Tilbake til hovedsida

                                                           
                                             Þorlákur helgi sitt ikon, Dómkirkja Krist Konungs, Reykjavik .

23. desember:
Tollesmessedag med skate og mølja

Dagen til Þorlákur helgi Þórhallsson


Tollesmessedagen kaller eldre folk på Helgeland lille julaften, 23. desember. Opphavet til navnet på dagen har blant folk flest for lengst gått i glømmeboka. Og det er ikke til å undres over, for det dreier seg om en nøyaktig 800 år gammal tradisjon. Stadig eter vi fisk på Tollesmessedagen. Hos oss mølje eller lutefisk, på Island gjæra skate...

«Tolles» eller «Tollos» er ei forvanskning av navnet Thorlak, nærmere bestemt den islandske helgenen Thorlak helgi Thorhallsson. Kanskje kan Thorlak sies å være en slags krysning mellom Petter Dass og Olav den hellige. I alle fall ble han mektig populær. I tillegg til Island ble han dyrka på Færøyene, i Vest-Norge og i deler av Nord-Norge - blant anna på Helgeland.
I 1198 ble den islandske biskopen Thorlak (eg. Thorlakur) Thorhallsson utropt til helgen av Alltinget på Thingvellir. Thorlakur, som var død fem år tidligere, var allerede en myteomspunnet figur, som blant anna var sagt å ha gjort fleire undre.
En del av disse er omtalt i Jarteiknabok, Jærtegnsboka som ble lest opp på Thingvellir i 1199 og som kan leses den dag i dag, blant anna i en dansk oversettelse.
Thorlak sine undere var ofte ganske jordnære. Han ble populær blant de fattige, fordi han kunne løse akutte økonomiske kriser, sette gjær i øl - og oppvekke kyr fra de døde:
En gang var Thorlak på veg mellom Thykkvibær og Skalholt og møtte da ei enke som satt ved vegkanten og gråt.
Thorlak spør: «Hvorfor gråter du da, min kjære?»
«Jo», sukker kjerringa. «Jeg er ei fattig enke, men hadde ei ku som skulle fø mine barn. Nå ligger den død heime i fjøset, og jeg må gå «stafkarls stig» ». («Stafkarl» = stakkar, eg. tigger med stav).
«Gå du heim,» sier Thorlak bestemt, «og se om ikke kua lever.»
Og det viste seg at kua var ganske sprek heime fjøsen.
Å vekke ei ku opp fra de døde var sjølsagt et praktisk under blant bønder.

En gang var det på en gard at de fikk så dårlig gjær i ølstampen sin, forteller Jarteiknabok. Da tok man den gamle bispestaven til Thorlak og satte oppi brygget, og straks ble det god gjæring og få hadde smakt så godt et øl som dette.
Og ikke nok med det.Ved påkallelse av den salige Thorlak blir en blind sau seende. Ei døende ku blir frisk. En olm okse stanger i jente, men den blir plutselig from og snill. Ei ørn tar fugl og egg, men folk lykkes i å drepe den etter at de har bedt til Thorlak om hjelp. Ei øks noen har mista finnes igje. Ei fattig kone får hjelp til å slå i hjel en sel til seg og de sultne ungene sine. Ei kvinne som forbrenner føttene sine i ei varm kilde blir leget på rekordtid. Båter som er på rak segler mot vinden og blir reddet. Tørrhøy som kan bli tatt av flom blir reddet, takket være den avdøde biskopens forbønn hos Vårherre. Jarteiknabok er kanskje mer enn annet god informasjon om folks store og små problemer i hverdagens slit på 100-tallet.

En helgen som satte gjær i øl fikk sjølsagt en stor plass i folkehjertene her nord - også på Helgeland. Meir enn Helligolav later det til at Thorlakur - Tolles - har blitt oppfatta som fattigfolks ombudsmann i Himmerik. En annen grunn til populariteten er nok Thorlaks kamp mot storbøndene, høvdingene, om retten til å skalte og valte med kirker og kirkegods. Han hadde et klart mandat fra erkebiskop Eysteinn om å på kirka si vegne ta det økonomiske herredømmet over kirkeodset fra høvdingene, men han lyktes aldri heilt med sitt forsett. Likevel kan dette ha gjort ham til en helt blant småfolk.

