Hjelper kosmopolitisme?
Hvordan kan vi forhindre diskriminering, religion- og kulturkamper, forebygge ambassade-brenning? Mye er blitt tenkt, sagt og skrevet. I det siste har en gammel ide f�tt mye oppmerksomhet innen akademia: Kosmopolitismen. I stedet for � oppdra folk til "norske verdier" burde vi heller utdannes til � bli verdensborgere. Et globalt fellesskapet m� dyrkes.
publisert i Utrop 5/2006
"To nordmenn savnet". Slike lyder vanligvis en av de f�rste meldinger om katastrofer i utlandet. For en kosmopolitisk avis ville d�de pakistanere ha en like h�y nyhetsverdi som d�de nordmenn. En kosmopolitisk avis ville dekke katastrofen ogs� uten norske turister til stede fordi den ville forutsette at nordmenn ogs� interesserer seg for hendelser utenfor sitt land.
"Norske forskere sl�r EU-kolleger", skyter Bladet forskning. "NTNU Trondheim b�r satse p� � n� verdenstoppen innenfor utvalgte fagomr�der", sa en professor nylig i artikkelserien "NTNU mot topp ti". For forsvarere av en kosmopolitisk forskningspolitikk ville det v�rt viktigst at det blir drevet god forskning - uansett hvor p� kloden. Forskningens m�l er � komme n�rmere sannheten og dette m�let oppn�s i globalt samarbeid og ikke ved at forskningsmilj�er konkurrerer mot hverandre.
En kosmopolitisk forskning ville anerkjenne andre former av kunnskapsproduksjon: Et kosmopolitisk universitet ville verdsette arbeidserfaring fra Universitetet i Kabul like mye som arbeidserfaring fra Troms�. Det ville ikke stenge verden ute ved � innf�re studiepenger for studenter fra land utenf�r E�S slik Sverige og Finnland har gjort.
- Religion er med hell blitt skilt fra staten. Det samme burde skje med nasjonen, mener Per Wirten, redakt�ren av det svenske tidsskriftet Arena.
- Svenskhet b�r bli en privatsak p� samme m�te som kristen tro er det i et sekul�rt samfunn. I stedet for det nasjonale m� demokratiet og menneskerettighetene v�re det som binder landet sammen. S� lenge etnisk svenskhet er verdinormen for inkludering og utestenging, kan vi ikke bli kvitt rasismen, skriver han.
Hvorfor er politikken og media s� fiksert p� det nasjonale? Hvorfor h�rer vi s� ofte at "det er typisk norsk � v�re god"? Peter Kemp fra Pedagogisk universitet i K�benhavn har nettopp publisert boka "Verdensborgeren som p�dagogisk ideal". I et intervju med Morgenbladet sier han at vi dannes til nasjonalister og h�yrepopulister allerede i skolen.
Skolen er nemlig sentral i � skape en nasjonal identitet. F� land har en like nasjonalistisk skoleideologi som Norge. I 1905 l�rte norske barn at tatere, "negere" og samer var lavtst�ende mennesker som m�tte l�res opp av nordmenn. Rasistiske beskrivelser av afrikanere forekom ogs� i etterkrigstiden. I en helt fersk bok ("Etnisk mangfold i skolen") dokumenterer pedagog Joron Pihl at mange minoritetsbarn behandles som mindre intelligente selv om de ikke egentlig har l�revansker.
- N�r skolen er s� vidt lukket og nasjonalistisk, er det ikke det minste underlig at Dansk Folkeparti raser oppover p� meningsm�lingene. Dannelse kan ikke bygges p� danske verdier alene, mener Peter Kemp.
Pedagogen er ingen motstander av "det danske". En m� faktisk f�rst f�le seg trygg p� sin egen bakgrunn for � kunne bidra noe til verdensborgerskapet: Det er ikke enten-eller, men b�de-og. Kosmopolitismen g�r heller ikke inn for � kutte ut undervisningen i norsk historie, men vil heller sette historien inn i et internasjonalt perspektiv - slik Knut Kjeldstadli gjorde i boka "Norsk innvandringshistorie".
- En kosmopolitt f�ler et moralsk og politisk ansvar for mennesker utover sin egne familie, vennekrets og nasjon, skriver Kwame Anthony Appiah, en av de mest innflytelsesrike tenkere innen kosmopolitismen. Men ikke ved � bombe andre land i frihetens navn: Kosmopolitten aksepterer at det fins mange variasjoner av det gode liv. Kosmopolitten g�r ogs� ut ifra at v�r kunnskap alltid er utilstrekkelig og stadig m� v�re gjenstand for revisjon. Ingen eier ikke sannheten. Den amerikanske "krigen mot terror" er derfor en trussel mot enhver form av kosmopolitisme: Murer blir reist, proganda om hvordan kulturer er i krig med hverandre blir spredt. Fundamentalister mener at det kun fins en riktig m�te � leve p�. Appiah betegner dem som anti-kosmopolitter.
Men er ikke det kosmopolitisme det samme som multikulturalisme? Kosmopolitismen er heller et alternativ. Der multikulturalismen tar utgangspunkt i det kollektive (kulturer), vektlegger kosmopolitismen det individuelle: Mennesker er blandingsprodukter som blir p�virket av inntrykk fra hele verden. Og der multikulturalismen legger vekt p� forskjellene, har kosmopolitismen �yne �pne for likhetene:
- Det er sl�ende hvor normale disse innvandrere i Sverige er. De fleste er del av arbeiderklassen, er sosialdemokrater, har jobb, hus og hund. Men det kommer sjeldent fram i studier, sa nylig antropolog Diana Mulinari ved Lunds universitet.
