Hva er kultur?
Hvordan takle fremmed kultur?
Vi trenger ikke forst� fremmed kultur, men vi m� tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med. Vi m� vise folk respekt og kan ellers v�re helt likegyldige. Folk er forskjelige: Hvorfor bry seg?
Folk flest vil omg�s med folk som er like dem selv eller ikke altfor fremmede. Jeg er ikke noe unntak - selv om jeg er antropolog og antropologer angivelig bare liker eksotiske folkeslag.
Det er helt �lright.
� takle forskjellighet eller � integrere folk inneb�rer ikke at vi m� invitere nazister, imamer eller p�nkere hjem til oss i stua. Ingen m� like islam, spise sterkt krydret mat eller danse salsa.
For min del kan nordmenn gjerne bli mer norske. De som er trygge p� seg selv er mer tolerante. Folkemusikkmilj�et for eksempel var en av de f�rste i Kultur-Norge som tok kontakt med s�kalt "fremmed kultur".
Noen mener at det lett oppst�r konflikter n�r folk fra forskjellige kulturer m�tes. Det er ikke riktig. Kulturer m�tes ikke, men mennesker med forskjellig bakgrunn og kunnskap.
Et viktig tiltak for � takle fremmed kultur er derfor � slutte � snakke om forskjellige kulturer. En m� ogs� slutte � bruke ordet "fremmedkulturell". Da tar du allerede for gitt at den andre er annerledes, at en ikke kan forst� hverandre.
Kulturkonseptet er et av de st�rste hindre for integrering: Kulturbegrepet bidrar til fordommer. Dessuten stemmer det ikke med virkeligheten.
Kulturbegrepet bidrar til fordommer
Kulturbegrepet stereotypiserer mennesker, du f�r en merkelapp du aldri blir kvitt. Kulturbegrepet gj�r deg mer eksotisk enn du er. Du blir definert via fortida. Du forblir fremmed og aldri skikkelig integrert. Du blir fratatt friheten til � v�re deg selv.Veldig tydelig ser en det p� flerkulturelle arrangement der innvandrer skal vise fram "sin kultur".
En tysk by hadde engang et velmenende arrangement om tyrkerne i byen og ville vise fram tyrkisk kultur. Naturligvis ble det servert nydelig tyrkisk mat. Jeg var der og unge tyrkiske jenter p� rundt 20 �r serverte. Jeg spurte dem om de ofte lager denne maten. - Nei, svarte de. - Det er den f�rste gangen. Vi spiser vanligvis italiensk og kinesisk mat.
Det er et eksempel p� at vi bestemmer hvordan de andre skal v�re for � bli akseptert.
Da jeg studerte i Troms� ble jeg og andre utlendinger bedt om � presentere landet v�rt. Vi reagerte avvisende. Vi ville ikke bli satt i b�s.
Noen antropologer hevder at det � operere med kulturelle kategorier er rasistisk - som f.eks. Unni Wikan. Den danske sosiologen Mehmet Umit Necef snakker om en rasisme p� h�yre- og en annen type rasisme p� venstresida. Den h�yreekstreme rasismen g�r ut ifra medf�dt overlegenhet. Den venstre-rasismen g�r ut p� at en kan gj�re alt "i kulturens navn", f.eks. sl� sin kone eller beg� en s.k. �resdrap, dvs. de godtar forskjellsbehandling pga antatt annen kultur eller "rase".
Kulturkonseptet stemmer ikke med virkeligheten
Men bortsett fra dette s� stemmer jo denne forstillingen om at verden best�r av forskjellige kulturer med felles historie, spr�k og tradisjoner ikke med virkeligheten.La meg nevne tre grunner hvorfor.
(1) Verden best�r ikke av avgrensede kulturer og det fantes aldri noen
Alle samfunn er et produkt av innvandring. Ogs� Norge. Vi er alle blandninger.Det stemmer ikke at nordmenn ikke hadde mye kontakt med andre land tidligere. Rogaland er et godt eksempel. Rogaland er kjent i hele Norge for de rikholdige arkeologiske funnene. If�lge J�rboka skyldes den rike bronsealderkulturen i Rogaland utstrakt kontakt og handel med utlandet. Jordbrukskulturen kom fra Jylland, bronse ogs�, runeskrift kom fra S�reuropa. Bronsekulturen er p�fallende lik i hele Europa, allerede 1000 �r f�r Kristus fantes det en slags globalisering.
