Vaulen A
Info
Pictures
Vaulen C
Beachboys
Fixtures
News 2001
News 2002
News 2003
Guestbook
Links
E-mail

 
Skummel påske med Vaulen Beachboys
Den Siste Festen
 - en påskekrim av Josemar, Sundini, Winston & Jarlinho

Kapittel 1. – Apocalypse Dudes

Det var regnfull vårkveld i Vaulens sosietetsstrøk. Tore Haugvaldstad var i festhumør denne kvelden, da han skulle på fest med gutta.

Tore var trener for tredjedivisjonsklubben Vaulen, og arrangementet i klubbhuset var en gravølsseremoni for det ærverdige bygget som skulle rives.

Han hadde forberedt seg hjemme. De alt for små skoene var blankpuste for anledningen, og den nye jumperen hans var like nuppfri som han selv var i hans glansdager på fotballbanen da han hadde voktet byens storlag.

Svein Øksnevad forberedte seg også til festen. Øksi var degradert til assistent, men var i tilsynelatende godt humør. Etter jobben på S-gruppen hadde han kommet rett hjem via McDonalds for å slappe av litt før det hele skulle utspille seg litt senere på kvelden.

Svein og kona satt i sofaen og så reprise av Hotell Cæsar, da telefonen ringte. Det var Bjarne Hov, mannen som hadde ett beryktet dobbeltliv. Om dagen var det gravsteiner som skulle gnikkes på, om kvelden var han byens gigolo. Kvinnebedåreren som hadde Haugvaldstads kone som førstevalg på mobiltelefonen.

– Tar du med partiet med øl som avtalt - nå skal det festes, hoiet Barni.
– Ja, bilen er like full som du vil bli Bjarne, lo avholdsmannen Svein.
– Jeg tar med litt Whisky i tillegg, liker du Whisky Svein?
– I sosialpornografiens navn: nei, harket assistenten.
 

Eirik Sunde var også i toppform da det endelig skulle det festes. Sunde hadde forberedt seg godt og hadde brukt ettermiddagstimene på å omsortere vinylsamlingen sin i leiligheten på Tjensvoll.

Den talentfulle spissen Erik Ekholdt skulle på jobb dagen etterpå, men hadde tenkt å stikke innom på festen for å hilse litt på gutta. Erik var den kjedelige grå musen i klubben som satset alt på toppfotballen. Å drikke alkohol for han ville være det samme som å kaste bort en uke med verdifull trening.

Terje Bøvik måtte innfinne seg med B-lagsspill denne sesongen. Terje som så ut som en italiensk mafioso hadde en god hårdag, og hadde øvet litt på Steve Buscemi sitater foran speilet dagen i forveien. Denne fredagen var han i fyr og flamme, det skeive dansegulvet skulle få teste seg. Om det bare var unge menn som skulle på festen, kunne ikke Bøvik sitte stille med ett anlegget stilt på maks og gode gamle schlagere tyttene ut.

En annen mann det oset av var stopperen Kjetil Aasland. Blomsterhandleren som får ”Blomster Finn” til å se ut som en uttørket kaktus ved siden av. Psycho som han kalles blant venner, hadde satt opp ekstra mange blomsteroppsatser på jobb denne dagen. Med livsfilosofien: ”Det pynter alltid opp med blomster,” var Aasland like klar som ett en tulipan på speed.
 
 

Kapittel 2. –  Festen

Det hadde startet å skumre da de feststemte ankom den gamle bygningen. De skulle utgjøre en herlig miks av munndiaré, alkohol og ungdommelig pågangsmot. Samtalene rundt bordene gikk tett da Alexander Landsnes holdt velkomsttalen.

– Ja vel, gutter! Jeg må bare få delt ut mine diplomer for å få satt standarden på festen. Sodda du har bemerket deg med din fantastiske evne til å innta nachos, derfor vil jeg overrekke deg dette fantastiske diplomet kalt: ”Nachos Always Forever”, for din evne til å alltid slikke rent etter deg. Anders må også få sin heder for sin innsats på sitt felt, du skal derfor få: ”Høna Always Forever.” Og til Tore som ennå ikke har kommet venter dette vakre vandretrofeet – en førsteklasses kondom. La oss skåle, ropte Alex.
 

Rammen var nå satt det ble drukket tett, spesielt Oli hadde fått tak i svært så mange edle dråper denne kvelden. Han satt og pimpet i seg førsteklasses Whisky, og av mindre sofistikert merke av den mer hjemmelagde sorten.

Tore Haugvaldstad skulle komme midt uti festen, han hadde ikke tenkt å drikke noe denne kvelden men så på det hele som en bra arrangement for å få til en bra klubbfølelse. Assistent Øksi ønsket Tore velkommen.

– Hei Tore vil du ha en bit av burgeren min?
– Du jeg står over, må passe formene vet du, lo Tore.
 

Tore satte seg ned ved siden av Hundhammer, treningsguruen som vet alt om tette trikoter.

