25 år med Freak

Mo, 31.01.1997

Så er det gått et kvart århundre siden første gang skriket gjallet ut over metropolen Hemnesberget: Freak er i byen! Nå er de her igjen, og markerer at de har holdt det gående i 25 år.
De første iblant dem har fått alderens stålull i tinningen. Det vites ikke om det er for å kamuflere dette naturens faktum at Frank Marstokk har valgt å la issen barbere.
De tre øvrige har imidlertid latt manken gro, Odd-Johan Horseng, Øystein Johansen, Thorleif Larsen og sist og ikke minst, men yngst Reidar Sørensen, som nå går sin seiersgang over TV-skjermene i Hotell Oslo.

Sjåvik

Det vil si, aller yngste medlem i Freak er i jubileumssesongen en mann ved navn Holger Kristian Sjåvik, en Hemnes-bassist som forlengst har bevist å kunne mer enn sin skala.
- Nå er det halvanna år sia vi har spilt sammen. Vi har alltid tidligere leid inn ekstra folk, og denne gangen er det naturlig å bruke en dyktig musiker fra Hemnesberget, sier Øystein Johansen.
Freak har ofte forsterka bandet med fremmedfolk. En danske, en østlending, en moværing, Willy Andersen. For tjuefem års tid sia hadde de for øvrig også gjesteopptreden av en anna ranværing, hvis navn skal forbli unevnt.

Svettlukt

- Vi mått spark han, før det va sånn svettlukt av han, og så va han så jævla dårle å kjør bil. Ein gong han sku kjør Transit'en, rygga han på en Lada, berre så det small. Så kjørt han fram - og rygga på Lada'en ein gong tel. Det var ei ripe i førsekringa våres, husker Frank Marstokk.
Men det var nå virkelig ikke bilkjøring vi skulle snakke om.
De fleste av Freak er til daglig samla på Hemnesberget nå, for første gang sia 1972. Øystein og Thorleif driver ukulele-fabrikk, mens Odd-Johan er heimeværende småbarnsfar. Og akkurat nå, under oppseilinga til jubileumsmarkeringa er Reidar kommet heim fra skuespilleriet i Oslo og Frank fra showbizzen i København.
I kveld spiller de på Mo, i morgen kveld på Dønna, neste fredag på Hemnesberget, neste lørdag i Bleikvasslia, atter neste fredag Sandnessjøen og den lørdagen avslutter de på tettestedet Bjerka. Kaffe i Korgen, bingo på Mo, praktisk talt. Dette blir deres første-opptreden på Dønna, og i Bleikvasslia har de heller ikke spilt før.

Skepsis

- Trur dere det kommer folk?
- No ha vi aller vøre avhengig av så mykje folk før å få tel fest, sier Reidar.
- Vi har sittet i utlandet og vært veldig skeptisk, skyter Marstokk inn.
- Dronninga og jeg har 25 års-jubileum, ho på trona, eg under trona...sier han, som sia det første Freak-året har livnært seg i Dronningens København. Akkurat nå opplever han å få sin første hit innspilt med den danske rockekongen Peter Belli. For tida er det sangskriver-verksted på internasjonalt nivå som opptar Marstokk mest. Ellers er produsering faget hans.

Skolehus

- Jeg holder på med å skrive bok. Den tar utgangspunkt i fem personer som bor i et hus på Lapphella, og som får tilbud om å reise på turne. Og det første han Thorleif spør om e om det e pængæ i dette! beretter Frank begeistra.
Med andre ord ei bok om Freak. Hvor lenge den lar vente på seg, vites ikke.
Det heile begynte egentlig lenge før 1972, i det ikke uomtalte årstallet 1968, før Holger Kristian Sjåvik krøp ut av sin mors liv. Det første bandet het Lydlaus, så 51. Anniversary for Magic Depression, seinere Twice Dimension og atter seinere Kjuus, og øvde i skolehuset på Osmoen, et idyllisk sted tvers over fjorden fra Hemnesberget. Til tettstedet tok de lovende musikerne seg fram ved hjelp av ei pramme, så gissen at den måtte tettes med margarin i de verste sprekkene. Mens gutta var hos han Ragnar på ølutsalget ei snarvending, åt måsen opp margarinen, og de måtte haike tilbake.

Skriving

- Eg fekk eitt reinsel, berre plutsele, å så kom det ut, sier skuespiller Reidar Sørensen med ett.
Foranledninga er at det blir snakk om at Sørensen har skrevet låter. Mange låter, og tildels bra låter, som snart skal bli å høres.

Sonja

- Det dreier seg om gjendiktninger av gamle rocketekster til hemnesværing. Jeg gjendikter fordi jeg er så dårlig i engelsk. Oh Carol er blitt til Å, Sonja, forklarer S&olash;rensen.
- Kem ho e før nån? spør Marstokk nysgjerrig.
- Det e ein sjukkbærrylåt!
- Nei, ikkje ho, kem e ho Sonja?
Intet svar.
- John Mayalls Looking back er blitt til Stainnarn: - Eg vart stainnan der å sjå om ho vart stainnan der å sjå om eg vart stainnan der å sjå, deklamerer Sørensen med andakt fra sitt eget bidrag til Freaks Collected Works.
- Han Øystein e kommen me forslag tel oversettels på ein norsk låt,"Dem e så gla i rompa mi", men den ble kvalt i starten! tilføyer Sørensen, som i sunn folkeopplysningstradisjon deler kunnskap med sine med-musikere:
- Honky Tonk Woman ble i si tid gendikta av Stig Bang: "Han Tykje kom frå Hemnes, han va farn min". I 1983 ble jeg, som hemnesværing med en snev av sangstemme, trua til å synge den offentlig, kan han minnes.
- Det spørs ka han Mick Jagger sei, mumler en bekymra Marstokk, og fortsetter:
- Thorleif og jeg har også andre låter på gang. Det kan være artig å tenke seg ei rockeplate.

