utskriftsversjon


Nynazister i Norge - et foredrag og en essay

Sin egen verste fiende

Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant h�yreekstreme og nynazister. Det har alltid v�rt et lite milj� i Norge n�r en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. - Norske h�yreekstremister har alltid v�rt sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter i et foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.

Lunde er sosiolog og har forsket p� nazisme i 15 �r. For ham begynner nynazismens historie i Norge i 1978 og kan bli delt inn i tre deler:
  • 1978 ble Erich Blüchels Norsk Front grunnlagt, en voldelig gruppe som kjempet mot b�de innvandrere og j�der.
  • I 1987 s� Folkeaksjonen mot innvandring (FMI) dagens lys med Arne Myrdal som leder. Den rekrutterte f�rst og sm�kriminelle menn over 20 �r som angrep asylmottak og asyls�kere. I den tida ble ogs� Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse stiftet.
  • 1993-99 herjet militante nazister, flest ten�ringer fra �stlandet og S�rlandet.
Idag er milj�et nesten ikke-eksisterende. De fleste er fengslet, dessuten har det skjedd en klimaendring etter Holmlia-drapet p� Benjamin Hermansen den 26.januar 2001, mener Lunde. - Det var mye fyll og vold, nazistene har v�rt sin egen verste fiende. Det gjelder ogs� Vigrid. Lederen Tore Tvedt er blitt d�mt flere ganger. Dessuten var Vigrid-medlemmene odinister. - Det � hylle Odin er noe fjernt for folk flest og bidrar ikke til � verve nye medlemmer, mener Lunde. - Norske nazister er f� og de er d�rlig organisert og utgj�r ingen trussel mot det norske samfunnet. Den faren de utgj�r er den fare som oppst�r n�r de ut�ver vold mot enkeltpersoner, sl�r �rsrapporten for 2001 av Antirassistisk senter fast.

Milj�et best�r nesten utelukkende av (yngre) menn. Katrine Fangen har forsket om hvorfor folk blir nazister. Hun portretterer i Samtiden 1/2002 noen utvalgte nynazister. Hun fant mange likhetstrekk. Felles for de aller fleste nazister er at de hadde en marginalisert posisjon i n�rmilj�et, oppfattet seg som annerledes og ikke akseptert, var d�rlig i skolen, sm�kriminell, drakk tett og var aggressiv. I nazistmilj�et opplevde de respekt de ikke fikk p� andre m�ter, her fant de stil og verdier de f�lte seg hjemme med. Mange angrer at de ble del av milj�et og erfarer for sent at gevinstene ved � delta har store kostnader.

Lundes personlige handlingsplan mot rasisme ville se ut s�nn:
  • Ansett flere folk med flerkulturell bakgrunn i det offentlige
  • En lov mot etnisk diskriminering: Mange m�rkhudede f.eks. nektes adgang til diskoteker. Den nye loven som ble foresl�tt nylig og er p� h�ring n� ville s�rge for at skjenkebevillingen skulle inndras n�r en utested diskriminerer mennesker.
  • Kjennskap gir vennskap: Mer informasjon og kontakt om og med folk fra andre land.
Disse tiltak ville sikre at integrasjon er mulig. Integrasjon er nemlig en to-veis-prosess, understreker Lunde. Han tegnet et hus p� tavla. - D�ra m� v�re �pen for innvandrere, sier han. Det m� herske et klima der en f�ler seg velkommen. Etter 11.september opplever spesielt muslimer at d�ra er l�st, sa en tilh�rer. Han fortalte at han og venner ble kontrollert og mistenkt for alt mulig og at konsekvensen er at man trekker seg tilbake.

Lunde snakket f�rst og fremst om nynazister og lite om Fremskrittspartivelgere som utgj�r en tredjedel av alle nordmenn. Nordmenn kan heller betegnes som innvandrerfientlig enn som rasistisk. Og det er f�rst og fremst menn som ikke liker innvandrere.





Lorenz Khazaleh, 6.11.2002
:MENY:

startside

flyktninger og flerkulturelt samfunn - oversikt

skriv kommentar / gjestebok




:LES MER:
H�yreekstremisme i Norden (Henrik Lunde, antirasistisk-senter.no)

Utrop's temasider om rasisme og nazisme

Artikelsamling om rasisme og nynazisme av Antirasistisk senter


SOS-Rasisme


I felten hos nynazistar (Nynazistar m� m�tast med ansvarleggjering og ikkje demonisering, seier forskaren Katrine Fangen. I En bok om nynazister utdjupar ho emnet - Dag og Tid, 14.6.01)

�kt nazi-aktivitet (De h�yreekstreme milj�enes aktivitet er n� tilbake p� niv�et de var f�r drapet p� Benjamin Hermansen - Klassekampen, 24.6.04)/ se ogs� F�rste nazi-d�p p� Stiklestad (En verdalsgutt i 16-18-�rsalderen ble "d�pt" av Vigrid-leder Tore W. Tvedt ved Olavsst�tta p� Stiklestad - Tr�nder-Avisa, 21.6.04) / se ogs� Vigrid slo til igjen (Tr�nder-Avisa, 15.6.04)

Holdninger til innvandrere og innvandring 2003: Fremmedfrykt p� samme niv� (Fremmedfrykten �ker ikke i Norge � snarere tvert imot - Statistisk sentralbyr�, 4.12.03)

Antirasismens imageproblem (Det er p� tide � sp�rre om organisasjonene ikke trenger hjelp til fornyelse, Hong Pham i Dagsavisen, 3.7.03)

I �Brennpunkt� p� NRK tirsdag kveld snakket Jahr for f�rste gang ut om hvorfor han ble en del av det nynazistiske milj�et. (utrop, 6.11.02)

Tore W. Tvedt m� belage seg p� � bli den f�rste i Norge som soner fengselsdom for brudd p� rasismeparagrafen (Aftenposten, 6.11.02)

On A Neglected Aspect Of Western Racism (From the beginning of the 1870s to the end of the 1930s the exposition of so-called exotic peoples in zoological gardens attracted a huge public eager to be fascinated by the unfamiliar and the unknown, Kurt Jonassohn - Association of Genocide Scholars, migs.concordia.ca)


Hosted by www.Geocities.ws

1