Jeg kunne nevne mange eksempler, kunne nevne fiskev�r i Nordnorge som ble grunnlagt av spanske og russiske skipsbrudne, pidgin-spr�ket pomor-norsk som oppsto p� 1800-tallet, det trespr�klige Finnmark (norsk, samisk, finsk), hvor det ble snakket i �tte spr�k p� kaia. Under hansetida eksisterte det et stort omr�de med felles spr�k i Nordeuropa ned til Nederland og Nordtyskland. I Norge jobbet mange tyskere, skottere, nederlendere etc.
Det samme gjelder andre land og kontinenter.
Denne ideen om at det finnes forskjellige kulturer er ganske ny. Den ble spredt for litt over hundre �r siden da nasjonalstatene oppsto. Den er del av nasjonalistisk ideologi og nasjonsbyggingen. Historikere peker p� at det tidligere ble oppfattet som en forn�rmelse hvis du hadde sagt at herskere hadde samme kultur som sine unders�tte.
Det fantes ingen norsk identitet f�r p� slutten av 1800-tallet. Ibsen sa: "Norge var et rike, n� skal det bli et folk" og Garborg klaget over at Norge bare ble oppfattet som geografisk og ikke som en kulturell enhet. Det var stort kulturelt mangfold f�r nasjonsbyggingen begynte for fullt. Ivar Aasen klaget over at Norge var s� stort at han mange ganger f�lte seg som i utlandet.
Mangfold og forskjeller er noe naturlig, det var nasjonalistene som ikke likte det og pr�vde folk til � bli like. For � skape fellesskap. Og for � skape avstanden til naboene sine. Du ser det ogs� i spr�khistorien hvordan norsk, svensk og dansk ble skapt av et opprinnelig felles skandinavisk spr�k. N� ser vi det samme skje p� Balkan hvor bl.a. serbisk og kroatisk plutselig blir oppfattet som to forskjellige spr�k.
(2) Kulturforskjeller f�lger ikke etniske linjer
Mennesker er ikke et produkt av deres kultur. Kulturen (det som blir overf�rt fra generasjon til generasjon) er bare ett element av mange som utgj�r ens vesen. Hvert menneske gj�r ulike erfaringer, m�ter forskjellige mennesker, leser andre b�ker og har ulike evner, det er ogs� veldig viktig.Den nasjonale eller etniske identiteten er en av mange. For noen er den viktig, for andre uviktig. Vi har flere identiteter som vi bytter regelmessig. Ofte er det viktigere at vi er by- eller landmenneske, ung eller gammel, rik eller fattig, p�nker eller prest og ikke minst mann eller kvinne.
Forskjellene innenfor et samfunn er derfor ofte st�rre enn mellom forskjellige samfunn.
Kan en virkelig hevde at en 70 �r gammel fisker i Lofoten har samme kultur som en 25�r ung aksjemegler p� Aker Brygge? Jeg har ofte opplevd at jeg kan har mer felles med utlendinger enn med andre tyskere. At nasjonalitet er en helt uvesentlig kategori n�r en konsentrerer seg p� det en har felles, f.eks felles interesser. Det kan v�re naturvern, matlaging, biler, str�mpriser, blomster eller politikk. Jeg har for eksempel mer felles med en antropolog fra Colombia enn med en norsk nabo fra Bedehusmilj�et.
Kulturkonseptet lurer oss. Det fokuserer p� det som skiller oss og ikke p� det vi har felles. N�r du snakker om norsk kultur nevner du kanskje rosemaling, 17.mai, hytta p� fjellet. Du nevner ikke, p�st�r jeg, at nordmenn liker � v�re sammen med familie og venner, vil leve i fred, sikre barna sine en god framtid etc.
Ta min far. Han bor i Tyskland men er fra Jordan. Hva er jordansk kultur? Du vil kunne finne p� mye spennende og fremmed i jordansk kultur. Han er vant med arrangerte ekteskap og har "bestilt" sin nye kone fra Jordan. Han er muslim men mens kona holder p� � be, ser han p� TV. Men likevel er han som alle tyskere, opptatt av jobben sin, elsker sin bil, ser p� fotball hver l�rdag og st�r opp p� natta for � se boksekamper live overf�rt fra USA. Han liker � diskutere politikk, vil at barna har det godt.
