Hvor mye samhold trenger et samfunn?
Notater om en hysterisk debatt i Tyskland
Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 3.12.04
Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. - N� er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. - Dr�mmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg m�pte og skj�nte ingenting. S� startet jeg nettleseren og klikket meg inn p� tyske aviser. Etterhvert skj�nte jeg mer. Drapet p� filmmakeren i Holland har utl�st en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at n� er slutt p� toleransen. Og alle har begynt � bruke to nye ord: "ledende kultur" og "parallelsamfunn".
Det var en marokaner som drepte Van Gogh. Hva Tysklands dr�ye to millioner tyrkere har felles med marrokanere bortsett fra at de deler samme religion vet ikke jeg, men etter drapet har tyskerne rettet oppmerksomheten mot tyrkerne. Og betegnende nok var det var tyrkerne som s� seg n�dt til � arrangere en stor demonstrasjon i K�ln for � markere at de distanserer seg fra drapet.
Kanskje det var p� tide med denne oppmerksomheten fordi en har aldri interessert seg s�rlig for dem. Tyskerne, sa sosiolog Claus Leggewie i et radiointervju, har interessert seg for tyrkerne f�rst og fremst som arbeidskraft og ikke for deres levem�ter og religion. Tyrkerne - det er for tyskerne "Gastarbeiter" - gjestearbeidere. P� 60-tallet reiste fabrikksjefer personlig ned til Tyrkia for � hente dem som etterspurt arbeidskraft. En trodde tyrkerne ville forsvinne igjen etter noen �r - en naiv antakelse.
Parallelsamfunn og "Leitkultur"
For mange tyrkere er Tyskland blitt deres hjem - til tross for flere ti�r med �pen diskriminering. Mange av dem har fortsatt lite med tyskerne privat � gj�re og snakker etter 40 �r i landet bare gebrokken tysk. Tyskerne beskylder tyrkerne for � ha dannet "Parallelgesellschaften" - parallelsamfunn, for � isolere seg i ghettoer, der mennene undertrykker og sl�r konene sine, tvangsgifter d�trene og i moskeene dyrker hatet sitt mot de trol�se tyskerne.
Politikerne og lederskribenter raser mot tyrkerne, islam og parallsamfunn og krever at tyrkerne "skal integrere seg" og tilpasse seg noe som de kaller "Leitkultur" - "ledende kultur" - et tidligere mye utskjelt begrep som fikk en plutselig renessanse etter drapet.
Og s� hagler det skyts mot islam: Islam, hevdes det fra politikerhold, er ikke forenlig med demokrati og heller ikke med kristendommen, men en vestlig lisstil og vestlige verdier.
- De som bosetter seg her, m� akseptere og overta tysk leitkultur, tordnet flere politikere. Talsmenn fra CSU i Bayern - den konservative s�rtyske fristaten som motsatte seg integreringen i det tyske politiske systemet og nyter en autonom status med selvstendige partier - ville til og med kutte sosialhjelpen til innvandrere som ikke er villige til � integrere seg og akseptere denne leitkulturen.
Det finnes nok grunner til � hisse seg opp over debatten og avfeie argumenter som typisk kunnskapsl�s vr�vl. En kan ha inntrykk av at mange hadde ventet p� en anledning som drapet. Folk satt i startgropene med forh�ndsskrevne copy & paste argumenter. Og mange hoppet p� anti-islam b�lgen.
Tyrkere isolerer seg
Men det interessante er at mange som ellers ser positiv p� innvandring, har begynt � tvile og snakker �pent om problemene.
- Kanskje vi tyskere er dr�mmere som ikke ser probleme i omgang med fremmede, innr�mmet antropologistudenter som egentlig ser seg selv som eksperter p� dette feltet overfor Utrop.
- Det er mye frustrasjon som har hopet seg opp i det siste - b�de hos tyskerne og hos tyrkerne - som n� kommer ut, sier den tyske radiojournalisten Philipp Pfäfflin til Utrop.
- En l�rer som underviser p� en kveldskole for voksne fortalte meg nylig at hun hver dag kommer frustert og oppgitt hjem. Tyrkerne er fullstendig uinteresserte og �delegger for de andre, mente hun. De opptrer i grupper og mobber andre. De er d�rlig i tysk og bes�ker ikke tyskkursene.