– Skal man dyrke fram idrettshelter i Vaulen så må man satse skikkelig på holdninger. Vaulen har alt for liten toppidrettskultur. Slike rånefester som dette finner du ikke i andre klubber. Dette må tas opp på øverste hold i klubben.
– Jo, men klubben må satsa på sine styrker. Samholdet er viktig for en slik klubb og da er ting som dette viktig. Vaulen er ikke en eliteklubb må du huske på.
– Uansett, du Tore det er alt for lite fotball på trening, bemerket Hundhammer.
 

Mange grupperinger ble dannet på festen og man forflyttet seg også opp i andre etasje.

– Har ikke vært så mange oppdateringer på hjemmesidene til Jossen i det siste, bemerket Anders.
– Nei, men han skulle komme senere i kveld sa han. Han mente det var best å komme nå vi var skikkelig i gassen, slik at han fikk noen skandaleoppslag for siden sin, opplyste Jarle.
– Han ligger vel ute i buskene og tar snapshots allerede, lo Anders.

Barnas favoritt - Gitle Martell AarreFredrik, som hadde fått seg ett blåøye av noen juniorspillere rett før festen, syntes Aaslands blomsteroppsatser ikke sømmet seg helt til denne typen fest. Han prøvde derfor lighteren på de grønne bladene før Aasland rakk å stoppe han.

– Bare kødder med deg da ”Blomster Finn”, lo Fredrik. Så du fikk fri i kveld?
– Ja, jeg leverte ungene hos Gitle. Han sa at han kunne passe dem for meg sammen med sine egne. Han snakket noe om å lage en ”Barnas-hyggestund” isteden for, avslørte Aasland.
 

I en krok hadde Sodda sittet hele kvelden, han hadde fått tak i nachos og var klar for en eller to dobbeldip denne kveld.

– Du kan få litt du også Svein - så lenge jeg får slikke rent altså, innrømmet den joviale nachos gutten.
 

Inges var opptatt med andre ting.

– Faen. Hva i helvete er dette for noe musikk da? Faen, altså.
– Ro deg ned Inges, dette er jo nesten på høyden med Svein Tang Wa, utbrøt Eia.
– Tang hva, lurte Inges før han ble avbrutt av en annen musikkfantast.
– Av lokale grupper er Lillemor noe av det mest spennende på lenge,” sa Winston.
– Jeg skal si deg det, Winston, at dersom Tang Wa hadde vokst opp i dag så kunne han ha fått en karriere innen boyband på no-time!
 

Tommen hadde også kommet, men var halvsyk og fungerte som sjåfør. Feberfantasiene hans dreide seg mest om hvordan han skulle overleve å kjøre rundt på Salvi som hadde sunget på ”Sandnes sangen” hele kvelden.
 
 

Kapittel 3. –  Siste kveld med gutta

Det var skikkelig stinn brakke i Vaulenhuset denne kvelden, og reservelagstrener Limaen var der også. Han hadde en høne å plukke med Haugvaldstad etter at ingen C-lags spillere hadde blitt vurdert for A-lagsspill ennå. Mannen bak ”Frode-Limas-fotballskole” benyttet også sjansen med å diskutere faglige felt og allmenn praksis innen sin helsevirksomhet sammen med fysioterapeuten Steini.

– Skal du få god kontakt med pasienten så må man plukke litt, mente Limaen.
– Herregud, byfolk er jo helt galne! Plukking, noe så sykt, sa den rysta Sauda-gutten Steini.
 

Samtidig begynte det å minke på nachosen slik at Øksi og Sodda var på bristepunktet av hva deres tålmodighet kunne klare.

– Faen den siste nacho chipsen er min, utbrøt Sodda.
– Du skulle jo få slikke tilslutt, den er min!
 

Stinn brakkeFesten var en perfekt anledning for suggerende visjoner for Inges og Salvi.

– I Sandnes har vi ett dritt bra uteliv. Standarden på damene er også mye høyere på Sandnes.
– Herregud. Hva faen er det du mener – bondenorge har vel aldri oppdrevet noe førsteklasses kjøtt, annet enn det man finner på fellesslakteriet!
– Og Rex Rodney, skøt Bjarne Hov inn.
 

To hårsåre karer hadde også fått opp krangle faktoren.

– Synes du begynner å bli tynn i håret jeg, sa Oli til Jani.
– Ja, ja benytter meg i alle fall ikke av Apollo hårklinikk, sånn som visse andre gjør, sa Jani.
– He-he, det er nå bedre det en med deg. Klubben må jo leie inn rørleggeren Gysland til å få ut alt håret i  røranlegget etter hver gang du dusjer etter trening!
 

Jarle og Alex har startet på operasjon Fredrik.

– Tøm vin i lommen på Feddaen, lo Jarle.
– Skal jeg det, spurte Alex før han fikk siste klarsignal med tommelen fra Jarle.
 

Da starter rabalderet, en fik fra Fredrik starter årets slagsmål på Vaulensk jord. Krangelen fører til at Tore reiste seg og gikk mot trappene, før han snudde seg.

– Gøril Kringen for en drittfest! Nei nå går jeg, dessuten har kona mi bursdag.
 