Eller ta flyktningen fra Tsjetsjenia, ogs� en muslim. Han elsker biler og han kan alle merker og detaljer samt reparere dem. Dessuten har han en stor CD-samling og elsker Rolling Stones, Beatles og Jimi Hendrix.
Ofte er det som vi antar er unik for oss ikke unik i det hele tatt. Rosemaling for eksempel regnes som typisk norsk, men kommer opprinnelig fra tyskspr�klige omr�der p� kontinentet. Da jeg jobbet som guide p� Hallingdal Folkemuseum hadde jeg russere og japanere p� bes�k. Da jeg fortalte hvor spesielt rosemalingen er for Hallingdal sa de - Det har vi ogs� hjemme hos oss.
Et godt eksempel p� hvordan kulturkonseptet lurer oss, nevner sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen:
- "N�r en konservativ kristen p� S�rlandet nekter � servere alkohol hjemme, er motstander av sex f�r ekteskapet, forbyr sine d�tre � g� p� dans og er tilhenger av sensur, er det ingen som tenker p� � kalle ham fjernkulturell. N�r derimot en tyrker i Groruddalen nekter � servere alkohol hjemme, er motstander av sex f�r ekteskapet, forbyr sine d�tre � g� p� dans og er tilhenger av sensur, blir disse holdningene gjerne tatt som bevis p� at "innvandrerkulturen" og "den norske kulturen" ikke lar seg forene"
(3) Det finnes ikke enighet om hva som er den egne kulturen
Det blir ofte glemt. Det finnes mange m�ter � v�re norsk p� og jeg tviler p� at vi ville bli enige om hva som er norsk og som ikke er norsk her. Men heldigvis er vi ikke n�dt � definere det.Men samene i Nordnorge f.eks. er n�dt til det. Staten st�tter tiltak som bevarer samenes kultur, mange samiske organisasjoner jobber med det.
Men hva er samisk kultur. H�rer samisk HipHop like mye til den som tradisjonelt samisk joik? Reindyrsamene ser seg selv som "mer samisk" enn sj�samene som de mener er fornorsket. Sj�samene protesterer. Hvem har rett? Hvem f�r bestemme over det? Mari Boine er blitt angrepet av sine egne fordi hun er "for moderne" og h�res "nesten indiansk" ut.
Hva som blir definert som felles kultur er alltid et makt-sp�rsm�l. Det brukes, p�peker forsker Rania Maktabi, av herskere i Midt�sten for � undertrykke motstandere, n�r de sier: Demokrati, det er ikke v�r tradisjon. Med andre ord: I hvert samfunn finnes det flere kulturelle str�mmer som konkurrerer med hverandre.
En ny definisjon
Thomas Hylland Eriksen har en sv�rt brukbar ny definisjon av kultur. Han p�st�r at felles kultur er det som gj�r kommunikasjon mulig: n�r jeg kan kommunisere p� en grei m�te med en annen person har vi felles kultur.Med andre ord: Om du har felles kultur med noen, det m� du f�rst finne ut. � ha felles kultur med noen betyr � v�re p� b�lgelengde med noen.
Kulturforskjeller finnes helt klart, kultur er kunnskap, mennesker er forskjellige, vi alle har en unik bagasje av kunnskap og erfaringer med oss og det preger oss. Men det har alts� ikke noe med nasjonalitet � gj�re om jeg har felles kultur med noen eller ikke.
For mer likegyldighet
Folk har andre skikker, men vi har mye felles og det m� det legges vekt p�. Men likevel finnes det mange merkelige folk, som en ikke har lyst til � omg�es med. Ja, la det v�re da, la dem v�re i fred, kanskje du er ogs� merkelig p� en eller annen m�te. Ingen m� like frimerker, hiphop eller islam. Vi trenger ikke � forst� fremmed kultur. Det eneste vi m� er � vise folk respekt (=god folkeskikk). Ellers kan vi v�re helt likegyldige, folk er forskjellige: Hvorfor bry seg?Avslutningsvis har jeg her et fint klipp av en tekst Thomas Hylland Eriksen skrev om det flerkulturelle Mauritius. Jeg synes tilstanden som han beskriver her kan v�re et m�l for flerkulturelt arbeid i Norge:
- P� Mauritius finner folk seg i at naboen spiser merkelig mat og holder eksotiske guder; det er en del av deres hverdag. Vel er det uvanlig at hinduer og kristne er omgangsvenner, men de har ingen planer om � drepe hverandre heller. De f�ler seg ikke truet av hverandre. I en viss forstand er de likegyldige i forhold til hverandre; de trekker p� skuldrene av naboens merkelige ritualer, s�re forhold til sex og uspiselige mat.
