Bjørn Skjefstad er død

6. mars 2007 døde Bjørn Skjefstad.

 Det, tok så lang tid innen jeg fikk høre om hans kamp mot sjukdommen og hans ufattelig sørgelige bortgang.

Så smått har jeg forsonet meg med at det ikke blir flere hyggelige og interessant e-poster å få fra hans adresse, ingen inspirerte og inspirerende telefonsamtaler, slik det var – dessverre med svært ujevne mellomrom, opp gjennom åra.

Første gang jeg traff Bjørn, var i 1979, da han var amatørteaterinstruktør tilknytta Nordland Teater (NT). I forbindelse med et researchprosjekt besøkte vi en samefamilie på Lønsdal.  Seinere kom han tilbake til Mo som teatersjef. I den jobben fikk han en ufortjent ublid skjebne, og for ham som kunstner ble nok det engasjementet bare en parentes. Åra som fulgte viste til fulle at Bjørn burde ha fått fullført intensjonene sine om å fornye NT, men all etterpåklokskap skal jeg her la hvile. Sjøl om jeg som journalist var ganske pågående og skråsikker, også mot ham, den gang, viste det seg at Bjørn aldri tok det personlig. Dette var også en meget sterk egenskap hos mennesket Bjørn Skjefstad: Han hadde evnen til å skille person og sak.  Han var ikke bare multitalentfullt kreativ, men også klok, raus, blotta for sjølopptatthet, glad i og ekte interessert i andre mennesker, opptatt av at også andre skulle ”bjuda på” av sine talenter. Og om Bjørn Skjefstad kan man med rette si at han var grunnleggende snill. Han hadde en smittende lun humor og en latter som alltid lå på lur og som jeg aldri kommer til å glemme.

Siden kunne vi følge hans kunstneriske suksesser i Sverige med spenning. Jeg traff ham på midten av nittitallet ved Björkvattnet i Tärna, hvor han sammen med amatører satte opp et vakkert stykke om den sørsamiske pioneren Elsa Laula Renberg.

Sist vi snakket sammen, var da han hadde laga den sorgmuntre, vakre monologen "Liten och rädd", med utgangspunkt i sin vanskelige oppvekst i Velfjord. Det ble et intervju i lokalavisa i hans oppvekstkommune.  Dessverre fikk jeg aldri sett stykket på scenen, men leste de glitrende anmeldelsene i svenske aviser.
Så skulle det aldri bli slik, som vi snakka om fleire ganger, at han skulle komme besøk hit til røttene heimtraktene hans i Brønnøy for å sette opp sitt sjølbiografiske stykke der en gang.
Jeg lyser fred over hans minne. Vi glemmer deg aldri.

Bjørn Skjefstad i den sjølbiografiske monologen "Liten og redd". Foto: Jenny Lundberg, Arbetarbladet

 

Heim