- Men skolemusikken
er nedlagt!
Et intervju med Frank Marstokk
23.05.1990
- Det hele begynte med skolemusikken.
Fra "Lydlaus" I den tida dreiv etpar andre hemneskørva og spilte, Odd Johan Horseng og Tåle Stornes. Gruppa deres hette "Lydlaus". Snart antok gruppene på Hemnes mer internasjonale og vidløftige navn: "51. Anniversary For Magic Depression", seinere "Twice Dimension".
Ettersøkt
- Vi møtte et dansk band, og fikk meldinga: "Full fart i København."
"Rockfilter"
- Jeg fant min base i Danmark, og har aldri kommet meg derifra, sier Frank.- I januar 73 var jeg på plass der igjen, og så kom Thorleif nedover. Seinere kom Odd Johan og Øystein. Gruppa "Rockfilter" var et faktum.
Little Eden
Han har også jobba i plateselskapet Mega Records. I tre år hadde han fast jobb der, satt på kontor, var straight, produserte, signet plater for diverse kjente navn som "Sky High", "Disneyland After Dark", "Little Eden".
Hata Hemnes
Men han understreker at det er godt å komme på "musikkferie" til Hemnesberget også:
Skolemusikken
- Skolemusikken var vårt arnested. Idag ligger den brakk. Dette ergrer meg.
I 1968 spilte jeg bekken i Hemnes skolemusikk. Kalle Larsen spilte skarptromme. Vi dro til Utskarpen på turne...
Det er Frank Marstokk som mimrer og ser tilbake på sin musikalske barnehage på Hemnesberget. Siden han reiste til Danmark først på 70-tallet, har han skapt seg et navn innen nordisk rockemiljø. I helga var han en av motorene som var heime og dro igang en Musikkweekend det kommer til å gå gjetord om på Hemnesberget. Nå er han blant dem som ivrer for å stifte Hemnes Musikkforum.
Frank Marstokk. © Frode Fagerheim
- Skolemusikken var "roten til alt ondt". Vi stjal skarptromma med oss heim, rigget av den reimer og annet ekstrautstyr, og straks hadde vi slagverk!
til "Freak"
- Vi spilte ennå mest straight dansemusikk: Buck Owens, Sven Ingvars - "Drømmen om Elin" hørte med...Jan Steinar Wang var vokalist.
Av forskjellige grunner ble vi uten vokalist en periode, og vi oppdaga at vi kunne spille blues.
Sjøl var jeg dyp og alvorlig John Mayall-fan. Reidar Sørensen, den i dag ikke ukjente skuespiller, ble med. Vi danna rockebandet "Kjuus".
Dermed var freden brutt på Hemnesberget, og vel så det. "Kjuus" ble til "Freak", som skulle bli verdensberømt i store deler av Nord-Norge. Frank Marstokk og de andre slutta i jobbene sine, og ga seg turneringen i vold, EEC-sommeren 1972.
av Interpol
Dermed dro de i veg, til det som skulle bli en fantastisk sommer i Christiania, en sommer som varte helt til uti oktober. Det var Frank Marstokk, Thorleif "Igor Kill" Larsen, Øystein Johansen og Odd Johan Horseng.
Ja - og så Reidar Sørensen - som var en ung mann på 15 år den gang. Han hadde lurt seg i veg. På Verdal måtte han stampe klokka, for å få penger til å ta seg fram til kameratene i Køben.
Heime visste ingen hvor det ble av han. Opphavet ble rimeligvis engstelige for sønnen, og ettersøkte han gjennom Interpol...
Under turneen i Sverige dukket polisen opp på "Freak"-konsert i en folkpark, og anmodet høfligst om at unge Sørensen måtte se til å pakke seg heim.
Året etter spilte vi inn plate, i Nils Øybakken sitt studio i Mosjøen. Vi kom nesten fram til LP nummer to, og flytta til Oslo. Men gruppa gikk konk, og alle ble spredd.
Frank Marstokk dro tilbake til Danmark. Spilte new wave, i "Repeat", seinere i "Kai Eide Band".
Han har jobba mye som studiomusiker, trommis, og har blant annet opplevd å få låten "Laid Back" solgt i 9 millioner eksemplarer - den slo an i Statene.
- Jeg fikk hele to og et halvt tusen kroner for den...
Idag spiller han sjøl fast i "Little Eden" - trommer, sjølsagt.
- Det holdt ikke å ha fast jobb. Jeg måtte tilbake til kreativt arbeid og skape noe. Men samtidig har jeg produceroppdrag, som freelancer for plateselskapet Sonette. "Little Edens" siste LP har jeg produsert.
