Tilbake til hovedsida
Innmed veggene våger krokusen seg fram. Ingen sensasjon etter i april lenger sør...Diktet om våren
Det er vår. Dette er neppe noen oppsiktsvekkende og langt mindre noen alarmerende nyhet for oss nordhelgelendinger.
Like fullt er det et faktum. Jeg hadde tenkt å leite fram ett av de vakre vårdiktene fra kulturskatten vår. «Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord», «Gjøk og sisik, trost og stær», «Jeg velger meg april», «Flaumen går, i Noreg er vår». Men bortsett fra den sistnevnte, passer de ikke så godt. Og gamle er de, alle sammen. Eldgamle, mens våren er ny.
Det følgende er plagiat, men allikevel:
Det er snart på tide at noen skriver Det Store Diktet Om Våren. Det skal handle om grillen som bråner fram i stueveggen. Vi skal skrive om hageslangene, om spyling og om gammaljuletreet som farer som en tumbleweed over gårdsplassen, mens frostskadd krokus sprenger seg fram innmed veggene.
Det skal handle om dugnaden i gata før 17. mai, og beskrive vaflene som blir båret på bordet den første gangen i hagen etter at snøen så noenlunde er dratt dit den kom fra.
Det Store Diktet Om Våren er ikke skrevet, men det skal handle om MC'en som kommer fram fra vinteropplaget sitt, om mopeder og mellomtunge og tunge MC'er skal det handle, som eierne kjører rundt og ser glade ut med, i sola, mens de virvler opp piggdekkstøvet fra en vinter som ser ut, jeg gjentar «ser ut» til å være historie.
Også tråsyklene skal ha sine eget vers, særlig verset om den første sykkelturen uten støttehjul.
Det nevnte poemet skal beskrive hvordan det er å kjøre snøscooter når fjellsnøen plutselig tar spranget fra skare til rein sørpe, og gjerne gjøre ei sammenlikning med hvordan den samme overgangen virker inn på sinnsstemninga til en snowboardkjører.
Og det skal, ikke obligatorisk, men om forfatteren er passe dristig og liberal, også handle om utsiktene til den første utepilsen og gleden ved å ta seg en karsk på verandaen i kveldssola. Alt dette skal det uskrevne stor-diktet om våren beskrive.
Men kom i hug at i fjor snødde toget inne på Saltfjellet 1. mai.
Tekst og foto: Torstein Finnbakk
Familie på sykkeltur.
Jan Ivar Hanssen spyler vinteren bort.
Snøen ligger ennå under huska på Langmoheia.
Grillen står i vårsolveggen og venter på varmere tider.
Gåsunger i Leirfallet.
