Londonbrev

Brev: 19
Emne: Speil
Dato: 20 Mar 1999 00:49:58
Kommentar:
Dette brevet vart litt dunkelt etterkvart. Eg burde ikkje skrive Epost for seint p� natta!
Diktet av Simon Parsons kan tolkast i ulike retningar. Det er veldig relevant for dansarar, som absolutt m� l�re "the significance of their images in a mirror". Men eg trur det ogs� ligg noko i � tolke "speil" som sj�lbilete. Det er p� nytt relevant for oss, som m� takle konfrontasjon med speila kvar dag, med "opent visir"...
Siste veke har frista oss til ein lett vri p� The Bard himself:

"- Did my body train til now? Forswear it, sight.
For never I saw true exhaustion til this night."

I dag var klassa s� kollektivt sliten at v�r fantastiske modernel�rar Mary utbraut: "You are ALL so much stronger - am I the ONLY ONE capable of feeling enthusiastic about this?"

Teknikk-klasser (moderne og ballett), og prosjektarbeid er det einaste som er p� timeplanen desse siste dagane f�r p�skeferien. Gruppa mi jobber med dans og tekst som prosjektoppg�ve, det skal opp til intern framf�ring f�r p�ske, men til no er det berre dei store speil-veggane p� the Place som ser oss. Og det er ille nok, for dei er n�delause tilskodarar. P� golvet st�r det ein balansert og plassert dansar, i speilet st�r det ein figur og slepp magen ut...
Dei er der for � innbille oss at vi KAN sj� oss sj�l slik andre ser oss. Som om det g�r ann. Men slik dominerer dei livet v�rt.

P� torsdag sat eg p� bussen forbi King's College Hospital, og s�g plutseleg forsida p� ein sjukebil med ordet "ambulance" speilvendt. Det er jo sj�lsagt for at folk skal kunne lesa det i sladrespeilet, men det fyrste eg tenkte, var: "Hjelp! Eg lever faktisk i eit speil."

Plutseleg var det ikkje s� lite logisk i tanken. Til d�mes dette med � k�yre p� feil side av vegen.. Det gjer p� ein m�te aust til vest for meg, kvar gong eg skal orientere meg i London, m� eg snu mitt mentale kart 180 gradar pa grunn av den speilvendte trafikken.

Kanskje det ogs� forklarer det rare fenomenet som heiter "Red Nose Day". Engelskmenn er s� redde for � skilje seg fr� dei andre, at dei har sett av ein dag i �ret til galskap, p�skotet er innsamling til organisasjonen "Comic Relief". Og engelskmenna dummer seg pliktoppfyllande ut, avdi naboen gjer det, og pr�ver � ikkje syne at dei helst ville synke i jorda. For ei speilvendt folkeferd! Og i busstabellane st�r det p� London Transport-engelsk om busser kvart 6-7. minutt. Det tyder at 5 busser kjem pent p� rad kvar halve time...

Br�tt knytta det heile seg til eit dikt vi jobber med i prosjektet, truleg dikta enten p� hospitalet til h�gre eller rett oppe i bakken, til venstre for bussen:

To learn the significance
of their images in a mirror
as images of themselves
in a mirror failing

To learn the significance
of themselves as images
failing in a mirror

Og her glir indre og ytre speil ein kan mislykkast i saman, i dette Simon Parsons-diktet fra eit land som er s� fullt av b�e deler...

--

Hallvord Reiar, London
http://www.geocities.com/Athens/Ithaca/5130/

Et menneskesinn er et verdensrom. Og en merkelig, innviklet vev. Den tanken som tumlet der inne, kom kanskje ikke helt fram da jeg skrev.... Men du har da iallfall f�tt brev!

F�rre

Neste

Hosted by www.Geocities.ws

1