- M� gjenvinne kontroll

En hindring er uvitenhet. Ansatte p� mottak og flyktningkontur, skriver hun, har ikke alltid nok kunnskap om og forst�else av psykiske plager. Flyktningen blir stemplet som "vanskelig" i stedet for hjelpetrengende. En annen hindring er det lite fleksible regelverket.

Hun og endel andre forskere nevner at noen flyktninger hevder at tiden i mottak har v�rt en av de t�ffeste periodene de har opplevd; � vente i usikkerhet p� svaret av asyls�knaden. Noen opplever livet p� mottaket og m�tet med byr�kratiet som n�rmest torturlignende. De fleste f�r ikke flyktningestatus og f�ler seg krenket over at deres kamp og lidelse ikke blir anerkjent. Torturofre som lever i eksil har ofte st�rst plager: Mareritt og gjenopplevelser, alvorlige s�vnforstyrrelser, kronisk angst og depresjon, aggresjonsproblemer, svikt i hukommelse og konsentrasjon, forandring i identitetsopplevelse, opplevelse av tomhet og meningsl�shet, mistillit til andre mennesker, kronisk p�vaktholdning. I tillegg kommer de fysiske plagene.

Solveig Dahl nevner et eksempel der en tidlig sykepleier og torturoffer s�kte om �konomisk st�tte for � g� p� kurs og ta tilleggseksamenen slik at han kunne bli godkjent sykepleier i Norge. P� sosialkontoret fikk han h�re at regelverket ikke gir anledning til sosialhjelp under utdanning. Han fikk r�d om � ta kvelds- og nattvakter i tillegg til fulldags studium. En sunn frisk norsk ungdom ville tatt et slikt svar med ro og funnet en l�sning, skriver Dahl. Men for denne mannen ble det et umenneskelig krav, saksbehandleren ble en umenneskelig torturist. Mannen br�t sammen og ble innlagt i psykiatrisk avdeling. Et annet torturoffer bryter sammen i den tungvinte prosessen i en familiegjenforeningssak.

Eksilsituasjonen inneb�rer tvang, man f�ler seg isolert, til dels umyndiggjort, en har liten p�virkningsmulighet over eget liv og framtid, er fratatt kontroll. Enkelte ganger fors�ker flyktninger � ta tilbake kontroll p� desperate m�ter, for eksempel ved � nekte � bo i de husene som er tiltenkt dem. Det kan v�re et uttrykk for fortvilelse over situasjonen.

Hva m� endres slik at flyktningene kan gjenvinne kontrollen? Marit Borchgrevink krever en kortere ventetid p� behandling av s�knader og en del tiltak som er allerde implementert i mange kommunale introduksjonsprogrammer (individuelt tilrettelagt undervisning og kvalifiseringsplaner etc). Dagens mottakssystem m� erstattes med et desentralisert system der flyktningene har vanlige egne boliger. I mottakene b�r det ansettes flere med barne-, helse- og/eller helsefaglig utdannelse. Og det b�r v�re bedre oppl�ring av mottaks- og helsepersonell og kommunalt ansatte om psykososiale faktorer. For � hjelpe folk til � f� bedre tilgang til egne helingsmekanismer, er det viktig � legge til rette for lek, kreativ utfoldelse og ritualer. Barn som er traumatiserte , trenger f�rst � fremst � gjenvinne lekeevnen. Det er viktig � kunne f�le en kontinuitet i livet, oppleve glede, fellesskap og aksept for deres kulturelle bakgrunn.

skriv kommentar / se gjesteboka

utskriftsversjon