Pfäfflin nevner at det er en del tyrkerne som ikke er interessert i kontakt med tyskerne.
- I huset v�rt bor det en tyrkisk familie. Faren er leder i en islamsk forening og fordeler "opplysnings-brosjyrer", der det blant annet st�r at kvinnen m� underordne seg mannen. Jeg har flere ganger fors�kt � diskutere med ham, men han var ikke interessert. For meg er det det samme. Jeg vet at det fins mange tyrkere som er annerledes, men mange tyskere skiller ikke s� n�ye.
Han forteller at ogs� tyrkerne har begynt � kritisere sine landsmenn:
- Mange tyrkerne jeg intervjuet i det siste har bodd i Tyskland i 40 �r, er godt integrerte, de er aktive i mange lag og foreninger og har l�rt tysk p� eget initiativ. De kjefter p� landsmennene sine som har v�rt her like lenge, men ikke kan snakke tysk i det hele tatt. De kritiserer at imamene blir utdannet i Tyrkia og etter et par �r i Tyskland forsvinner igjen. De misliker at unge jenter blir hentet fra Tyrkia som brud noe som ytterligere forhinderer integreringen.
Hysteriske debatter
Tyrkernes manglende vilje til samhandling med tyskerne er bare en side av saken. Alle som har bodd lenge i et annet land vet at integrering er en toveis prosess. Hvis en ikke f�ler seg akseptert av majoritetssamfunnet eller til og med diskriminert, ikke f�r jobb etc, s� trekker en seg tilbake.
Hvis tyrkerne isolerer seg fullstendig i sine parallelsamfunn, s� har det en grunn. Men �rsakene til segregeringen blir ikke diskutert. Kansler Schr�der n�yer seg med et selvrettferdig krav om at innvandrerne "m� integrere seg" uten � sp�rre seg hva staten selv kan gj�re.
Heller ikke blir det debattert om det i det hele tatt er skadelig for samfunnet at det eksisterer parallelsamfunn. Eller under hvilke omstendigheter de kan v�re skadelige.
Hvor mye segregasjon t�ler et samfunn?
� v�re fremmed er krevende og mange er lettet n�r de finner mennesker med samme bakgrunn og samme morsm�l. Det gir trygghet. Egne landsmenn er faktisk en viktig ressurs for integreringsprosessen. Derfor fins det tyske foreninger i Norge, norske klubber i utlandet (som for eksempel av norske tannlegestudenter i Tyskland) eller derfor bosetter seg norske pensjonister i egne bydeler i Spania eller i USA.
S�: Hvor mye samhold trenger et samfunn? Hvor mye segregasjon t�ler det? Og g�r det an � leve b�de i ghettoen og i majoritetsverdenen samtidig? Hvor vanlig er det?
En kunne diskutere de allerede eksiterende parallelsamfunn. Den �konomiske og politiske eliten lever isolert i egne bydeler bak h�ye murer og sender barna p� privatskoler og internater langt borte fra folk flest. Ferdinand Mount, en tidligere medarbeider av Margaret Thatcher (som alts� ikke kan mistenkes for venstrevridd propaganda), sl�r i en ny bok fast at "Uppers" og "Downers" i England nesten har ingen kontakt med hverandre samtidig med at klasseskillene �ker. I Frankrike observerte sosiologen Eric Maurin det samme og kritiserer holdningen bare � fokusere p� innvandrerghettoene.
Leitkultur?
Og hva menes med denne "Leitkultur" som innvandrerne skal tilpasse seg til? At dette allerede tidligere mye utskjelte ord ble hentet fram igjen, sier litt om forholdene i Tyskland der tysk nasjonalisme og patriotisme er blitt stuerene. Problematisk er dette begrepet fordi det setter et absolutt skille mellom innvandrenes kultur og tyskernes kultur og ikke minst mellom kristendommen og islam.
Denne verdensforst�else gj�r menneskene blind for � se at jeg som tysk antropolog kan ha mer til felles med en antropolog fra Colombia enn med en tysk bondekone. Denne statiske verdensforst�elsen gj�r en blind for � se likhetene mellom religionene og gjensidige p�virkningene i historiens l�p. Teologen Oddbj�rn Leirvik sa nylig at moderate kristne og moderate muslimer har mer til felles enn moderate muslimer med fundamentalistiske muslimer. Det er en kjent sak at mange muslimer er medlemmer i KrF fordi partiet appellerer til verdier som troende muslimer kjenner seg igjen i. Polariseringen skjer ikke mellom religionene, mellom innad i den enkelte religionen.
