Vi vil huske deg alltid
..... for at du gikk s� kjempefort uansett anledning og uansett alder,
med eller uten krykke,
og du var vanskelig � holde f�lge med selv om v�re ben etter hvert ble like lange som dine.
..... for at du laget middag, som var ferdig til vi kom hjem fra turer med pappa,
- gode og slitne
..... for at du laget til mangen en god middag til diverse anledninger sammen med familie og venner.
..... for at du engasjerte d�trene dine som assistenter ved ekstrajobben din p� skolen om sommeren, - det var hovedvask av pulter og annet utstyr. Dette var greit nok for oss.
..... for at du r�kte Monte Carlo og sluttet med det for ca. 30 �r siden.
..... for at du jobbet som servitrise p� bl. a. Sj�mannsklubben, Frascati og Pernille, - men det var f�rst n�r barna dine var blitt store.
..... for at du og pappa holdt �pent hus for b�de familie og venner, ogs� for venner av oss barna.
..... for at du og pappa innlosjerte n�re eller fjerne slektninger som kom til hovedstaden i anledning skolegang, jobbing, sykdomsbehandling m.m., og denne praksisen har du holdt vedlike helt til de senere �rene.
..... for at du stilte deg nesten uforbeholdent solidarisk p� dine barns side.
Ja, - vi kunne ramse opp mye mer. Du var nok en skikkelig h�nemor, du.
Det er enn� ikke g�tt opp for oss med full tyngde at du virkelig har forlatt oss og denne verden, - til dette har dagene siden du forlot oss v�rt altfor oppfylt av verdslige gj�rem�l.
Du har vel pr�vet � forberede oss p� hva som skulle komme, blant annet ved � fordele saker og ting, - og ogs� ved � snakke om hvordan du ville vi skulle ordne for deg etter at du forlot oss.
Vi har aldri villet h�re ordentlig p� dette, - den tid den sorg, - og det ville v�re lenge til den dagen kom, - det kom laaaaaangt inn i fremtiden, - det var vi sikre p�.
Du var ganske sprek, forholdene tatt i betraktning, b�de kroppslig og �ndelig, - helt til det siste.
Ogs� helt til det siste engasjerte du deg i alles ve og vel. Du tok alles byrder p� dine skuldre, - �nsket av hele ditt hjerte at DU kunne ordne opp i alle andres vanskeligheter.
Men - mamma, - en hver er sin egen lykkes smed.
Du snakket flere ganger om at du s� med gru p� at du kanskje en dag m�tte vaskes og stelles av andre, - at du i det hele tatt ble avhengig av andres hjelp.
Mamma,- vi er glad p� dine vegne for at du slapp et slikt avhengighetsforhold.
N� kan du bare slappe helt av, - vi skal nok klare oss, vi som er igjen her nede p� jorda.
N� �nsker vi deg bare at du m� f� hvile i fred, mamma.
Kj�rlige hilsner fra dine to d�tre, Reidun og Mona.
Lest opp i kirken av Mona
 |