Det er Norsk Plateproduksjon, Ivar Dyrhaugs selskap, som nå gir ut platene våre. Vi kom med en single i vår, og en ny kommer nå, gamle gode "Games people play". 2. september i år lanseres "Little Eden"s nye LP - "Solitude Road" - som påstås å bli et kjempehit, sier Frank.- Vi starter på turne i Danmark i september, og etterpå blir det forhåpentligvis hele Norge.
Frank Marstokk varsler mer fra "Little Eden" på nyåret, men før den tid skal han på ferie til Mexico.
- Mexico og Caribien, det er stedet! utbryter han, og ser liksom inn i noe i det fjerne.
- Da vi flytta heimefra, hata vi Hemnes. Men etter noen år blei det artig å komme tilbake. Jeg kan ikke leve uten kontakten med de gamle skolekameratene. Vi er en ganske tight kameratflokk, som hører sammen.
Musikk-weekendene starta i 1982, da Thorleif Larsen, Frank Marstokk og flere av de "gamle" kom heim til Hemnesberget for å dra igang rockeseminar, slik de også i år laget til Musikkweekend.
- Det er en stor ting å få komme hit og bidra med noe.
Men jeg har oppdaga en ting: For å påvirke musikkmiljøet må du bo her.
Folk kan ikke fostres opp av seg sjøl. Vi måtte reise ut, for å få lov til å bli det vi ble.
Jeg har inntrykk av at hvis en 18-åringer idag får valget mellom London og militæret, så velger de militæret...
ligger brakk
Når ildsjelene er borte, eller har fått for mye å gjøre, står det ingen klar til å overta. Tiltak og initiativ er brukt opp, sentraliseringen på alle kanter fører til at folk desillusjoneres.
Disse dagene Musikkweekend'en varte så vi 15-åringer som begynner å spille. Det er flott, men det er viktig at de har et sted å gå etter dette, mener "72'eren" Frank Marstokk.
- Fint at mange er med
Et intervju med Igor Kill
- Det viktigste er ikke at alt skal være perfekt, men at så mange som mulig kan være med og skape musikk.
- "Igor Kill & Sitting Bull" kan kanskje bli til ei fast gruppe, håper Igor Kill, alias Thorleif Larsen, født og oppvokst på Juvika, Hemnesberget.- Jeg har skaffet meg et ekte "Rapp" vaskebrett, som er et ypperlig rytmeinstrument. Sammen med samboeren Vera Cruz satser han nå på cajun-musikk, en særpreget form for country.
I likhet med sambygdingen Frank Marstokk dro Thorleif Larsen i 1972 til København og gruppa "Rockfilter".
Der ble han i fem år. Så bar det til Gøteborg, hvor han blant annet spilte sammen med søramerikanske musikere, reggae og bossa nova.
Etter dette mellomspillet gikk turen over Kjølen til gamlelandet igjen. Thorleif Larsen ble lydmann og bodyguard i Jahn Teigens "Prima Vera".
- I Jonas Fjeld Band ga Herodes Falsk meg navnet "Igor Kill".
Alle hadde "dekknavn": "Jonas Fjeld", "Herodes Falsk", "Eple Skrott". Navnet "Igor Kill" skriver seg fra filmen om Frankenstein, hvor Frankenstein sier ordene "Igor, kill!" til monsteret sitt.
- All konversasjon i bandet foregikk på russisk, enda ingen av oss kunne et ord av det språket...
Samtidig spilte unge "Igor" som studiomusiker inn plater sammen med folk som Øystein Sunde, K. M. Myrland, Randi Hansen - og Jahn Teigen.
- I 1982 ga jeg ut en solo-LP. Jeg trodde det skulle gå bra, men det ble en flopp. Det var forsøket verd, men en type musikk som publikum enda ikke var modne for.
Høsten 83 reiste jeg til USA, hvor jeg har oppholdt meg mesteparten av tida siden.
For ett år siden kom han tilbake, og pendler nå mellom California og Dal nord for Oslo, sammen med samboeren Vera Cruz, som er oslojente.
Duoen har i årenes løp opptrådt for "Sons of Norway", og blant annet hatt et fast engasjement over lengre tid på turiststedet "Fishermans Warf" i San Francisco.
Foruten å jobbe som anleggsgartner har Igor Kill i USA spilt i flere rocke- og bluesband i det aktive musikkmiljøet i California.
Siden i fjor har han vært engasjert i mange musikkjobber, i Oslo, Bergen og Kristiansand. Sammen med Vera driver han også et musikkstudio, som blant annet produserer demo-taper.
Vera og Igor har som spilt cajun-musikk, en særpreget form for folkemusikk som stammer fra de fransktalende områdene i Lousiana. Under musikkweekenden på Hemnesberget fikk de for første gang med seg ei heil gruppe, "Sitting Bulls", og det svingte og ga mersmak.