Kosmopolitisme h�res vakkert ut og kanskje litt livsfjern i disse tider med ambassadebrenning? Tvertimot. Kosmopolitisme er og har v�rt vanligere enn media og vitenskapslitteraturen kan gi inntrykk av. Media og politikere snakker om religionskriger og kulturkamp, men folk flest �nsker � leve i fred og fordragelighet. Kosmopolitisme er ikke noe elite- eller byfenomen heller. Dette er et viktig poeng i studiene om kosmopolitisme som ofte er inspirert av livet av flyktninger, arbeidsmigranter, statsl�se palestinere og jordl�se chiapas-indiane.
Under krigen i Eks-Jugoslavia var faktisk kosmopolitismen sterkest p� landet blant folk som aldri har bes�kt et universitet, fant Mary Kaldor fra London School of Economics ut. Ogs� andre forskere peker p� at konfliktene i Bosnia, Aceh, West Papua eller i Midt�sten oppsto etter at den folkelige kosmopolitismen ble overkj�rt fra makthaverne. Tidligere ble betegnelsen "kosmopolitt" av makthaverne brukt som skjellsord for j�der, anarkister og pasifister som nektet � anerkjenne n�dvendigheten av faste grenser mellom nasjonalstater.
N�, med internett og billigere flybilletter er det lettere � gj�re motstand mot nasjonalismen. Hele ungdomskulturen er blitt kosmopolitisk: HipHoppere fra Sveits m�ter hiphoppere fra Japan og Albania. Antropolog Viggo Vestel skildrer i doktoravhandlingen sin hvordan ungdommer h�ndterer kulturforskjeller ved � fokussere p� det de har felles. Til Riddu Riddu festivalen inviterer de samiske arrang�rene urbefolkninger fra Botsvana og Papua New Guinea. P� Verdens sosialforum kjemper nordmenn, indere og afrikanere i fellesskap for en mer demokratisk verden.
- � se lojalitet og identitet som noe som kun kan brukes i entall, er utdatert, konkluderer antropolog Cicilie Fagerlid i sin studie om kosmopolitiske britiskasiater i London:
- Det er p� tide � bli klar over at det ikke fins noe som "oss" og "de andre".
- Vi kan se verden som "alles krig mot alle", der menneskene avgir frihet i frykt for hverandre. Eller vi kan tenke som filosofen Immanuel Kant: Mennesker �nsker � leve fredelig sammen fordi fellesskapet er en berikelse. I s� fall, sier Peter Kemp, n�rmer vi oss allerede en id� om verdensborgerretten.
:MENY:
startside
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
antropologi.info sosialantropologi - side
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
For an Anthropology of Cosmopolitanism (antropologi.info, 7.3.06)
Du vide verden (Vi dannes til h�yrepopulister allerede i sm�skolen. Peter Kemp har heldigvis funnet en motgift: kosmopolitismen - Morgenbladet, 3.2.06)
Kosmopolitisme for en ny tidsalder (Stian Bromark i Ny Tid, 24.3.06)
Per Wirt�n sl�r ett slag f�r den kosmopolitiska principen (Ett kosmopolitiskt Sverige skulle l�mna svenskheten som sammanh�llande princip bakom sig - Sydsvenskan, 11.1.06)
'Cosmopolitanism': Finding a Moral Middle Ground (Enough Patriotism, Already Kwame Appiah's refreshing call to cosmopolitanism - The Reason, 23.1.06)
Kwame Anthony Appiah: The Case for a Contamination (The New York Times, 1.1.06) Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst)
Over 1700 d�de (Fire nordmenn befinner seg i de jordskjelvrammede omr�dene p� �ya Java, hvor over 1700 personer har mistet livet. I f�lge Eva Irene Tuft, ambassader�d ved Den norske ambassaden i Jakarta, skal alle de fire v�re i god behold - Aftenposten, 27.5.06)
startside
Innvandring og flerkulturelt samfunn - oversikt
antropologi.info sosialantropologi - side
skriv kommentar / gjestebok
:LES MER:
For an Anthropology of Cosmopolitanism (antropologi.info, 7.3.06)
Du vide verden (Vi dannes til h�yrepopulister allerede i sm�skolen. Peter Kemp har heldigvis funnet en motgift: kosmopolitismen - Morgenbladet, 3.2.06)
Kosmopolitisme for en ny tidsalder (Stian Bromark i Ny Tid, 24.3.06)
Per Wirt�n sl�r ett slag f�r den kosmopolitiska principen (Ett kosmopolitiskt Sverige skulle l�mna svenskheten som sammanh�llande princip bakom sig - Sydsvenskan, 11.1.06)
'Cosmopolitanism': Finding a Moral Middle Ground (Enough Patriotism, Already Kwame Appiah's refreshing call to cosmopolitanism - The Reason, 23.1.06)
Kwame Anthony Appiah: The Case for a Contamination (The New York Times, 1.1.06) Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst)
Over 1700 d�de (Fire nordmenn befinner seg i de jordskjelvrammede omr�dene p� �ya Java, hvor over 1700 personer har mistet livet. I f�lge Eva Irene Tuft, ambassader�d ved Den norske ambassaden i Jakarta, skal alle de fire v�re i god behold - Aftenposten, 27.5.06)