| Ishte nje dite Qe pellasgjite Posi nje drite Mbuluan dhene; Duall ng' Asia Si mizeria Dhe me ania E hodhe dene. Pas pake here, Duke perzjere Ca me te tjere, Bene elinet, Dhe duke ndare Syresh nje fare, Si ka te ngjare, Beri llatinet. Edhe te tjeret E me te ndjeret, Te paperzjeret, Pellasgjinj mbene; Maqedhoninjte E ilirinjte E mollosinjte, Gjith' ata qene. Dhe ata jane Prinderte tane, Pastaj na thane Na shqipetare; Mundim te themi Ne ata jemi, Ate gjak kemi, Si dhe shtepare. |
| Thot' Herodoti, Ne Tomor zoti Shtepi qemoti Kishte Dhodhone; Eshte m'e vjeter Ngaha cdo tjeter, Shume me teper, Kjo gjuha jone. Ne kurdohere Burra te ndjere Edhe te vlere Jemi treguar; Me grekerine Dhe me Persine, Me gjith' Asine Kemi leftuar. Me Leken vame, Muntme Darane, Date i dhame, Gjithe Asise; Burr' u deftyem, T? gjith' i thyem, Permbys e kthyem Fron' e Persise. Te tere dhene, Den' e sterene, Sa kombe qene Ne kemb i vume; Dhe mbreteruam Kudo qe shkuam, Tekdo leftuam, Vendin e zume. |
| Me Pirron vame Romes i rame, Llatint' i vrame E i tmeruam; Me Skenderbene Tyrqve sa qene U dhame dhene Dhe i debuam. Kush i goditi Posi petriti E i cfiliti Tyrqit, barbaret? Bota s'kuxonte Qe t'u qendronte, Po kush leftonte? Ne shqipetaret. Pastaj u ndruam, Se s'kupetuam Dhe nuk e c'qua Te miren tene; Gjakne p?r bote E derthme kote, Njeri c'te thote? Nuk ishte thene! Mbajtme Tyrqine, Ngjallme Greqine, Ndihm' Italine. Po Shqiperine? Pse s'u munduam? Per ke leftuam? Neve c'fituam? C'kemi tanine? |
| Pellasget - Shqipetaret |
| Manushaqe bukuroshe, Pse s'ngre kryete p�rpjet�, Po rri e mpit' edh' e qet�, Pse s'zbukuroh e s'sh�ndoshe? Pa shiko lulet' e tjera, Q'u �el' e u lul�zuan, Shih, pa shih �'u zbukuruan, I ngjalli p�rs�ri vera. O lulez' e Per�ndis�, Q� t� mbolli vet� Zoti, Zgjohu tani q'u ngroh moti, Erdhi koh' e gjall�sis� ; Se dheu anemban� mbleroi, E t� vdekurit' u ngrin�, Gjith� �'jan' u p�rs�rin�, Zoti nga gjum' i r�nd' i zgjoi. M� d�rgoi dhe tek ti Zoti, Q� t� t'ap jet�z' e dit�, T� t� bije shpirt e drit�, E t� b�hesh si q�moti. Prej qiellit bukurin� Edhe nga parajsa ere T� kam prur� k�t� her�, Po hape, pa hape gjin�. Hap syt' e qesh dhe g�zohu, Se gaz t� math t� kam prur�, Mos m� rri si e s�mur�, Po �elu e zbukurohu. Shpend�ra, hith�ra, ferra p�rsip�r t� kan� r�n�, Drit�n� t'a kan� z�n� Me flet� shum� t� gjera; T� kan� kallur� gjemba, Q� t� �pojn' e t� l�ndojn� Edhe gjakn� t'a helmojn�, Q� t� l�vrin n�p�r rremba. Dhe ca nga fletet' e tua Me t� huaja p�rzjer�, Secila do t� t� bjer� D�mn' e vdekjen� pothua. |
| Oh! flet�t� q� i rrite, Duke nxjerr� nga gjiri yt, T'u b�n� si hal� n� syt Pa m'u fishk' e m 'u drobite! Dim�r' t math me d�bor�, Me t� ftoh t' e me t� ngrit� E m'e gjith� lig�sit�, T� la t� mjer' e t� gjor�; Ah, ta zbriti bukurin� Dhe gjellimn' e gjith� �'kishe, Vdiqe, u trete, u prishe, T� that� t� shoh tanin�! Po mos u tremp, be�hu trime Edhe ki durim e shpres�,' E pa silli Zotit bes�, Dhe k�saj fjal�s� sime. Dheu ishte nj� her' i shkret�, Gj� t� gjall� nuk� kishte, Dhe fare i rjepur ishte Pa fill bar e pa nj� flet�! Ndaj soje gj� s'piperrinte, Po brenda n� at� brum� Ishte nj� shpirt i math shum�, Q� prit koh� t� bu�inte. Nga ay shpirt i pa an� Gj�r�ra pa funt u ngrin�, Q� edhe sot ven' e vin�, Edhe t� sosur� s'kan�. Kush pandeh' t� dil nga dheu Gjith� ky rr�met q'�sht� sot, Oh!preve� se i madhi Zot, Q� me dor�t t� ti e kreu. Ay, i qofshim� fal� I dha shpesit fluturimn�, Njeriut mendjen e mejtimn�, Edhe njer�zi e fjal�. Tani m� kan� d�rguar Nga fron i lart' i Per�ndis�, Si engj�llin e Maris� Me frym� t� shenjt�ruar . M� s'm� mba as gjemp as flet�, Se kam ardhur me shume mall, Nd� gjithit t�nt dua t� ngjall Zotn' e math e t� v�rtet�. |
| Shkendije e diellit ndaj manushaqes |