P� dette punktet er det ingen tvil om at vi har mye � l�re, v�r protestantisk-puritanske (og ikke minst misjonerende) bakgrunn tatt i betraktning. Klarer vi � v�re like trygge p� oss selv som kreolene, hinduene og muslimene p� Mauritius, da blir det mulig for oss alle � v�re nordmenn, selv om noen av oss er muslimer - eller for den saks skyld sunnm�ringer eller homofile p�nkere. Det vi trenger i f�rste omgang, er langt st�rre takh�yde under begrepet om det norske. For min egen del er jeg slett ikke sikker p� at jeg er f�dt med ski p� beina.
(utdrag av et foredrag holdt for Stavanger Boligbyggelag januar 2003)
skriv kommentar / se gjesteboka
utskriftsversjon
antropologi.info - ny sosialantropologi-side
skriv kommentar / se gjesteboka
utskriftsversjon antropologi.info - ny sosialantropologi-side
:MENY HJEMMESIDE:
startsiden
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
antropologi.info -
ny sosialantropologi-side
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
Fargeblindhet som m�l (Thomas Hylland Eriksen om kultur og identitet, aschehoug.no)
Fleretniske paradokser: En kritisk analyse av multikulturalismen (Thomas Hylland Eriksen, folk.uio.no)
Marjut Anttonen: The Politization of the Concepts of Culture and Ethnicity: an Example from Northern Norway (Pro Ethnologica 15)
Hva er identitet? (Finn Sivert Nielsen, fsnielsen.com)
Slapp av, vi venner oss til dem - Storverk om Norsk Innvandringshistorie nettopp kommet ut (I �rhundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter � legge merke til forskjellene, Ny Tid, 30.8.03) / 1000 �r innvandring til Norge (om utstillingsprosjekt av Norsk Folkemuseum, Aftenposten, 27.5.02)
Kj�re dagbok! (Hadia Tajik: Fort, fort, fort � jeg m�tte skynde meg � f� en identitetskrise. L�rerne sa det var normalt, forfatterne skrev om det hele tiden, - men herregud! Jeg hadde jo ikke opplevd det! - Hadia Tajik i Samora nr 1, januar 2000)
Ghettoen i Bygde-Norge (Politikerne snakker ofte om ghettoen i Oslo, og om hvor farlig det er. Jeg skj�nner egentlig ganske godt hva de mener, for jeg bor i en ghetto. Rundt meg bor det bare personer med �n etnisk tilh�righet. Jeg bor i lille Bj�rheimsbygd - Hadia Tajik i Dagbladet, 27.12.2000)
�resdrap og norsk kultur (antropolog Runar D�ving: Det mest p�fallende for en som studerer norsk kultur er at f.eks. pakistanere og nordmenn virker s� utrolig like - Dagsavisen, 5.2.03 - LINK OPPDATERT 8.5.05)
- De som vokser opp n� f�r en helt annen tankegang (De har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Iran og Norge, men tenker ikke p� forskjellene, Aftenposten, 04.12.2002 )
Ulik bakgrunn � felles ungdomskultur (utrop.no, 13.8.02)
Et sp�rsm�l om klasse? (Et fokus p� klasse vil synliggj�re forskjeller innad i den norske kulturen og vil ogs� bidra til � komplisere v�rt entydige bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe - Jeanette Sky i Morgenbladet, 21.2.03 - LINK OPPDATERT 8.5.05)
Grenser for monokultur (Tidvis undres jeg over om det finnes et betydelig generasjonsskille i debatten om innvandring og innvandrere, og ikke minst om hva som er "norsk kultur", "innvandrerkultur", "europeisk kultur", "pakistansk kultur" og s� videre - Anders Horn i Ny Tid, 28.3.03)