Fremmede arter truer

Publisert 28. november 2002

I forrige uke sank tankskipet Prestige utenfor spania med 65000 tonn olje om bord. Strendene er tilgriset og myndighetene i Spania frykter en oljekatastrofe. Den største truselen mot livet langs kysten er likevel ikke forurensing, men introdusering av nye arter. Det biologiske mangfoldet i våre hav og elveområder står i fare for å endres totalt. I verste fall kan enkelte arter utslettes. Forskerne sliter med å få oversikt over problemet.

Straffen for å tukle med naturen kan være hard og uforutsigbar. Om våren invaderer millioner av krabber fra kina elva Elben ved Hamburg. Den kinesiske ullhåndskrabba er svært tilpasningsdyktig, den spiser alt den kommer og har få fiender. Derfor formerer den seg i enorme mengder og er nærmest umulig å bli kvitt. Krabben har kommet til Tyskland fra Kina med ballastvann. Rådgiver Ingrid Bysveen Mjølnerød i Direktoratet for Naturforvaltning sier at krabben har vært observert flere ganger i Glommavassdraget , men man vet ikke om den har etablert seg der. Hvis det har skjedd har vi et problem sier hun. Krabben graver lange ganger i elveleiet og skaper rasfare. I tillegg ødelegger den livsgrunnlaget for andre arter. Den kan gå på land og lever i saltvann og brakkvann.

Dødshummer og kongekrabbe

Amerikanske hummere er bevisst satt ut i Oslo fjorden. Naive forretningsideer får uante konsekvenser. Den norske hummeren kan ikke måle seg med amerikaneren som har større klør.

Inntrengeren kaster lett ut vår hummer fra hullet den bor i og som den er avhengig av for å overleve. I tillegg er amerikaneren smittebærer av sykdommen Gafgemi som den selv er immun mot og som vår hummer dør av. Men de langsiktige konsekvensene er verst sier forsker Gro Van der Meeren ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Sperm fra amerikaneren befrukter egg fra den norske. Den norske hannen blir steril, men vokser fortere og blir mer dominant. Dermed vinner den hunnens gunst og gir henne død sperm. Dette er en metode man i praksis bruker for å få ned en bestand som har blitt for stor. Den norske bestanden er liten nok allerede. Inntrengeren er en pest og en plage sier Gro Van der Meeren. En fisker i Farsund fikk en slik hummer i tegna i denne uka. Spørsmålet er nå om hummeren har spredd seg til Sørlandet.
Kongekrabba invaderer Nord Norge og man vet ikke hva slags virkninger den har på det biologiske mangfoldet. Det man vet er at den formerer seg veldig raskt og spiser alt den kommer over.

  Les hele artikkelen her: Schrödingers katt, 28.november 200

Gransker krabbenes matvaner

Publisert 31.01.2003

Havforskere skal til våren undersøke om kongekrabben beiter på lodderogn. Undersøkelsene blir satt igang etter press fra blant andre Fiskebåtrederns Forbund

Lodda er en svært viktig art i Barentshavet ved at den er mat for annen fisk og sjøfugl.
Dersom det er riktig at mye av lodderogna ender som mat for kongekrabben, kan hele den økologiske balansen være forrykket. Konsekvensene kan i så fall bli dramatiske, ikke minst for torskefisket, frykter fiskerne.

Havforsker Jan Sundet tror ikke dette er tilfelle. I løpet av våren håper forskerne å finne svar på spørsmålet om krabber og lodderogn en gang for alle.

Krabbet helt til Svalbard

Publisert 26.08.2003

Kongekrabber registrert for første gang ved Svalbard. Forskerne er overrasket over at krabben brer seg så fort.

Fra læreplanen i naturfag:

MÅL 2:Elevene skal tilegne seg kunnskap om noen sentrale økologiske prinsipper slik at de kan forstå og i noen grad vurdere globale og lokale miljøutfordringer. De skal forstå at mennesket biologisk sett er underlagt de samme naturlover som annet liv

2b*      kunne gjøre rede for hva næringskjeder og næringsnett er, for avhengighetsforhold i et økosystem, og for stofftransport og energistrøm i næringskjeder. De skal kjenne til hvilke praktiske virkninger dette kan tenkes å ha for matvaresituasjonen i verden og for opphoping av skadelige stoffer i næringskjedene

2e        kunne gjøre rede for vekst i populasjoner og for hvordan konkurranse og begrensede ressurser fører til tilpasning, biologisk mangfold og til at arter dør ut

Les tekstene over, les om næringsnett og næringskjeder(s.18-19) , biologisk mangfold (s.21-22) , tilpasninger (s.85-87) i læreboka før du svarer på oppgaven under. Husk også å lese læreplanmålene og sjekk om du kan gjøre rede for........når du har besvart oppgaven.

v     Hva er forskjellen på et næringsnett og en næringskjede?

v Hva betyr det at en art er tilpasningsdyktig?

v     Hva menes med biologisk mangfold.

v     Hvorfor er det så viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet?

v     Hvordan tror du de ”nye artene”  som omtales i teksten over vil påvirke økosystemet og det biologiske mangfoldet? Alle forslag må begrunnes med dine økologikunnskaper.

Vil du vite mer om kongekrabber? Siste saker: Gå til Shrödingers katt og skriv søkeordet kongekrabber.

Les også en artikkel om kongekrabben fra 1993 . og deretter en artikkel i dagbladet fra 2002