Problemet er alts� ikke islam selv, men den �kende fundamentalismen - b�de i kristendommen og islam og ellers i politikken. Som Eberhard Seidel i avisa Tageszeitung p�peker, er det viktig � se disse fellestrekk mellom islamsk og kristen fundamentalisme, antisemitisme, nazisme og fascisme.
Og fundamentalisme er noe som har gode vekstmuligheter i et klima som er preget av omstillinger, usikkerhet i kj�lvannet av en almenn nedbygging av velferdsstaten.
Journalisten Philipp Pfäfflin sier til Utrop at de sosiale reformene i Tyskland er et viktig moment for � forst� innvandringsdebatten:
- Mange tyskere er forusikret p� grunn av mange kutt og den �kende arbeidsledigheten. De er glad n�r de ogs� kan rette pekefinneren p� andre.
:MENY:
Startside
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
Innvandrerdrap ryster tyskere (Den 21 �r gammel tyrkiske Semra U. ble torsdag knivstukket og drept av sin tidligere ektemann. Drapet oppr�rer tyskerne samtidig som islamdebatten setter sitt preg p� landet - Aftenposten, 28.11.04)
Helmut Schmidt f�r kritikk etter utspill (Integrasjon mellom forskjellige kulturer er i overskuelig fremtid ikke mulig i Tyskland. Slik ordlegger tidligere forbundskansler Helmut Schmidt seg, og h�ster storm blant innvandrere og i egne rekker - Aftenposten, 26.11.04)
For many Turks, Germany is home (International Herald Tribune, 4.10.04)
Muslimene - Europas nye j�der? Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, UiO, 2.12.04)
Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst)
www.leitkultur.de (Nettsted med artikler om Leitkultur-debatten, p� tysk)
Anpassung an eine "europäische Leitkultur"? (Um den rechten, ausländerfeindlichen Kräften Wähler abspenstig zu machen, werden von Politikern just zur anstehenden europäischen Integration Nationalismus, Patriotismus, christliches Erbe und Reduzierung der Immigration - Florian Rötzer, Telepolis, 21.11.2004)
Entgrenztes Entsetzen (Seit langem ist nicht mehr so viel Unsinn über die multikulturelle Gesellschaft veröffentlicht worden wie in diesen Tagen im öffentlich-rechtlichen Fernsehen und den Qualitätszeitungen - Eberhard Seidel, taz, 16.11.04)
Parallelgesellschaften und Anti-Islamismus (Parallelgesellschaften und Anti-Islamismus darf es in einer Demokratie nicht geben. Doch sie sind im Inbegriff, wieder zu entstehen - Y. Michael Bodemann, Sueddeutsche Zeitung, 20.11.04, kopi p� antropologi.info)
Mit der Geisterbahn durchs Fremdenland: Von �Parallelgesellschaften�, Bringschuld, Lust und Angst mit und in der Diaspora (Ethnologe Thomas Zitelmann, Neues Deutschland, 23.11.04)
CDU/CSU �ben sich in Patriotismus (Ein Eid auf das Grundgesetz, Abschaffung des Asylrechts und Therapien f�r Homosexuelle - Telepolis, 2.12.04)
Freiheit ist kein Kulturgut (Was beim aktuellen Geschwätz um "Leitkultur" und "die Grenzen der Toleranz" allzu gerne vergessen wird: Anpassung beruht auf Gegenseitigkeit - und das ist weniger bequem, als wir es uns vormachen - Christian Schneider, taz, 23.11.04)
Die "Gettoisierung" der europ�ischen Gesellschaften (Es gebe kaum Kommunikation zwischen den oberen und unteren Gesellschaftsschichten - Telepolis, 23.11.04)
Parallelgesellschaften machen Schily Sorge (Die Welt, 18.11.04)
Demo in Köln: Lang ersehntes Zeichen (Die demokratisch orientierten Muslime melden sich in Köln zu Wort. Endlich, finden vor allem deutsche Teilnehmer, taz, 22.11.04)
Der Oosterpark in Amsterdam ist immer für eine Geschichte gut (taz, 19.11.04)