En hindring er uvitenhet. Ansatte p� mottak og flyktningkontur, skriver
hun, har ikke alltid nok kunnskap om og forst�else av psykiske plager.
Flyktningen blir stemplet som "vanskelig" i stedet for hjelpetrengende. En
annen hindring er det lite fleksible regelverket.
Hun og endel andre forskere nevner at noen flyktninger hevder at tiden
i mottak har v�rt en av de t�ffeste periodene de har opplevd; � vente i
usikkerhet p� svaret av asyls�knaden. Noen opplever livet p� mottaket og
m�tet med byr�kratiet som n�rmest torturlignende. De fleste f�r ikke
flyktningestatus og f�ler seg krenket over at deres kamp og lidelse ikke
blir anerkjent. Torturofre som lever i eksil har ofte st�rst plager:
Mareritt og gjenopplevelser, alvorlige s�vnforstyrrelser, kronisk angst og
depresjon, aggresjonsproblemer, svikt i hukommelse og konsentrasjon,
forandring i identitetsopplevelse, opplevelse av tomhet og meningsl�shet,
mistillit til andre mennesker, kronisk p�vaktholdning. I tillegg kommer de
fysiske plagene.
Solveig
Dahl nevner et eksempel der en tidlig sykepleier og torturoffer s�kte
om �konomisk st�tte for � g� p� kurs og ta tilleggseksamenen slik at han
kunne bli godkjent sykepleier i Norge. P� sosialkontoret fikk han h�re at
regelverket ikke gir anledning til sosialhjelp under utdanning. Han fikk
r�d om � ta kvelds- og nattvakter i tillegg til fulldags studium. En sunn
frisk norsk ungdom ville tatt et slikt svar med ro og funnet en l�sning,
skriver Dahl. Men for denne mannen ble det et umenneskelig krav,
saksbehandleren ble en umenneskelig torturist. Mannen br�t sammen og ble
innlagt i psykiatrisk avdeling. Et annet torturoffer bryter sammen i den
tungvinte prosessen i en familiegjenforeningssak.
Eksilsituasjonen inneb�rer tvang, man f�ler seg isolert, til dels
umyndiggjort, en har liten p�virkningsmulighet over eget liv og framtid,
er fratatt kontroll. Enkelte ganger fors�ker flyktninger � ta tilbake
kontroll p� desperate m�ter, for eksempel ved � nekte � bo i de husene som
er tiltenkt dem. Det kan v�re et uttrykk for fortvilelse over
situasjonen.
Hva m� endres slik at flyktningene kan gjenvinne kontrollen? Marit
Borchgrevink krever en kortere ventetid p� behandling av s�knader og en
del tiltak som er allerde implementert i mange kommunale
introduksjonsprogrammer (individuelt tilrettelagt undervisning og
kvalifiseringsplaner etc). Dagens mottakssystem m� erstattes med et
desentralisert system der flyktningene har vanlige egne boliger. I
mottakene b�r det ansettes flere med barne-, helse- og/eller helsefaglig
utdannelse. Og det b�r v�re bedre oppl�ring av mottaks- og helsepersonell
og kommunalt ansatte om psykososiale faktorer. For � hjelpe folk til � f�
bedre tilgang til egne helingsmekanismer, er det viktig � legge til rette
for lek, kreativ utfoldelse og ritualer. Barn som er traumatiserte ,
trenger f�rst � fremst � gjenvinne lekeevnen. Det er viktig � kunne f�le
en kontinuitet i livet, oppleve glede, fellesskap og aksept for deres
kulturelle bakgrunn.
Lorenz Khazaleh
teksten er hentet fra http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/