Ila skole - et tilbakeblikk
Ila-navnets opprinnelse.
Det var en lang og besv�rlig reise Dominikanermunken G�ran hadde foran seg da han forlot Danmark og begav seg p� hjemveien til Oslo.
H�sten var der allerede med kortere dager og m�rkere netter.
Det hadde v�rt vanskelig � f� fergemann over �resund.
Hesten var ikke ung lenger, og det var heller ikke G�ran.
Men alle gjenvordigheter til tross mistet ikke munken motet.
Pilegrimsreisen hadde v�rt en rik opplevelse b�de p� kropp og sjel.
Og i sadelvesken som dinglet langs hestesiden hadde han foruten en solid niste ogs� en ikke s� liten lerkrukke med rent van fra Knud Lavards hellige kilde.
Men reisen tok p�.
Munken var trett av � sitte, hesten var trett av � g�.
Glade var de begge da de over Eikaberg i skumringen fikk byen i sikte.
Solen var nettopp g�tt ned bak �sene i vest, og fargene dvelte enn� i skylaget og la endog et lite gjenskinn over den m�dige G�ran og hans trofaste hest.
Han steg av, falt p� kne, og mens hesten fant seg noen karrige gresstr�, fant G�ran frem sin rosenkrans og mumlet sitt "Pater Noster".
Neste morgen var atter G�ran p� benene, for n� skulle han bringe krukken med det hellige vann til Sankta Margaretakirken oppe i Maridalen.
Som han red oppover leirbakkene mellom Aggers kirke og M�rrahaugen, snublet hesten og falt.
Krukken fant en sten og gikk i tu - og til munkens store skrekk var den snart t�mt.
Men - vannet rant ikke bort, det samlet seg i en fordypning.
Se - der piplet det frem en frisk ile fra grunnen.
Atter et j�rtegn fra Knud Lavards drap.
I mange, mange �r stanset pilgrimer og annet farende folk ved ilen.
Vannet hadde den samme helsebringene kraft som moderkilden i Danmark.
Det er vel ogs� overf�rt til andre valfartssteder nordover b�de til Hamar og Nidaros.
Ilen er ikke mer � finne.
Den skal v�re gjenmurt da bebyggelsen tok til for alvor.
Men selv om sagnet om Dominikanermunkens fromme pilgrimsreise neste er glemt, s� har dog navnet Ila overlevet og gitt distriktet og skolen sitt navn.
Og Ila-navnet vil sikkert leve videre i kommende tider.
Ved
Hans Borg
Overl�rer ved Ila skole 1941 - 1961
Ila skole blir bygd.
P� �stsiden av Akerselva var bebyggelsen kommet ved �rhundreskiftet, - spredt til � begynne med.
Familiene var barnerike, og barnetallet �kte raskt.
Rundt 1910 hadde Sagene, Foss og Gr�nerl�kka skoler fra 1500 til over 2000 elever.
P� den andre siden av Akerselva vokste ogs� befolkningen, og Boltel�kka skole ble raskt for liten.
Derfor ble det bestemt at det skulle bygges en ny skole p� l�kken foran Herman Foss gate.
Den 8. februar 1916 ble skolen offisielt tatt i bruk.
Skolen ble bygget for 50 effektive klasserom og 19 spesialrom.
Det var 2 gymnastikk-saler med bad og avkledningsrom, sl�ydrom, sangrom, skolekj�kken, h�ndarbeidsrom, tegnesaler, fysikkrom.
Videre var det kontor med forv�relse, l�rinne og l�rerv�relse, legerom og rom for tilsynsl�rinne.
Skolen ble tildelt 1273 elever i 43 klasser, hvorav ca. 300 fra Sagene, ca. 500 fra Gr�nerl�kka og resten elever fra eget distrikt.
I tillegg til dette ble tungh�rtskolen med 16 elever overf�rt fra Vaterland skole.
Ila skole hadde en god start fra 1916.
Skolens f�rste overl�rer, Andersen-H�ntorp var en god pedagog og dyktig administrator.
Med sin autoritet skapte han orden, arbeidsomhet, enhet og tradisjon.
Overl�rer E. Tr�tteberg overtok som overl�rer i 1929 og ledet skolen videre i samme �nd.
Da krigen kom i 1940 ble Ila skole beslaglagt av tyske tropper i tiden 9.-11. april.
I februar 1941 ble Hans Borg overflyttet fra Rusel�kka skole som Tr�ttebergs etterf�lger.
20 mars. 1941 ble overl�rer og 3 av skolens l�rere arrestert og sendt til Grini.
To av l�rerne slapp fri, men Borg og en l�rer ble sendt nordover.
Takket v�re et godt innarbeidet personale fortsatte arbeidet, - bare med enkelte avbrytelser fra "Myndighetenes" side.
Arbeidsforholdene var i disse �rene like vanskelige for de fleste Oslo-skolene.
Sommeren 1944 ble Ila frigitt av de tyske tropper, men rekvirert igjen av N.S. til innkvartering av evakuerte fra Finnmark.
9. mai 1945 ble skoleinspekt�r Dr. B. Ribskog og overl�rer Borg gjeninnsatt i sine stillinger.
Dagene som fulgte etter frigj�ringen var fulle av fest og glede, og elevene var lite motivert for hverdagens mange gj�rem�l.
F�rst i sommerferien begynte skolen � ryddes og ferdiggj�res, men ble langt fra ferdig.
S� da skole�ret begynte etter krigen, m�tte de fleste st� i klasserommene fordi det manglet pulter.
Nesten alt inventar og undervisningsmateriell var �delagt eller forsvunnet.
Dermed begynte en langsommelig prosess for � sette skolen i stand, det tok blant annet flere �r f�r klasserommene var forsynt med ordentlige pulter. De fleste skolene var jo h�rtatt under krigen, s� kravene var mange og store.
Under hele krigen var klassene spredt over hele byen, i menighetshus, hos private og lignende.
Det ble derfor en stor overgang � skulle dele skole og skoleg�rd med elever fra 53 klasser.
Det ble en travel tid.
Tilgangen p� l�rere var stoppet helt opp under krigen, s� skolene m�tte starte opp med l�rere med liten erfaring, og ofte uten formell utdannelse.
Alt som krigstiden hadde brutt ned skulle n� gjenopprettes og knyttes sammen med tiden f�r krigen.
Det var ikke lett.
Blant annet var det mye slagsm�l mellom elevene, men takket v�re betryggende inspeksjon lot sinnene seg lett dempe.
Ila skole hadde et godt musikk-korps som var stiftet i 1921 av l�rer Edv. Gunneng.
Han ledet korpset sammen med kartograf Sig. Bjerkelund og regimentsmusiker Karl Greaker som dirigent.
Trass i lokalvansker og andre problemer klarte de � holde liv i korpset under hele krigen.
Da freden kom �nsket de � trekke seg tilbake, og snart overtok foreldrene hele ledelsen.
I den f�rste del av skolens historie var det mest guttene som bemerket seg.
De brakte hjem en rekke vandreskjold og andre trofeer, og ble mottatt med hurrarop.
Guttene var selvf�lgelig meget stolte.
S� da skolen fikk sin flotte Ila-mars:"Flagget v�rt har vinket v�re gutter frem", var pikene ikke nevnt med et ord.
De sto bare spent og sang og ropte hurra for guttene.
Da krigen var forbi tok overl�reren opp arbeidet med � starte pikeorkester etter m�nster fra Bj�lsen skoles pikeorkester.
Dette var et vanskelig arbeid.
Kommunen ydet intet, s� foreldrene m�tte skaffe alt selv.
Det var jo mangel p� alt, selv om en hadde penger.
For ikke � mislykkes med prosjektet, gikk overl�reren i gang med � stifte en foreldreforening for hele skolen - "Ila skoles venner".
Den skulle v�re en st�tte-forening for orkestret, korpset og andre tiltak for elevene.
H�sten 1946 ble Ila skoles venner og Ila skoles pikeorkester stiftet.
Takket v�re et utrettelig arbeid for foreldrene vokste orkestret i kvantitet og kvalitet og kunne dra p� turn� til Moss og Horten.
Etter hvert vokste ogs� behovet for et skolekor, og i 1954 ble Ila skoles pikekor stiftet.
Skolens elevtall hadde lenge holdt seg p� 40 klasser.
Men fra 1930/31 til 1935/36 �kte elevtallet til 1500 elever i 55 klasser.
Etter de nye bestemmelsene om 1. l�rere ved skolene ble Gutorm R. Brekke ansatt som den f�rste 1. l�rer ved Ila skole i 1956/57.
Fra n� av begynner skolens elevtall � avta.
Det var derfor naturlig at skolen avga undervisningsrom til den h�yere skole.
I skole�ret 1958/59 var folkeskolens klassetall kommet ned i 39 klasser, og den h�yere skolen fikk plass til 4 realklasser.
I august 1961 tok overl�rer Hans Borg avskjed etter 20 �rs virke ved Ila skole.
Ser man tilbake p� skolens f�rste 50 �r finner man stadige forandringer, bevegelse og utvikling.
Elever og l�rere begynner og slutter, - hver til sin tid.
Men skolen st�r der, - tilsynelatende uforanderlig � se til.
Ruvende gr� og majestetisk, stod den der med tinder og t�rn og tok imot sm� og store som kom innom for � drikke av "Livets ile".
Slik ble legenden om den om den fromme munken G�rans hellige ile allikevel bevart og virkeliggjort i "ILA SKOLE".
Utdrag fra Ila skoles jubileumsberetning 1916 - 1966
