Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant h�yreekstreme og nynazister. Det har alltid v�rt et lite milj� i Norge n�r en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. - Norske h�yreekstremister har alltid v�rt sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter i et foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.
Lunde er sosiolog og har forsket p� nazisme i 15 �r. For ham begynner nynazismens historie i Norge i 1978 og kan bli delt inn i tre deler:
1978 ble Erich Blüchels Norsk Front grunnlagt, en voldelig gruppe som kjempet mot b�de innvandrere og j�der.
I 1987 s� Folkeaksjonen mot innvandring (FMI) dagens lys med Arne Myrdal som leder. Den rekrutterte f�rst og sm�kriminelle menn over 20 �r som angrep asylmottak og asyls�kere. I den tida ble ogs� Fedrelandspartiet og Hvit Valgallianse stiftet.
1993-99 herjet militante nazister, flest ten�ringer fra �stlandet og S�rlandet.
Idag er milj�et nesten ikke-eksisterende. De fleste er fengslet, dessuten har det skjedd en klimaendring etter Holmlia-drapet p� Benjamin Hermansen den 26.januar 2001, mener Lunde. - Det var mye fyll og vold, nazistene har v�rt sin egen verste fiende. Det gjelder ogs� Vigrid. Lederen Tore Tvedt er blitt d�mt flere ganger. Dessuten var Vigrid-medlemmene odinister. - Det � hylle Odin er noe fjernt for folk flest og bidrar ikke til � verve nye medlemmer, mener Lunde. - Norske nazister er f� og de er d�rlig organisert og utgj�r ingen trussel mot det norske samfunnet. Den faren de utgj�r er den fare som oppst�r n�r de ut�ver vold mot enkeltpersoner, sl�r �rsrapporten for 2001 av Antirassistisk senter fast.
Milj�et best�r nesten utelukkende av (yngre) menn. Katrin Fangen har forsket om hvorfor folk blir nazister. Hun portretterer i Samtiden 1/2002 noen utvalgte nynazister. Hun fant mange likhetstrekk. Felles for de aller fleste nazister er at de hadde en marginalisert posisjon i n�rmilj�et, oppfattet seg som annerledes og ikke akseptert, var d�rlig i skolen, sm�kriminell, drakk tett og var aggressiv. I nazistmilj�et opplevde de respekt de ikke fikk p� andre m�ter, her fant de stil og verdier de f�lte seg hjemme med. Mange angrer at de ble del av milj�et og erfarer for sent at gevinstene ved � delta har store kostnader.
Lundes personlige handlingsplan mot rasisme ville se ut s�nn:
Ansett flere folk med flerkulturell bakgrunn i det offentlige
En lov mot etnisk diskriminering: Mange m�rkhudede f.eks. nektes adgang til diskoteker. Den nye loven som ble foresl�tt nylig og er p� h�ring n� ville s�rge for at skjenkebevillingen skulle inndras n�r en utested diskriminerer mennesker.
Kjennskap gir vennskap: Mer informasjon og kontakt om og med folk fra andre land.
Disse tiltak ville sikre at integrasjon er mulig. Integrasjon er nemlig en to-veis-prosess, understreker Lunde. Han tegnet et hus p� tavla. - D�ra m� v�re �pen for innvandrere, sier han. Det m� herske et klima der en f�ler seg velkommen. Etter 11.september opplever spesielt muslimer at d�ra er l�st, sa en tilh�rer. Han fortalte at han og venner ble kontrollert og mistenkt for alt mulig og at konsekvensen er at man trekker seg tilbake.
Lunde snakket f�rst og fremst om nynazister og lite om Fremskrittspartivelgere som utgj�r en tredjedel av alle nordmenn. Nordmenn kan heller betegnes som innvandrerfientlig enn som rasistisk. Og det er f�rst og fremst menn som ikke liker innvandrere.