April 11.. 2003 next day's entry
previous day's entry

Å jeg som trodde våren hadde kommet!! I dag snør det! Heldigvis ikke så tett som man kunne frykte, men det er grått og kaldt. I dag er det påskeferien begynner og det betyr utfartsdag, køer og dessverre endel bilulykker. Daniel skal avgårde sammen med broren min ned på hytta, og da håper jeg han kjører pent. Modern og fadern skal også samme veien, da de åpnet hytta forrige helg.
Så det så!! deilig med litt barnefri..

Vi skal ingne steder i påsken. I helga gifter søskenbarnet mitt seg. Vi var egentlig bedt i kaffeselskap i den anledning, men vi har rett og slett ikke penger til det. Noe som er vanskelig for enkelte i min familie å forstå.
Jeg spurte min mor, som er den sterkeste kritikeren, om hun mente at det var viktigere å kjøpe bryllupsgave til ett par der begge er i jobb og har alt, enn å ha mat i kjøleskapet den siste uka før vi får nye penger...
Hun forsto fortsatt ikke poenget, og lurte på hvordan det var jeg hadde stilt meg...???!!! Akkurat som om hun ikke viste at jeg går på attføringstrygd, supplert med sosialstønad for å ha råd til husleien...I praksis blir det derfor slik at vi lever på kr. 6000,- pr. mnd. en sum som er regnet som "minimumseksistens" for en enslig forsørger med ett barn.

Nå er jo vi to voksne og ett barn, men problemet er at Emmanuel ikke har fått oppholdstillatelse ennå, og mottar dermed ikke ei krone fra norske myndigheter. Hadde han ikke giftet seg med meg og blitt boende på ett asylmottak, ville han mottat 2800,- til mat, men det gjør han altså ikke. Dette betyr at vi lever på under det regjeringen har bestemt at de fattigste i dette skal ha pr. snute. I tillegg betyr det at jeg skal forsørge mannen min fordi vi er gift, men han risikerer å bli sendt tilbake til Nigeria nettopp fordi jeg ikke har høy nok inntekt. Derfor er vi kjempefortvilet for tiden. Jeg bare MÅ finne meg en jobb!!! Gjør jeg ikke det, kan det bli katastrofalt for ekteskapet vårt...

Jeg blir så oppgitt! Noen ganger lurer jeg på hvor mange prøvelser man skal gjennom  i dette livet..det ser ut som vanskelighetene aldri skal ta slutt. Selv synes jeg at jeg har fått min kvote av problemer og vanskeligheter, men det ser ikke ut til at vår skaper er enig i dette! Jeg ber til Gud om at dette skal løse seg og at vi kan få leve ut vår kjærlighet til hverandre uten at vi skal oppleve noen adskillelser osv.

Grunnen til disse reglene er jo at regjeringen nesten automatisk mistenker at det ikke er kjærlighet som er tanken bak inngåelse av ekteskap, men derimot penger og mulighet til at den utenlandske parten skal få papirer til å bosette seg i Norge. Jeg oppfatter faktisk denne praksisen som helt på grensen til rasistisk da dette stort sett bare praktiseres for ikke-europeiske statsborgere...

Men problemet er at folk ikke vet... og ikke bryr de seg heller...før de selv eller noen av deres nærmeste blir berørt på en måte, men da er det for sent.....

Aina


Hosted by www.Geocities.ws

1