Ingen bursdag uten blomster tenkter Aasland som sprang ut etter Tore med kortet sitt.

Hildén som har har vært nede i første etasje med noen en stund kommer opp igjen.

– Tore ligger og spyr i dassen!
– Det var jo merkelig da han ikke har drukket hele kvelden, bemerket Winston.
 

Alle gikk ned i første for å se hva som hadde skjedd. Sjokket var ett faktum, Tore ble konstatert død av klubbens medisinske apparat, plukkeren Lima.

– Han er visst død. Det var noe dritt, sa Limaen.
– Ja dette ble jo bare rør, mente Gysland.
– Han så jo litt vissen ut, påpekte Aasland.
 

Tore lå død på porselenshesten, med hodet under dypt vann. Noen hadde myrdet han. Gravalvorlige Bjarne ”Betjent” Hov skulle imidlertid beholde roen.

– Jeg tar saken. Dette kan jeg, sa begravelsesagent Hov. Lukk dører og sluser! Alle blir med meg opp!
 
 

Kapittel 4. –  Detektiven

Alle hadde tomhet i øynene der de satt i de brune skinnmøblene i andre etasje. Noen hadde tatt Haugvaldstad av dage, etter all sannsynlighet var det en av dem som satt rundt eikebordet. Ett bestialsk drap var ingen god reklame for klubben. Man så for seg de verste presseoppslag som ville være en skudd på baugen for all klubbvirksomhet.

 Bjarne stod høyreist i midten, og det rykket litt i overleppa hans.

– Jeg har tenkt litt igjennom dette gutter. Det er flere som er mistenkte. Hildén, du var nede da Tore ble drept, og du var antakeligvis sistemann som så Tore i live. Samtidig har du blitt merkelig mutt etter at due ble satt ut av laget sist.

– En annen mistenkt må være Hundhammer. Du ble jo jaget hjem fra en trening her i vinter av Tore. Var dette din grusomme hevn?

– Eller hva med deg Ekholdt. Også du er ute av laget, dersom jeg ikke husker helt feil så har du alltid ønsket faren din som trener. Dessuten ble du alltid så sur når Tore kalte deg for Fredrik!
 

Ekholdt farte opp fra stolen.

– Hva med deg da Bjarne. Du står jo i med fru Haugvaldstad, samtidig som den businessen din ikke akkurat går så bra fortiden!

– Det stemmer det Ekholdt, jeg forstår tankerekken din men jeg kan love deg at det ikke var meg. Men det er jo også en til som har motiv her… smalt det fra Bjarne.

Kapittel 5. –  Løsningen

Varm luft strømmet gjennom neseborene, alle brikkene var nå på plass i Bjarnes hode.

– Alle vet jo hvordan Jossen har slitt med å skaffe stoff til siden sin i det siste.

Alle nikket stumt tilbake til Bjarne.

– Jeg mener - det skjer jo aldri noen verdens ting her! Jeg har også kjennskap til at Jossen trengte 10 000 besøkende på siden sin før 1. mai dersom han skulle få til en lukrativ sponsoravtale.
– Her virker det som om du vet mistenkelig mye da Bjarne, kom det fra Eia.

Bjarne gjennomboret Eia med sitt fandenivoldske blikk, og hevet stemmen.

– Ja, men gjennom nitidig research på jobbens PC har jeg kommet over dette. Jossen visste at han trengte en pang-sak. Mordet på Tore betydde også at han nå kan selge historien eksklusivt til Rogalands Avis.

Saken var oppklart. Tiltross for at mange mente at Bjarnes kunnskaper ikke direkte kunne bevises, mente alle at dette var den mest logiske grunnen. Politi ble derfor tilkalt.

Politiet stormet Jossens loftsleilighet og kom over Jossen som allerede var i gang med å oppdatere hjemmesiden sin med den fatale nyhet.

Da han forstod at alt var over blottet han de spisse tennene sine og utstøttet ett hyl som flerret natten.
 
 

Epilog

Jossen ble senere dømt til livsvarig fengsel, men hevdet hele tiden at det var ett justismord. 

Dommen sonet han i samme fengsel som Kristin Kirkemo Haukeland. Her skulle det ved første blikk oppstå søt musikk, og ekteskapet ble fullbyrdet etter at Grimsby hadde avsluttet sesongen sin.

Saken ble landskjent, og Vaulen spillerne ble dyrket frem som nye idoler. Aasland danket ut Blomster Finn og ble TV2’s nye blomsterflaggskip.

Musikertalentene i  Winston og Eia ble endelig oppdaget, og de fremførte flere egenkomponerte sanger under cupfinaleshowet. Den glorete pressen trykket dem til sitt bryst for sine sjarmerende tolkninger av dagens samfunn. Eia og Gøril Kringen, som hadde funnet tonen på banketten, ble etter hvert også Norges nye kjendiskjæledegger.

Samtidig overtok Trond Ekholdt A-laget, og sønnen hans Eirik ble toppscorer med 24 mål i en suksessfull sesong for Vaulen.

Hosted by www.Geocities.ws

1