av Hadia Tajik, Dagbladet, 27.12.2000Ghettoen i Bygde-NorgePolitikerne snakker ofte om ghettoen i Oslo (les: svartingstr�ket p� Gr�nland og T�yen, med alle de rare fruktene som ikke har navn), og om hvor farlig det hvis v�re nye landsmenn blir boende slik uten mulighet til � sosialisere seg med etnisk norske (les: potitstr�ket i Tigerstaden inkludert Stortingsbygningen, minus Oslo S og Oslo City).Jeg skj�nner egentlig ganske godt hva de mener, for jeg bor i en ghetto. Rundt meg bor det bare personer med én etnisk tilh�righet - og i f�lge professorfolket er dette veldig farlig. Tendensene her er veldig tydelige, kanskje spesielt med hensyn til den yngre generasjonen. Jepp, de samler seg i sm� gjenger og lusker rundt i gatene mens de prater p� morsm�let sitt. Dessuten hender det at jeg kan kjenne en karakteristisk eim av �nden deres n�r de prater. La meg se � hvordan skal jeg definere den? Kanskje jeg bare skal si det rett ut? Det lukter poteter. Jeg bor i lille Bj�rheimsbygd som ligger utenfor Tau, som ligger utenfor J�rpeland, som ligger utenfor Stavanger. Fem hundre mennesker bor det her - og sikkert dobbelt s� mange kuer. Foreldrene mine parkerte her for sytten �r siden, og her ble de boende. Med all respekt: det er et kjempeflott sted � vokse opp p�. Likevel er det litt spesielt � bo p� en s� liten plass. For de som ikke har parabol er vel det ultimate h�ydepunktet om v�ren, n�r oksene f�r muligheten til � "integrere" seg med kuene ute p� jordet. Hva skal en anstendig, muslimsk jomfru gj�re da? Holde seg for �ynene og h�pe at det g�r � over? Ja, ja. Her er det i hvert fall ingen som vil reagere hvis jeg gifter meg med fetteren min. For her i Bj�rheimbygd er stort sett alle i slekt, p� den ene eller andre m�ten. Vi er rett og slett en eneste diger Storfamilie. Og det var jo greit for foreldrene mine som kom rett fra den pakistanske storfamilien til den norske. Eller ikke rett fra Pakistan da, men mer s�nn via Stavanger. De bodde i oljehovedstaden i ni �r, men s�kte seg mer til et sted som hadde en "�re og skam" mentalitet som de kunne identifisere seg med. S� de havna i Bj�rheimsbygd til slutt. Foreldrene mine var de f�rste svartingene som flyttet til bygda, og fikk derfor ganske mye oppmerksomhet. Storfamilien gjorde sitt aller beste for � passe p� de nye maskotene sine. Og siden de aller fleste er av den oppfatning at muslinger stort sett holder seg hjemme og produserer perler, er det fremdeles folk som reagerer p� skj�rtelengden min. Og p� frekkhetene mine. Og p� den syke humoren min. Og p� at jeg klarer � uttale �-en, uten at det h�res ut som et tvangsekteskap mellom en "u" og en "o". Jeg mener at b�de jeg og broren min har blitt gode, muslimske nordmenn og at noe av grunnen til det ligger i nettopp det faktum at vi har vokst opp i Bj�rheimsbygd. Samtidig vil jeg p�st� at sambygdingene v�re har f�tt brukbar innsikt i hva "flerkulturell" egentlig betyr, ved � ha noen svartinger boende her. Det som er litt morsomt er at folk flest er av den oppfatning at det ikke bor noen svartinger utenfor Oslo. Som om hele innvandrerbefolkningen er bosatt p� Gr�nland og T�yen og bruker fritiden sin til � rane gamle damer og 7eleven-butikker. N�r jeg reiser til hovedstaden undres folk over dialekten min. "Se, der er hun stanerjenta som skarrer p� r-ene!" De behandler meg som om jeg skulle v�re et eksotisk vesen fra en annen planet. M�rk i huden, hvit i hjertet og med nynorsk som talem�l, tripper jeg bortover gata p� de nykj�pte plat�skoene mine. Og det er nettopp det som er s� deilig; � bryte med m�nsteret, og det generelle bildet folk har av svartinger. S� jeg foresl�r: Send A-gjengen til bygda og l�r dem � melke kuer. Det gir sjelen ro. B-gjengen kommer sannsynligvis til � d� av kjedsomhet, og dermed er gjengproblematikken i hovedstaden l�st. Professorfolket og politikerne m� slutte � sette ting opp mot hverandre og heller l�re seg � sette dem i perspektiv. La meg f� lov til � utdype det jeg begynte med: folk som bor i bygde-Norge lever med et vindu mot verden (TV-en) og et vindu mot naboen (bygdedyret ser deg). Hvis de fortsette � bli boende slik uten andre impulser fra den internasjonale verdenen enn den siste l�ta fra Britney Spears dunkende i den lokale fritidsklubben, eller �nsket om en "coffe-shop" i nabolaget, kan de komme til � bli skadelidende. Norge har ikke tenkt � bli mindre internasjonal, svartingene har ikke tenkt � slutte � bosette seg p� Gr�nland, og jo f�r man innser det jo bedre. Ghettoen i Oslo er kanskje det siste myndighetene b�r bekymre seg om. Ghettoen i bygde-Norge kan komme til � bli farlig. Det er ikke bare svartingene som skal integrere seg, det er norskingene ogs�. Jeg og familien min har l�rt mye ved � bo her, og jeg vil v�re litt sm�frekk og p�st� at bygdefolket ogs� har l�rt mye av � ha oss boende. Tidligere har flere uttalt at nordmenn tenker for sort/hvitt. Jeg vil p�st� at det ikke er tilfellet, for de tenker faktisk i hele fargeskalaen. Men problemets kjerne ligger i de inntrykkene de ble sittende igjen med etter TV-programmer med et sensasjonsbudskap. Folk er da ikke dumme heller, men med bare ensidig informasjon � forholde seg til har de ingen forutsetning for � se helheten. Har man derimot en m�rkhudet nabo som spiser komler og saltkj�tt til middag, prater norsk med barna sine - og er ellers ytterst normal - vil den fiktive kulturbarrieren professorfolket har skapt ved � analysere ting i hjel, forsvinne etter hvert. |