Isdronningen


født i nord du er av mor
vidunderlig tid er deg bid

gudinner og afroditer viker sete
når du fyller rommets gjete

varmen du skjuler strengt
glimtet skuler hete vrengt

et skjelv i lummer vogg
ditt åsyn kloroform i vindens logg

alt rundt deg paralyseres from
din temperatur gjør lysten krum

hærmenn kjemper for din skatt
veien opp er hard og glatt

dunsten av dine bredders dønninger
dveler ved dørken av dine brønninger

som kvinne skapt av marmorbrudd
i salte strømmers bølgeskudd!

ditt lynne som en arktisk storm
ditt sinn kneislet som polarisnorm

smelter først ved 61. breddegrad
i fossende massers jomfrubad

stupe jeg gjør fra høyeste kran
som født på ny i veltende vann

din fuktighet jeg ånder inn
hva skal jeg mer med sol og skinn

din sjel har endelig blitt min
den indre reise til seierstind

her fyrer jeg min salutt med krutt
isdronningens tributt jeg fikk til slutt

Odd Vidar Bakkejord