I 1983 så bandet "Igor Kill and his Sitting Bulls" dagens lys, under et tilsvarende arrangement på Hemnes. Bandet har i mellomtiden fått litt ny besetning, først og fremst purunge Holger Kristian Sjåvik, som imponerte med sin håndtering av kontrabassen, etter å ha traktert instrumentet i bare tre uker.
Ellers består gruppa av Igor Kill, Vera Kruz, Frank Marstokk, Kalle Larsen og Øystein Johansen.
- Vi kan ikke regne med å trekke Frank oppover hit, men ellers kan vi bruke denne besetningen videre, mener Thorleif Larsen, som allerede ivrer for en "Sitting Bull"-turne.
- dette er folk jeg har kjent i hele mitt liv, og som står meg nært. Jeg har lyst til å la dette samarbeidet gå videre.
Thorleif Larsen er stolt over det som er kommet ut av musikk- og kulturmiljøet på Hemnesberget:
- Jeg tror folk skyver hverandre fram, og stimulerer hverandre. Da noen av oss dro ut og ble kjent, så kanskje de som var litt yngre at det gikk an. Vi har nok vært til inspirasjon for dem, sier Thorleif Igor Kill, som har et motto i arbeidet sitt:
- Alt skal ikke være så perfekt. Det viktigste er at mange er med på å skape noe.
Igor Kill. © Frode Fagerheim
"Freak" atter sammen
- på Korgfjellet
Hemnesbergets store - og mer eller mindre musikalske - sønner setter hverandre alle tiders musikkstevne i kveld og i dagene framover. Det er rockebandet "Freak" som ser dagens lys igjen, etter års atskillelse. Til høsten skal de gi ut plate.
"Freak" har en besetning med navn som trekker et gjenkjennelsens drag over sjøl de mest sløve ansikter. Vi nevner i fleng: skuespiller Reidar Sørensen, trommis og produsent Frank Marstokk, gitarist og cajun-kjenner Thorleif "Igor Kill" Larsen, samt Øystein Johansen og Odd-Johan Horseng.
Og nå skal de, for første gang siden musikkweekend'en i parken på Hemnesberget 1982, innta Helgelands spillebuler.
Igor Kill er kommet ens ærend fra California for å vekke "Freak" til live. Frank Marstokk kommer i dag flygendes fra Wien, Reidar Sørensen fra fjernsynsteatermaking i Oslo, Odd Johan Horseng fra Trøgstad - og endelig Øystein Johansen - fra Hemnesberget - men for tida ute i bushen som lydmaker for Dr. Hook og Bjørn Jens (eller hvem det nå var).
- Dette er opptakten til en større turne.....i forbindelse med 20-årsjubileet i 1992, forkynner Igor Kill stolt. Han bærer med verdighet T-skjorta som viser at han overlevde jordskjelvet i San Francisco i fjor. Kanskje et unødvendig vitnesbyrd - ettersom han vitterlig nok står her?
- Vi spiller slikt som vi ikke fikk til i 1972, sier Reidar Sørensen fra Juvika, som overlevde "Marerittet" og kritikken etterpå, men likevel ikke har noen T-skjorte som bevis på dette.
Odd-Johan Horseng overlevde den legendariske siste parkfesten på Hemnesberget, og har klart seg bra siden.
- Vi er blitt bedre siden sist. Blues, rythm'n blues, rock, gammel opprinnelig Stones, det er noe av programmet vårt, i ånden til John Mayall, sier han. - Vi føler oss som sytten-åringer, tilføyer han. - Sjøl om vi ser ut som vi er sytten og et halvt.
I kveld spiller "Freak" på Korgfjellet Kro og Motell.
Kristi himmelfartsdag farer de ned til Sandnessjøen for å opptre, og så er turen kommet til heimplassen Hemnesberget på lørdag, før signingsferden fortsetter til Hattfjelldalen på lørdag. En gang i neste uke rekner de med å vise seg på Mo, før de igjen drar til sine respektive gjøremål.
- "Freak" skal spille inn plate til høsten, sier Thorleif Larsen. - Reidar og jeg er allerede igang med å lage en nasjonalsang for Helgeland, "En sang om fjorder, en sang om fjell".
1972, ja. Mye vatn har rent i havet siden dengang. Rana Blad skal derfor ikke denne gang så mye som nevne historien om da Reidar Sørensen som 15-åring stakk av til København, for å spille sammen med "Freak". Turneen endte opp i en av de svenske folkeparkene, hvor polisen nakket guttungen heim, etter at far hans hadde etterlyst ham gjennom Interpol. Undervegs måtte han allerede på Verdal stampe klokka, for å få penger til å ta seg fram til kameratene i København...
Vi skal som sagt være taktfulle, og ikke engang nevne dette gamle.
"Freak" mimrer på Mo
Skrevet i anledning 1990-tuneen.
Faktisk skrives det rockehistorie på Mo i dag. Da gjør Hemnes-gruppa "Freak" sin entre, 18 år etter deres forrige opptreden her.