Selskap

- Men uansett, vil jeg ha et anna plateselskap! røser Sørensen i.
- For oss personlig har de to CD'ene vært store seire, men vi har heile tida syns at det ikke var nok. Hvorfor selger ikke vi 20.000? sier Marstokk. CD'ene har gruppa gitt ut sjøl, og de nekter ikke for at dette så langt fra har vært noen gullgruve. Men hittil har de tydeligvis ikke vært på rett sted til rett tid, sjøl om de der og da trudde at de var det. Mens ei gruppe som D.D.E. spiller 200 ganger om året, har Freak kanskje opptrådt 75 ganger på 25 år. Men på radioen opplever de at musikken deres rett som det er spilles.
- Dypest sett er vi jævla seriøse. Vi har nok av planer, som for eksempel en kystturne, og vi har løst å spell i heile Nord-Norge. Vi er en del av kulturlivet på Hemnesberget, og dette har vi lyst til å følge opp. Hemnes mannskor har tatt opp to av låtene våre, og dette er vi veldig stolte over. Vi har snakka om å gjøre noe ilag med koret under Hemnes Jazz- og Bluesfestival til sommeren, sier Marstokk.

Sklei

- Nyttårsaften år 2000 skal vi forresten spille i Utskarpen, opplyser plutselig Øystein Johansen.
- Sist eg va i Utskarpen, i 1972, braut eg av ein basun. Eg sklei då eg sku gå ombord i båten. Den mått loddes og vart tungblåst etterpå, opplyser Reidar Sørensen.
- Eg førelska meg så totalt i ei jenta i Utskarpen. Frode Havikbotn fra Sandnessjøen spilte. Mens eg sto der å treppa etter å gå i busken, kom det ei venninna å kviskra nokka i øret hennes, å ho vart heilt bleik der ho sto: Kjæresten hennes hadd komme heim fra sjøen, erindrer Frank Marstokk.
Dermed ansees temaet Utskarpen for utdebattert.

Skingring

Jeg vil helst jobbe for et anna plateselskap! gjentar en av dem plutselig, med tendenser til skingring i røsten.
Jo,jo, tenker vi, det har vi nå hørt.
- Hvor var det artigst å være på turne?
- I København!
- I Bogen i Ofoten.
Men det å komme til København, å komme fra Nord-Norge ned til verden, er nok det som har gitt meg mest. Jeg så et program om The Band, korsen de skrapa sammen et band og lånte anlegg hos han Sonny Boy Williamson og dro til Kanada. For meg va det Freak. Sånn føltes det, sier Marstokk.
- Vi sku tæ Kanada, vi óg, men vi rakk ikkje ferjæ, supplerer Reidar Sørensen.

Skinnsalg

Og det mimres kraftig. Om fokevognpickuppen de kjøpte, som varte tre Mosjø-turer før den sto i sju steiner.
- Så fikk vi Transit'en, så for vi på Nord-Norgesturne, og så f or vi tæ København.
Der har vi Freak-historia i et nøtteskall, fra Hemnes til fristaten Christiania.
- Vi hadde 750 kroner i overskudd, og det holdt akkurat, til og med ferja, sier øystein.
- Jeg hadde med meg en pose med skinn, laga skinnsmykker og solgte på gata, husker Odd-Johan.
- Folk bada toppløse, sier Frank.
- Eg hadd jo aldri sett det før, tilføyer Øystein innovervendt.
Etterhvert fikk Freak spillejober i København. De sa de var fra Mo i Rana, heilt til det en kveld dukka opp patriotiske moværinger i lokalet som ropte "Nei, dem e ifrå Hemnes!" Uten at danskene brød seg synderlig om det.

Stamping

Seinere bar det til de svenske "folkparkar". Kjent og velf o rtalt er også historia om 15 år gamle Reidar Sørensen som stampa klokka og rømte heimefra for å slutte seg til Freak, og de ble etterlyst gjennom Interpol.
Men Freak-navnet, hvor kom det ifra?
Vi visste ikke at det hadde noen sammenheng med californisk drug-kultur. Han Thorleif ha ein skinnjakke så der sto skreven "Dead Freaks" på rygge på. Vi inngikk en pakt om at vi ikke skulle røyke hasj, erindrer Frank, og tilføyer seinere, mye seinere:
Eg har ein sånn fornemmels av at vi e kommen heim. Før hadde vi heile tida denne følelsen av at det måtte én ekstra til. Men nå er jo han Holger her, og det er ei stor forandring i forhold til før.

Stones?

Epilog:
Etter intervjuet, utenfor Prix i Hemnesberget sentrum, treffer vi en representant for folkfleipen:
- Dem e no ikkje akkurat Rolling Stones! sier han. Han vil nå bare ha sagt det. Uvisst av hvilken grunn.

Torstein Finnbakk

Freak 1997. © Frode Fagerheim

Les også eldre artikler om Freak.
Intervju med Freak-medlem Reidar Sørensen
Meir om Freak på Frode Fagerheims fantastiske Freak-side.

This page hosted by Get your own Free Home Page

Siden 01.04.01: