mange teorier rundt disse. I denne seksjonen, skal vi helt enkelt presentere instrumentene som de blir
laget og spilt idag, uten � begi oss utp� et langt foredrag om deres historie.
Sitar.
Sitaren er kanskje det best kjente av alle indiske instrumenter, og dens fremste eksponent i vesten
er Pandit Ravi Shankar. Selv om vestlige musikere ofte har brukt instrumentet kun som en "effekt"
i deres musikk, er det lett for den uinnvidde � overse instrumentets utrolige dybde, sensitivitet og bredde.
Sitarens lydrom best�r av et hult gresskar, som er dekket av en treplate foran. Halsen er skj�rt ut i
samme tre, som oftest "toon" tre(indisk mahogany), eller burmesisk teak. Sadler og broer lages av
bein eller horn, b�ndene av st�l, og stemmeskruene er ogs� av tre. Noen spillere fester en
tomba(resonerende kule) p� toppen av halsen. Sitaren er strenget med 1 hovedmelodistreng og et
varierende antall sympatetiske strenger. I tillegg til disse er to "chikari" strenger. Under disse
ligger det resonerende strenger, vanligvis rundt 11 i antall. Strengene sl�es an ved hjelp av en "misraf",
som er et plekter laget av wire som festes p� fingertuppen. Melodier spilles p� hovedstrengen, st�ttet
opp av de rytmiske chikaristrengene, mens de underliggende strengene resonerer til notene som blir
spilt. Disse resonerende strengene stemmes i skalaen til ragaen som spilles. De buede b�ndene
tillater ekstrem b�ying av strengene, en teknikk som heter "mir", og som er karakteristisk for sitarens lyd.
Surbahar
Surbaharen er i enkle trekk en bass-sitar. Den er st�rre enn sitaren, bruker tykkere strenger,
og stemmes lavere. Dette instrumentet brukes for det meste til alap
Sarod.
Saroden er noe mer sjelden enn sitaren, men har som sitaren en lang tradisjon. Den er beslektet med den afghanske "Rabab".
De fineste sarodene skj�res ut fra et enkelt stykke tre, og som med sitaren er dette mest toon eller teak.
Fingerbrettet er dekt av en st�lplate, og lydrommet av et geiteskinn. Broene skj�res ut i bein eller horn.
Det finnes forskjellige konfigurasjoner som brukes av forskjellige spillere; antall strenger varierer, og mange
har en "tomba" av messing festet p� toppen av halsen. Denne saroden har fire melodistrenger, to chikaristrenger
og tilsammen 19 resonerende strenger. Strengene sl�es an ved hjelp av en "jawa", som er et plekter
laget av kokosn�tt, bein, eller st�l. Instrumentet har ingen b�nd, noe som tillater lange glidninger mellom
toner, som er karakteristisk for saroden.
Mohanveena.
Mohanveena'en, som er oppkalt etter sin skaper Vishwa Mohan Bhatt, er en modifisert gitar. Ved � endre
strengeoppsettet har det blitt tilpasset indisk musikk. Det har fire melodistrenger, tre chikari og
tolv resonerende strenger. Mohanveena'en lages i mange tretyper, og stemmeskruer lages, som p�
vestlige gitarer, av metall. Instrumentet er faktisk en videreutvikling av et allerede eksisterende indisk
instrument som helt enkelt heter "gitar", denne er det samme som mohanveena'en, bortsett fra at det ikke har
resonerende strenger. Mohanveena'en legges i fanget, og spilles p� samme m�te som en steel gitar. Strengene
plukkes med fingerplektre, og tonen produseres med en liten jernstang. Instrumentet produserer en lyd som
ligger et sted mellom sitaren og saroden.
Tabla
Tabla er et trommesett som best�r av to trommer: en diskant og en bass. diskanttrommen, eller "dahina",
skj�res ut i tre, mens bassen(baya) lages i enten tre, metall eller leire. Geiteskinnene spennes over tromma
og festes med skinnremmer. P� trommeskinnene sitter det et lite, sort rundt lag som best�r av en blanding av
jernspon, mel, lim, ris og andre komponenter. Disse forbedrer tonen.
Tanpuri
Tanpurien er et droneinstrument som gir den alltid tilstedev�rende summingen i indisk musikk, og spilles kun
som akkompagnement til andre instrumenter. Den har fire strenger som plukkes i en gjentagende sekvens.
Tanpuriens funksjon er � vedlikeholde en jevn generasjon av kammertonen, noe som hjelper vokalister,
fiolinister, fl�ytister og andre instrumenter uten festede toner � holde seg i tone.