ringer
Norsk oljeindustri ble startet opp ved hjelp av utenlandske eksperter og fagarbeidere. Ogs� i tidligere tider var oppbyggingen av nye n�ringer helt avhengig av import av arbeidskraft og ekspertise fra utlandet. Da norsk glassproduksjon ble startet opp rundt midten av 1700-tallet, ble det hentet inn engelske og tyske glassbl�sere. Til papir- og kruttm�ller ble det rekruttert nederlendere og tyskere.

Skiftende innvandringspolitikk
I dagens Norge har vi innvandringsstopp og myndighetene f�rer en restriktiv asylpolitikk. Slik har det ikke alltid v�rt. Fra 1860 og fram til 1917 var innvandringen fri og uregulert. Passtvang- og grensekontroll ble sett p� som noe som tilh�rte despotiske regimer. Lenger tilbake finnes eksempler p� en sv�rt restriktiv innvandringspolitikk. Fra reformasjonen var ikke-lutherske innvandrere u�nsket i Norge. Forbudet mot j�ders adgang til riket er godt kjent, men frem til slutten av 1600 gjaldt det samme for katolikker og kalvinister.

Tidligere tiders flyktninger og asyls�kere
Asylretten er en sv�rt gammel institusjon. I eldre tid var det som oftest personer som hadde beg�tt lovbrudd i hjemlandet som falt inn under asylretten. Svenskemanntallet fra 1734 viser mange grunner til � forlate Sverige, blant annet flukt fra ekteskapet: "Joen Peders�n. Rejst hid for icke at gifte sig med et Qvinde Menniske hand var trolovet med�"

Innvandring som spore til forandring
Innvandreren forandrer sin livssituasjon og i mange tilfeller sitt levesett p� en grunnleggende m�te. Innvandring p�virker ogs� mottakerlandet. I norsk historie er vekst og utvikling, modernisering og kulturimpulser tett forbundet med innvandring. Innvandringshistorien kan neppe brukes til � finne svar p� dagens brennende sp�rsm�l i innvandringsdebatten, men den kan kanskje gi oss et litt mer langsiktig perspektiv, og bidra til � avdramatisere elementer ved dagens innvandring som lett blir forst�rret ved n�rsynt betraktning.

Norsk - i g�r, i dag, i morgen - Dokumentasjonsprosjekt om nyere innvandring
Utstillingen Mulighetens land? markerer starten p� et stort dokumentasjonsprosjekt om nyere innvandring og v�r tids flerkulturelle samfunn Prosjektet vil legge grunnlaget for et bredt og langsiktig arbeid for � utvide forst�elsen av hva det vil si � v�re "norsk" i dag. De siste tretti �rene vil st� i fokus, og m�let er � bygge opp samlinger og arkiv, slik at nye innvandrergrupper f�r sin plass og representasjon i en museal sammenheng. Norsk Folkemuseum samarbeider med Internasjonalt Kultursenter og Museum, IKM, og har et faglig samarbeid med Historisk institutt ved Universitetet i Oslo om dette prosjektet. Norsk kulturr�d har bevilget til sammen 2.05 millioner til prosjektet.

opprinnelig kilde: http://www.norskfolke.museum.no/utstillinger/utstilling_ml.htm