- I 1972 ble vi foreviget i rådhustrappa av Ranas store sønn, Sten Ture Jensen. Vi hadde akkurat vendt tilbake fra vår Nord-Norgesturne....
- ...som gikk helt til Selfors?
- Nei, vi var helt i Tromsø, slår Odd-Johan Horseng fast. Til daglig livnærer han seg som arbeidsløs keramiker på Trøgstad. Nå er han sammen med den øvrige besetninga i "Freak" ute på en Helgelandsturne.
Rådhustrappa på Mo 1972. Her stod de unge freaks oppstilt til avfortografering, i en formasjon som vil gå inn i kulturhistorien på lik linje med Eisensteins berømte trappescene fra Odessa, i filmen om "Panserkrysseren Potemkin".
- Bildet kom i Det Nye ut på høsten, minnes Thorleif "Igor Kill" Larsen. - Vi var nettopp blitt frastjålet alt utstyret vårt, og stod nakne, ribbet til skinnet, praktisk talt, på ei gate i Oslo.
Slik skreiv de dengang om "Freak": "- Full av optimisme, med tomme lommer, forlot vi Mo i Rana tidlig på høsten i fjor. I retning av Vestlandet. Turneen ble en suksess; overalt ble vi mottatt med åpne armer. Men populariteten vi høstet, fikk oss ikke til å gi øvingen på båten - legger han smilende til.
Etter Vestlandsturneen dro vi til Oslo. Turneen hadde forløpt så bra, at vi bestemte oss for å dra direkte til Danmark derfra. Men så skjedde det....- Hva skjedde? - Vi var tatt inn på et lite gjestgiveri for natten. Og i løpet av natten hadde noen foretaksomme mennesker banet seg vei inn i bilen hvor utstyret sto, ved å knuse et av sidevinduene. Neste morgen manglet flere forsterkere, høyttalere, et komplett ekko-anlegg, 2 av gitarene blant annet. utstyr til rundt 120.000 kroner....Vi gir ikke opp, selv om vi har vært uheldige..."
1990-turneen har så langt forløpt udramatisk, og avsluttes på Korgfjellet, høgt over tregrensen, sier Reidar Sørensen, og vi er tilbake ved utgangspunktet.
At det har vært suksess heile vegen, vil han ikke legge skjul på.
- Fulle hus, og et internasjonalt publikum. I Hattfjelldalen var det en svenske tilstede, nærmere bestemt fra Skellefteå. I Sandnessjøen opplevde vi å ha to østerrikere blant publikum...sier han.
- ...og en som var fra Meråker, tilføyer Frank Marstokk ettertenksomt.
- Vi har ikke fått en eneste klage - hittil, sier Thorleif Larssen. - Vi spiller reinere nå enn før, både "Ebb Tide" og "Apache". Og så var det jo mindre anlegg dengang. Vi spiller heile spektret, fra rockepotpurri til "Jumping Jack Flash". Vi tar det helt upretensiøst, og Reidar har den samme skjorta på seg som dengang.
Skuespilleren legger for øvrig ikke skjul på at det har tatt på å finne tilbake rockestemmen fra den gang, som det skulle ta han tre slitsomme år på teaterskolen å bli kvitt.
Nå følger et intervju over kaffekoppen på "Fembøringen", hvor det aller meste av klisjeer og selvfølgeligheter serveres, som:
- Det artigste er å ha det artig.
- Og så er det smittsomt, som meslinger.
- Vi kommer til å fortsette, etter et halvt års pause.
"Freak" påstår at de skal til Memphis og spille inn plate, i sjølveste "Sun Studio", som eies av ingen ringere enn Carl Perkins, "Han Karl", som Igor Kill sier. Det var etter at lydmester Øystein Johansen besøkte USA i januar at "Freak" fikk dette glitrende tilbudet. I "Sun Studio" spilte også Elvis inn ei rekke av sine hits. (Elvis Presley er ikke fra Hemnesberget, sjøl om enkelte har påstått det. Det saes at bestefaren hans egentlig het Edvart Aron Presteng og var fra Sund, men det var bare et rykte...).
Kanskje skal de nå hive seg rundt og skrive nye låter til den forestående rekkårdsessjen, hvem vet.
Men før det bærer så langt av sted som til "Sun Studio" er det altså "Fembøringen" som står for tur, og avslutninga på "Freaks" seiersturne avsluttes på Korgfjellet.
- Vi skulle helst har avslutta på kroa heime på Hemnes, men vi har aldri hatt riktig klaff med hotelldirektørene våre. Slik var det også for 20 år sia, sier Frank Marstokk. - Men Korgfjellet er flott. Der starta vi også turneen, med fullt hus og alt som hører til.
Torstein Finnbakk
This page hosted by
Get your own Free Home Page
Siden 01.04.01: