av Hadia Tajik, Samora nr 1, januar 2000Kj�re dagbok,det er egentlig rare greier dette her. Det med identitetskrise og s�nn som alle prater om. Jeg skj�nte det ikke selv f�r for et par �r siden.Ass�, det hele begynte med at jeg snubla inn i ten�rene med et brak, og slamra d�ra i ansiktet p� de forvirra foreldrene mine. S� vr�lte jeg av mine lungers fulle kraft fordi foreldrene mine var s� h�pl�se og ikke skj�nte noen ting. De pressa frem "s�te jenta har blitt et monster", mens jeg bare tordnet og gikk ut. Men s� skj�nte jeg etter hvert at det var noen s�nne fysiologiske forandringer (Nei, jeg veit ikke hva det er, jeg har bare l�rt at det heter det), i kroppen min som gjorde at jeg f�lte meg s� rar i huet. En mengde hormoner l�p om kapp rundt i kroppen min og kvisene spratt ufortr�dent ut. Jeg fant ut at jeg ville bleike meg noen striper i h�ret, og vurderte � ta piercing (ta det rolig mamma. Det ble ikke noe av). S�nn gikk jeg en stund, mens jeg tenkte at "livet suger" og "skolen er kjedelig". Men s� fant jeg ut at sannheten var verre enn som s�. Ass�, jeg - Hadia Tajik fra Stavanger - var en s�nn andregenerasjons greie som ikke hadde hatt noen identitetskrise. Jeg hadde ikke l�st meg inne p� rommet mitt med bilder fra Pakistan og Norge og pr�vd � finne ut hvor jeg h�rt hjemme. Jeg hadde ikke f�tt noe ultimatum i fanget om "enten Norge eller Pakistan". Jeg hadde rett og slett ikke gjennomg�tt dette balansenummeret alle prata om. Fort, fort, fort - jeg m�tte skynde meg � f� en identitetskrise. L�rerne sa det var normalt, forfatterne skrev om det hele tiden, professorer pekte p� det som en utfordring, - men herregud! Jeg hadde jo ikke opplevd det! Det m�tte definitivt v�re noe galt med meg. S� jeg satte meg ned og tenkte over saken. Tenkte lenge (s� lenge at jeg hadde vondt i huet i mange dager etterp�). Jeg funderte over hvor i all verden disse f�lelsene alle forventa at jeg skulle ha, egentlig var. Voksne sitter ofte med kaffekoppen i h�nda og mimrer over ungdomstida foran barna sine. Men vi har vel en noks� selektiv hukommelse alle sammen. Den nypubertale usikkerheten som slo innover dem i ten�rene er som luket bort. De husker bare det f�rste kysset, og f�rste gang en gutt (eller jente) ba dem ut p� kino. S�nne patetiske greier. Men det er ikke bare det ten�rene handler om, er det vel? For jeg satt der (lenge, lenge) med den opprivende skyldf�lelsen i brystkassa og pirka i maten. Jeg var en forr�der. En liten quisling. Jeg snudde ryggen til mine egne. N� var det p� tide � f� denne identitetskrisen som alle andregenerasjons innvandrere visstnok skulle f�. Men jeg fikk den ikke. Jeg trygla og bad, og s�rget for � v�re skikkelig deprimert i perioder. I h�p om at jeg skulle f� en identitetskrise. Men det funka ikke. "Det er nok vanskelig for deg n�, Hadia", sa l�reren min forst�elsesfull. "Men det er helt normalt � stille seg disse sp�rsm�lene, om hvor man kommer fra og hva man gj�r her og s�nn". Jeg nikket pliktskyldig, og s�rget for � presse frem noen "Ja-er" og "Hmm-er" med jevne mellomrom for � virke interessert, f�r jeg skyndte meg videre for � n� igjen venninna mi. "Barn av innvandrere har ofte problemer med � velge hva de vil ta til seg som en del av sin kultur", sa en professor med runde briller fra den firkanta TV-boksen. "Jeg f�lte meg skikkelig splitta", forkynte en ung, kr�llete forfatter med m�rk hud. "Andregenerasjonen sp�r ofte hva de i grunnen gj�r her, og lurer p� hvor de egentlig h�rer hjemme", fastslo helses�ster, mens jeg kikka p� dem alle sammen i tur og orden og pr�vde � ford�ye det de hadde sagt. Etter en stund konkluderte jeg med at de helt sikkert hadde rett. Ass�, det var jo vanskelig � st� med én fot i hver kultur. Dessuten s� passa jeg vel egentlig ikke s� veldig godt inn i det norske samfunnet. For jeg hadde jo m�rk hud og s�nn, ikke sant? Og n�r vi likegodt var inne p� det; jeg m�tte jo ha det ekstra vanskelig siden besteforeldrene mine var fra Iran og Afghanistan, og siden jeg hadde r�tter i Tyrkia og p� toppen av det hele het Tajik til etternavn (en kamerat av meg foreslo en gang at jeg skulle �pne en restaurant: - "Den norsk-pakistansk-iransk-afghanske restauranten"). S� da gikk jeg like gjerne inn p� rommet mitt og gr�t en skvett. For jeg var en andregenerasjons innvandrer, og jeg hadde en identitetskrise. Dessuten s� gikk jeg bare og venta p� at det skulle oppst� en kulturkollisjon mellom meg og foreldrene mine snart. Det var jo en del av pakka det, ikke sant? Men du, ass�, ikke for � bryte s�nn tvert av, - men jeg har ikke tid til mer. Mamma roper p� meg. Jeg m� stikke n�. Vi skrives senere, ok? Ciao. Din Hadia. |