På Færøyene skal Torlak i folketrua ha opptrådt sammen med den førkristne vetten Lussi Langnatt. Som en slags Svarteper, en «katt blant hermelinerne», fikk «Tolles før jul» en status som kan likne den moderne Santa Claus.
Men det skulle ta nesten 800 år før «Tollos» ble godkjent av paven i Roma. Det skjedde først i 1984. St. Thorlak ble opprinnelig tillagt to messedager, 20. juli (farlig nært Olsok 29. juli- ) og 23. desember. I si tid var 20. juni en stor dag på Island, hvor arbeidsfolk fikk fri og gaver fra sine «herrer». Da samla islendingene seg på bestemte steder og festa, et gilde som ble kalt «Smalabusreid». På 1700-tallet ble 20. juni-feiringa avskaffa av kirka, av sedelighetsgrunner. Men «Thorlaksmessa Œa vetur» (Thorlaksmesse om vinteren) skulle fortsette å bli markert langt inn i protestantisk tid.
Det er sagt at den islandske kirka på 1100-tallet hadde et stort behov for en egen helgen. Pilegrimer fra store deler av Europa var forlengst begynt å valfarte til Olav Haraldssons hellige skrin i Trondheim, for å tilbe helgenen og få kurert sjukdommer og plager. Med å skape sin egen «Helligolav» håpa kanskje den islandske kirka på å demme opp for den åndelige «handelslekkasjen» til Norge.
Thorlak helgi Thorhallsson var født i 1133. En digresjon: det var Thorlak si søster som oppfostra Snorre Sturlasson.
Thorlak ble satt i skole hos en sønn av den berømte historikeren Sæmundur frodi, og bare 18 år gammal han ordinert til prest. Etterpå studerte han i Paris og Lincoln. Da han kom heim igjen, ble han abbed i et augustinerkloster i bygda Thykkvibær. Han grunnla også et nonnekloster. Fra 1178 og fram til sin død var han biskop på Skalholt, det viktigste bispesetet på Island, nær Thingvellir. Som biskop jobba Thorlakur hardt for å reformere kirka. Det er sagt at han var spesielt iherdig til å bekjempe skjørlevnet og fråtseri.
Kanskje er det derfor islendingene spiser gjæra skate, kæist skata, på Tollesmessedagen, Lille julaften? Og kanskje er det en rest av den gamle helgenkultusen at man på Helgeland tradisjonelt spiste fisk nettopp på Tollesmessedagen?
Skatespisinga er opprinnelig en kysttradisjon på Island.
- 23. desember feires fremdeles på Island, sier min kollega, journalist Gisli Kristjansson.
- I dag forbinder folk flest denne dagen med dårlig og ekstremt intens lukt. Stanken stammer fra modnet skate, som bare nytes denne ene dagen i året. Modningsprosessen miner om rakfisk, men smaken er mye sterkere og lukta enda et hakk strammere. Som tilbehør bruker vi bare poteter og harskt sauefett.


Islendingene gjør klar skate i tonnevis til feiringa av
«Thorlaksmessa a vetur», Tollesmessedagen.


Det reknes som heilt normalt dersom erfarne skate-elskere må reise seg to-tre ganger under måltidet for å trekke pusten.
Nå for tida er det vanlig at folk blir invitert til skatemiddag hos en skate-kjenner. De fleste restauranter har også skate på menyen Lille julaften. Delvis minner denne tradisjonen om lutefisklagene i Norge, og dette er etter hvert blitt en ganske Harry manndomsprøve...
Det fineste av alt er å bli invitert til en Vestlands-kar. Da kommer det gjerne et titalls gjester, og festen blir velsigna med en skvett Svartadaudi (islandsk brennevin, basert på kvann).
Den opprinnelige ideen var nok at man skulle spise det dårligste av all dårlig mat før jula begynte, med all sin gode mat, sier Gisli.
Ellers var det vanlig på Island Thorlaksmessedagen å spise tørrfisk kokt i kraft fra hangikjøtt, røyka lammekjøtt - julemat som ble kokt på denne dagen. Tilsvarende var det vanlig på Helgeland å lage fiskemølje Tollesmessedagen, med kraft fra saurull-kokinga og flatbrød som tilbehør.
Torstein Finnbakk

Helbredet hest
«Det hendte videre at en mann fikk kastrert en ung og god hest som han hadde. men hesten fikk ei voldsom blødning og etterpå en veldig byll, og heile buken svulma opp på hesten, slik at den til sist ikke ville beite, og en mngde verk strømma ut, og det ble så stor hull at mann kunne stikke handa si inn i dem. Til sist gikk det betennelse i buken, og heile forhunden ved lemmet ble skåret av hesten, og man rekna ike med at den ville leve lenge. Etter det lova han som eide hesten at han skulle gi halvparten av den til salige biskop Thorlak, hvis den kom seg. Deretter førte han hesten bort, og det ble et voldsomt uvær. Men den salige biskop Thorlak tok seg så av hesten sin at den i løpet av fjorten dager ble fullstendig kurert, og forhuden var som på andre gjeldhester. Men han som hadde avlagt løftet sitt kjøpte siden om våren heile hesten tilbake, og oppfylte løftet sitt etter å ha rådført seg med biskop Paul; og folk takka Gud og den salige biskop Thorlak for dette jærtegnet.» (Fra Jarteiknabok)


700 kalvehuder kunne gå med til ei skinnbok. Thorlak helgi
Thorhallsson fikk si eiga saga opplest på Alltinget i 1199.


Se også:
ÞORLÁKSTÍÐIR OG ANDRE HÅNDSKRIFTER FRA SKÁLHOLT


Tilbake til hovedsida